@brittarnhild
Like utenfor Hallgrimskirka i Reykjavik ligger Einar Jónsson museum med en stor hage/park med flere av Jónssons skulpturer. Søndag morgen var jeg tidlig ute og rakk en vandring inne i hagen før adventsgudstjeneste og tenning av det første adventslyset i kirka.
En av statuene til Jónsson viser kong Heimir, visstnok en skandinavisk sagnkonge som var så redd for sikkerheten til fosterdatteren sin at han gjemte henne inne i en harpe, og reiste så rundt forkledd som en musiker. Et fattig ektepar dreper Heimir mens han sover, finner datteren og adopterer henne.
En ganske dramatisk historie, og hva i all verden har den å gjøre på en adventsblogg?
Nå er det jo heldigvis sånn med kunst at den kan tolkes av den som opplever den, og mens jeg stod der, med advent i hodet, begynte jeg å tenke på Musikeren over alle musikere, selve Skaperen av musikken. Ikke bare har han skapt oss, men det er han som har gitt oss musikken, og som spiller på hver enkelt av oss sånn at lyden får liv. Sånn at livet får lyd.
Musikeren er slett ikke en som gjemmer oss inne i harpen sin, snarere tvert imot,. Han vil at musikken skal lyde. Til glede for Han. Til glede os oss. Til glede for andre.
Mon tro hva som er mitt instrument denne adventstiden?
Mon tro hva som er min adventssang.
Gudstjenesten er et sted hvor vi får være med og synge i Skaperens kor. Men ikke bare gudstjenesten. Gud ønsker at musikken vår skal lyde hver dag. Der vi er.
I dur. I moll.
I fest. I glede. I sorg.
Pris Herren til lyre,
spill for ham på tistrenget harpe!
Syng en ny sang for ham,
spill vakkert og rop med jubel!
fra Salme 33
Recent Comments