@brittarnhild
En av lesetekstene i kirka i går var særdeles krevende, fra Jesaja 65, 17-19:
Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.
Ingen skal minnes de første ting,
ingen skal tenke på dem.
Gled og fryd dere til evig tid
over det som jeg skaper!
For se, jeg skaper Jerusalem om til fryd
og folket der til glede.
Jeg vil fryde meg over Jerusalem
og glede meg over mitt folk.
Aldri mer skal det høres
gråt eller klageskrik i byen.
Disse ordene bare dager etter Trumps utspill om å godkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, og med all uroen både i forkant og etterkant av dette........aldri mer skal det høres gråt eller klageskrik i byen.
Hvor er du Gud i alt det vanskelige som skjer? I all død og sorg og fortvilelse? Jeg satt i kirka og lyttet til teksten og kjente at den var i ferd med å dra meg ned. Ned i et stort, svart hull. Bilder på netthinnen av brenning av flagg og bilder av Trump, av steinkasting, av ro, av sinne, raseri.
Jeg kommer hjem, og leser teksten en gang til.
Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.
Ingen skal minnes de første ting,
ingen skal tenke på dem.
Gled og fryd dere til evig tid
over det som jeg skaper!
For se, jeg skaper Jerusalem om til fryd
og folket der til glede.
Jeg vil fryde meg over Jerusalem
og glede meg over mitt folk.
Aldri mer skal det høres
gråt eller klageskrik i byen.
Så husker jeg at Trond Bakkevik ble intervjuet på nyhetene da Trumps innspill ble kjent. Han ble spurt om han var pessimist. Trond så opp på reporteren, smile og sa: "Nei, jeg tror på håpet!"
Den norske kirke har en egen håpskalender denne adventstiden. I dag åpnet jeg luke 11 og leser:
Den nasjonale koalisjonen av kristne organisasjoner i Palestina (NCCOP) sendte sist sommer et åpent brev til Kirkenes verdensråd og den økumeniske bevegelsen. I brevet heter det:
"I Palestina er situasjonen mer enn prekær. Dette kan være vår siste sjanse til å nå fram til rettferdig fred ved at den 50 år lange israelske okkupasjonen av landet vårt tar slutt. Som palestinske kristne fellesskap kan dette være vår siste mulighet til å opprettholde et kristent nærvær i landet der Jesus Kristus ble født"
I denne adventstiden understreker vi, som håpets folk, at vi aldri kommer til å gå inn i fortvilelsen. Vårt håp til den oppstandne er ikke svekket, men – brødre og søstre – vi trenger deres solidaritet, engasjement og medfølelse. Sammen kan vi snu utviklingen. Til slutt kan vi leve i fred med rettferdighet, - en fred alle folk ønsker seg; den Freden som engang ble annonsert i Betlehem.
Rifat Odeh Kassis har tidligere arbeidet i Det lutherske verdensforbund. Han er fra Beit Sahour, en palestinsk by øst for Betlehem.
Lenke til håpekalenderen finnner du her
Recent Comments