@brittarnhild
Til våren har vi planer om å legge inn strøm på hytta. 40 år med stearinlys og et solcellebatteri fra tidenes morgen som om vinteren kun gir noen få timer med et svakt oransje lys, vil da være historie. Vi fortsetter nok med vedfyring, men når vi kommer til ei kald hytte fredag kveld og jubler når gradestokken er over frysepunktet.....inne, kan vi i tillegg til å fyre i ovnen, skru på et par brytere, og det blir både lys og varme. Det er litt vemodig. Vi har siden hytta ble bygd i 1975 i grunnen klart oss helt utmerket med stearinlys, gassovn, og etter hvert både et lite solcellepanel og et propankjøleskap. Men selv om dette med strøm til våren i utgangspunktet var Terjes ide, og jeg var veldig nølende, ser jeg så absolutt fordelene......ikke minst her jeg sitter og anstrenger øynene for å se tastaturet i det svake oransje lyset, samtidig som jeg spekulerer på om jeg har nok batteri hele helga på både mobiltelefon, iPad og Mac. Og så skulle jeg så gjerne lest litt i boka jeg holder på med.
Jeg var i Afrika høsten 2013, langt inne på landsbygda i Etiopia i en liten by som heter Bodji. Vi bodde på en gammel misjonsstasjon der, jeg fikk senga til misjonær og jordmor Bodil Rettedal, nå pensjonist og bosatt i Norge. Vi bodde i luksus på misjonsstasjonen, i alle fall i forhold til alle de andre i Bodji, og hadde noen flotte dager, men strømmen var borte da vi var der, så da kvelden kom var det begrenset hva vi kunne gjøre av aktiviteter. Det var talglys i huset, men bare noen få. Vi tente alle den første kvelden og da de var brent ned var det ikke flere å finne i huset. Det var nok ikke før vi ble invitert på middag hjem til Jerito og hennes familie en kveld, og hele huset var opplyst av kun et talglys, at vi forstod at de lysene som var i huset da vi kom var tenkt å vare alle dagene, ikke sløses bort første kvelden.
Jeg har i grunnen begynt å glede meg til vi får innlagt strøm på hytta. Det er så mye mer vi kan gjøre da. Lese. Strikke. Jobbe med ulike prosjekt. Lade opp batterier, ja, ikke minst det, være sikker på at alle dingsene som går på batteri holder helga igjennom, for ikke å snakke om påska igjennom. Tenk alt vi skal få gjort når strømmen kommer og hytta har dagslys hele døgnet om vi vil.
Men............det er et men med det, er det ikke? Klarer vi å holde på de lange kveldene hvor de eneste lydene som bryter stillheten er knitringen i vedovnen og dryppingen fra kondensen i lokket på den digre emaljerte vannkjelen som alltid står på ovnen. Av og til reiser jeg meg for å sette et nytt stearinlys i staken når det forrige er nedbrent. Vi lytter til litt musikk på iPaden så lenge batteriet virker. Innimellom prater vi litt, eller vi bytter på å bruke hodelykta for å lese. Vi deler ei flaske vin. Vi sitter i stillheten. Og vi nyter det.
Vi legger oss tidlig. Og nyter det også.
I Bodji har de dette mørket kveld etter kveld etter kveld etter kveld. Da vi satt der og spise med det ene talglyset midt på bordet kjente jeg at jeg så gjerne skulle lyst opp huset. Ordnet med elekstrisitet, eller i alle fall noen pakker lange, flotte stearinlys. Men hadde kvelden blitt den samme da? Hadde vi likevel sittet der lenge etter at maten var spist opp og delt historier fra våre liv?
Mon tro om ikke disse lange, mørke kveldene gir oss noe som elektrisiteten kommer til å ta fra oss?
Det gjenstår å se.
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Denne refleksjonen skrev jeg i januar 2015. Vi har hatt strøm på hytta i mange år nå, og skjønner ikke hvordan vi klarte oss uten. Men når jeg i den mørke årstiden står tidlig opp, jeg er morgenfuglen i familien, velger jeg å sitte i mørket, kanskje med ett eller to talglys tent, og la dagen sakte komme meg i møte.
Æ e også veldig glad i mørket og drømmer litt om ei hytte uten strøm. Iallefall føler jeg ofte at tv tar for mye av oppmerksomheten i rommet. En ipad med youtube og en dokumentar eller to holder for meg. 😊 Men praktisk er det med elektrisk varme da. Gleder meg til å kunne dra på tur med hytta vår på hjul igjen, neste vinter håper jeg vi har webasto så den kan brukes på vinteren også.🚐
Posted by: Monica Ustad | 12/05/2021 at 04:36 AM