@brittarnhild
Det er lett å miste fokus i adventstiden. Det er så mye som skjer, både det vanlige livet, alle forberedelsene til høytiden som ligger foran og alt jeg vil ha med meg av koseting og opplevelser. Det er jo advent, det er jo snart jul.Og det kan vel umulig bli jul uten at det har luktet nybakte pepperkaker i huset, uten at jeg har vært på den konserten, det teaterstykket, funnet fram ditt og datt, pusset sølv, vasket bak kjøleskapet, ringt til den og den.......koselige ting hver for seg, men så er plutselig julestresset der.
Det er så lett å miste fokus i adventstiden.
Noen ganger tenker jeg at jeg burde funnet ei god, gammeldags tavle og skrevet denne setningen om igjen og om igjen. Det er så lett å miste fokus i adventstiden. Det er så lett å miste fokus i adventstiden, det er så.......
Så trenger jeg kanskje slett ikke det. Jeg fikk nemlig hjelp i går, av en tørr klematisblomst som hang ute ved drivhusveggen. Jeg var der ute med barnebarn som skulle prøve de nye skiene han nettopp har fått til bursdagen sin. En god søndags formiddag som både kunne vært brukt til kirkegang og til juleforberedelser. Men så ble det mye viktigere å ha fokus på de to barnebarna som var på overnattingsbesøk hos bestemor og bestefar. Og på den tørre klematisen som hang der så vakker.
Hvor legger jeg fokuset? Vil jo helst legge det i nuet, i her og nå, mennesker jeg møter, naturen rundt meg, stillhet og travelhet i skjønn forening.
::::::::::::::::::
En repost fra bloggen Britt Arnhilds adventskurv, i 2019.
Comments