Vandring mot Kristmesse

Kvelden før kalenderen starter

@brittarnhild

I morgen åpner adventskalenderen i Britt Arnhilds verden.
Her er hjørnet oppe i atelieret/strikkeloftet mitt hvor jeg sitter og spiller inn episodene.
Første episode er klar, både på norsk og engelsk.
Jeg gleder meg.

Advent på forskudd?

@brittarnhild

Neida, jula tar jeg ikke på forskudd, nesten ikke i hvert fall. Men advent er det noen ganger fristende å starte litt for tidlig. Vi har satt lys på et lite grantre bak huset i år, bak dit hvor jeg ser rett ut fra kjøkkenvinduet. Det er flere dager siden Terje satte opp lysene, og da ble fristelsen for stor, vi måtte bare slå de på. Akkurat samtidig som snøen kom, Vi kan jo kalle det mørketidslys, ble vi enige om, men jammen ble det adventstemning med en gang. Satte opp lysene inne i drivhuset samtidig, og drivhusadventstjerna. Kunne ikke akkurat kalle den en mørketidsstjerne, kunne vi vel? Men så er det det at jeg driver og skriver ei adventsfortelling om noen engler som jakter på den store stjerna, på selveste Betlehemstjerne, så dermed ble drivhusstjerna ei inspirasjonsstjerne :-)

Og så er det noen ting som bare må gjøres på forhånd, nemlig plante løker. I år har jeg svibler og amaryllis. Amaryllisene står nede i mørkt, kaldt rom i kjelleren enn så lenge, men skal snart få komme opp. Sviblene står ute i den kalde yttergangen , sammen med en helleborus, ei julerose, og sprer glede hver gang noen går ut eller inn.

Sjuarmet lysestake i vinduskarmen, adventstjerne i vinduet og adventsdekorasjon med fire lilla kubbelys var vi forresten absolutt ikke for tidlig ute med i år. Det kom på plass etter frokost i går, på selveste første søndag i advent. Da tente vi det første adventslyset under frokosten med lyset stående på tomt fat.......men nå er granbar og kongler og skjell og chili (ja, du leser riktig) på plass, og det store, runde fatet har hedersplass på spisebordet. I god tid før middagsgjestene kom i går.

 

Salmer og sanger mot jul

@brittarnhild

Første søndag i advent.
Noen ganger føles det som jeg gleder meg mer til advent enn til selve jula. Advent har alle forventningene i seg, all stillheten og roen, lysene som tennes ett for ett og skaper glede i mørketida. Advent har løftet om det som skal komme, om Han som skal komme, advent er muligheten til å lytte til advents- og julemusikk, ikke som bakgrunnsstøy på kjøpesentrene, men som toner og ord i ei varm stue, som sang alene eller sammen med venner, som fingre som trykker på de riktige tastene på pianoet og skaper noe vakkert.

Med ei mor som pianolærer og dyktig pianistinne som fortsatt spiller daglig i sitt nittiandre år, lærte jeg å spille piano allerede som lita jente. Slagene på tangentene, fingerferdighetene kom ikke lett for meg, men øvelse gjør mester, så da jeg gikk ut av gymnaset mestret jeg både Grieg og Debussy og Brahms og Peterson-Berger og mange flere. Vel, mestret og mestret.......jeg kunne i alle fall spille stykker av dem, tilnærmet feilfritt. 

Men så sluttet jeg mer eller mindre å spille. Noe jeg har angret på helt siden den gang, men det har alltid vært så mange unnskyldninger til å la være. Bortsett fra i adventstiden. Da finner jeg hvert år fram noteheftene med julesanger, og setter meg rett som det er ned og spiller litt. "Her kommer dine arme små" er mesterverket mitt, utrolig nok sitter den fortsatt i fingrene, til husbruk. Ellers går det mest på de helt enkle, kjente og kjære julesangene.

Det er første søndag i advent i dag, og jeg har vært nede i kjelleren og hentet julepianoheftene.
"Neimen, spiller du piano" utbrøt Terje, med glede i stemmen, da jeg satte meg ned etter frokost og spilte litt. Det ga inspirasjon til å fortsette å spille.