@brittarnhild
I Hamburg bodde det en gang en prest som her Johann Hinrich Wichern (1808 - 1881). Det var et år at vinteren kom svært tidlig til Hamburg. Først snødde det tett i mange dager, og så kom det en sprengkulde som trengte inn i hver en krok av husene i byen. En søndag i slutten av november skulle fader Johann som vanlig besøke barnehjemmet i menigheten sin. Den gamle presten visste at dagene til barna på barnehjemmet var lange og strevsomme, og ekstra ille var det nå i denne kulda. Fader Johann hadde gått i flere dager og lurt på hva han kunne gjøre for å muntre opp barna, og endelig fikk han en ide. Av kvister flettet han en stor krans. Han regnet ut at det var 28 dager igjen til jul, 4 søndager og 24 hverdager. I kransen festet han 28 lys, 4 hvite for søndagene og 24 røde for hverdagene. Hver dag fram til jul besøkte fader Johann barnehjemmet. Hver dag tente de et nytt lys, og presten fortalte barna om lyset som skulle komme til verden, ei natt i Betlehem, for lenge, lenge siden.
Dermed fikk vi den aller første adventskransen. Den kjære adventskransen som jeg ser fram til med glede hvert år når mørketiden har lagt seg over landet.
Det tidlig søndag morgen i en takleilighet i et gammelt hus i Reykjavik. Vertsfolket sover, ute er det stille. Her inne blir stillheten brutt av ei klokke som tikker. Det er enda en stund til adventsmessen i Hallgrimskirken. Jeg kjenner en sitrende forventning, og starter denne første adventssøndagen med å lese dagens bibelord tekst som jeg finner på bibel.no:
Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:
Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.
Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.
Comments