@brittarnhild
Adventstiden som bønnetid. Adventsfasten som en tid for bønn og stillhet.
I en liten landsby en times tid nord for London, ligger det et benediktinerkloster, Turvey Abbey. Klosteret har fire munker og ni nonner, en av nonnene er danskengelske Sr. Miriam. Sr. Miriam er kreativ, og i tillegg til at det er hun som har ansvaret for kjøkkenet på klosteret, lager hun ting av papir, perler, tråd, knapper, silkebånd, saks og lim. Mye av det hun lager selges i klosterets lille gavebutikk.
Jeg tilbringer noen dager hvert år i Turvey Abbey, og har etter hvert blitt godt kjent både med Sr. Miriam, Sr. Judith som er den av nonnene som har ansvar for de besøkende, bittelille Sr. Edith på rundt 80, som lager de mest fantastiske ikoner, Sr. Lucy og alle de andre. Sist jeg var på besøk stod Sr. Miriam og trippet, klar til å gi meg en god, varm velkomstklem, og en gave: ”Look Britt, I have something for you.” Og så drog hun meg med inn i den lille gavebutikken og plukket ned to små poser fra ei hylle. I den ene posen lå det ei lita bok med The Jesus Prayer, i den andre en slags rosenkrans, et lite kjede bestående av små treperler, med et bittelite kors i enden. ”Have you heard of the Jesus Prayer?” Sr. Miriam så forventningsfullt på meg. Jeg rakk å tenke på både rosenkrans og Kristuskrans og Birgittabønn, men jeg måtte til sist innrømme at Jesusbønnen, nei, den hadde jeg ikke hørt om, hvis det da ikke var Fadervår hun mente. Så kunne Sr. Miriam fortelle at The Jesus Prayer opprinnelig kom fra ortodoks tradisjon, og en må helt tilbake til ørkenfedrene på 400-tallet for å finne opprinnelsen.
(etter hvert som jeg har tenkt meg litt om husker jeg forresten at jeg har hørt om Jesusbønnen flere steder i pilegrimslitteratur jeg har lest)
Lord Jesus Christ, Son of God, have mercy on me, a sinner. Jesus Kristus, Guds Sønn, ha barmhjertighet med meg, en synder.
Be uavlatelig oppfordres vi til i Bibelen. Dette kan virke helt uoverkommelig. Men vent litt, kanskje kan nettopp Jesusbønnen være til hjelp? Allerede på 400-tallet instruerte den hellige Johannes av Cassidan sine munker til å velge seg et vers fra Bibelen og så memorere det i løpet av dagen. Dette utviklet seg etter hvert til Jesusbønnen.
Jesusbønnen består av to deler; den første uttrykker Jesu hellighet, den andre menneskers syndighet og behov for barmhjertighet. I vestlig tradisjon har synd med skyld å gjøre. I den østlige, den ortodokse, inneholder syndsbegrepet ikke så mye skyld som det som er sykt, det som trenger helbredelse. As we pray ”have mercy on me, a sinner” we acknowledge our nature, a nature that is in need of healing skriver Sr. Miriam i det lille heftet hun har laget om Jesusbønnen.
Vi erkjenner at vi har behov for helbredelse, for å bli helbredet. Vi kunne bedt – have mercy on us, sinners, en erkjennelse av et kollektivt ansvar. Vi har som mennesker et kollektivt ansvar, selvsagt har vi det. For de enorme forskjellene mellom fattig og rik på denne kloden vår, for overforbruket av ressurser, for skadene vi påfører naturen. Men om vi skal få gjort noe, skape forandring, er det viktig at hver enkelt av oss tar på oss ansvar. Jeg er ansvarlig. Du er ansvarlig.
Jesus Kristus, Guds Sønn, ha barmhjertighet med meg, en synder
Bildet over er fra skogen som omkranser Turvey Abbey. Litt av hovedbygningen vises i bakgrunnen.
Comments