Vandring gjennom året

Lillejulaften

@brittarnhild

Vi hadde barn og barnebarn her på solsnugrøt for et par dager siden. Et par av barnebarna syntes det var veldig rart at vi ikke hadde satt opp noe juletre enda. Men nei, vi tviholder på den gamle tradisjonen med å pynte juletreet på lillejulaften, eller noen ganger dagen før, på bittelille julaften. Men nå er det på plass, med lysene tent, og mens Terje er rundt med et av sine favorittapparat, støvsugeren, er jeg opptatt på kjøkkenet med å forberede kveldens fest.

I et par tiår nå har vi invitert slekt og venner til lutefisklag på lillejulaften, forskjellige gjester hver gang. De fleste nordmenn, men her har vi også hatt besøk både fra USA, Australia, New Zealand og Italia. Alle har spist lutefisk, eller i alle falt smakt på fisken. Så har vi alltid masse godt tilbehør, så alle blir mett.

Før fisken skal inn i ovnen skal den saltes godt og stå minst en time sånn at saltet får "satt" fiskekjøttet. Det var det virkelig behov for i dag, for jeg følte at de to fiskene som skal bli kveldens middag nesten bare fløt ut mellom fingrene mine. 

Jeg fikk litt "flashback" til da jeg skrev innledningen til det kapittelet i fasteboka mi som jeg har kalt "Matseddel for fastetiden" der jeg stod med lutefisk langt oppover armene:

.......(skrevet i 2007) mattradisjonene har forandret seg veldig de siste årene. Det er et stort utvalg hurtigmat i butikkene, mat som er lettvint og rask å varme opp, men som vi egentlig ikke har noe forhold til. Vi har ikke fått jord under neglene når vi har sådd tomatfrøene, eller blod på fingrene når vi har skåret opp lammekjøttet. Vi har ikke plukket små perlemorsfargede fiskeskjell av hendene etter å ha gjort opp fisken i sjøkanten, ja, i en hektisk hverdag har vi nesten glemt hvordan det er å trille ut rosinboller på kjøkkenbenken, og putte noen ekstra rosiner i munnen når ingen ser et"

Jeg stod ikke akkurat i sjøkanten og gjorde opp fisk da jeg skar opp og saltet lutefisken, men nærkontakt ble det.

Jeg stekte krumkaker i går, mor og mormors gamle oppskrift. I dag skal de smakes på for første gang i år, sammen med multekrem. Ja, vi tar jula litt på forskudd, men.......

 

Solsnuboller den mørkeste dagen

@brittarnhild

Mer typisk solsnubolle enn dette får du ikke, gjør du vel?
Det er blitt kvelden før vintersolverv, i skrivende stund er det knappe elleve timer til sola "snur". Vel, snur gjør det jo ikke. Jeg må sjekke wikipedia, og kopierer

I dagligtale sier man ofte at «sola snur» på hvert av disse tidspunktene (sommersolverv og vintersolverv). Det er feil, det er jordas rotasjon rundt sola og jordas helning som skaper perspektivet om vintersolverv og sommersolverv.

Symbolet på primstaven på vintersolverv er ei sol, og dermed måtte jeg bare bake solboller i dag. Grøt med smørøye er også typisk vintersolsnumat, så i morgen har vi invitert barn og barnebarn på risengrynsgrøt, med smørøye. Og solsnuboller til kaffen.

::::::::::::::::::::::

På solsnudagen på vinteren skulle man tradisjonelt ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og man skulle ikke bake. Heldigvis ble bollene mine bakt i dag, kvelden før, så i morgen blir det ikke baking.......tror jeg. Og juleølet vårt (mormors sitronøl) er ferdig brygget, det er nemlig også viktig å ha ferdig før sola snur.

 

Og bollene?
Vanlige hveteboller av "søt gjærdeig" med vaniljekrem i midten. Pyntet med gul melis.

 

Klar for en ny fastetid

@brittarnhild

Det er blåmandag i dag, en dag som ligger litt sånn inneklemt mellom de mer kjente fastelavnsøndag og feittirsdag. Hva er blåmandag egentlig, annet enn mandagen etter ei helg med altfor mye festing? I fasteboken min "40 dager - fra karneval til oppstandelse" skriver jeg:

Blåmandag har opprinnelig fått sitt navn etter et blått klede som prestene i den katolske kirke legger på alteret denne dagen. I den lutherske kirke er blått nesten helt borte som liturgisk farge; kanskje er det på tide at vi tar den fram igjen? Marimesse/Maria budskapsdag er jo også blå som den kappen Maria hadde. I alle fall kan vi bruke blåfargen i hjemmet denne dagen, før vi går over til fastetidens tradisjonelle fiolette farge.

Vi feiret både morsdag og fastelavnsøndag i går, med fastelavnsboller til kaffen. Så skal vi ta feittirsdagsmiddagen i dag, en dag for tidlig. Det er nemlig sånn i år at mannen min reiser til Oslo i morgen og blir borte resten av uka, og det er litt kjedelig å spise saltkjøtt og stappe alene, så dermed tjuvstarter vi litt.

 

Jeg kommer til å legge ut noen videoer på YouTube i fastetiden i år (på engelsk), og deler dem her på Vandring gjennom året.
Her kommer en fra karnevalsgudstjenesten i Kolstad kirke i går, og en om baking av fastelavnsboller:

 

 

 

 

 

Det er solsnu i dag og vi har amerikabesøk

@brittarnhild

 

Ikke lett å se sola snu når det bare regner, og regner og regner. Så har vi heller ingen sterke solsnutradisjoner her hos oss, her er det midtsommer den 23.juni, St.Hans som gjelder.......og da er det ventet enda mer regn. Men vi har amerikabesøk denne uka, og med Ardi har vi plutselig fått en ny solsnutradisjon.

Ardi har snakket om det i flere dager, at i dag, når sola står på sitt høyeste, ville hun dele med oss en solsnutradisjon de brukes hjemme hos henne. Etter middag var vi klar, vi ryddet av middagsbordet, og Ardi pakket ut "hemmeligheten" sin.

 

Weathergram, eller på nårsk værgram.

The Weathergram was invited by Lloyd Reynolds. Lloyd is considered to be the father of calligraphy on the West Coast, especially Oregon.
Lloyd´s idea for Weathergrams originally came from the Japanese tradition of attaching prayer slips to trees. Lloyd thought it would be nice to write a short verse (similar to a haiku) in calligraphy about some sudden insight. This thought, or insight, would then be left hanging outdoors between the equinox and the solstice, and the solstice and the equinox. This exposure to the elements would weather the verse (hence, Weathergrams) making it complete. The verse is often written on a strip cut from a brown paper bag with a piece of twine attached.

På mitt værgram valgte eg å skrive noen ord som står på et grafisk trykk jeg fikk av vertinnen min i Venezia da jeg bodde der i januar. Det var renoveringsarbeid på gang i palazzioet der jeg bodde, og dermed ble det av og til ganske mye bråk. Alessia og mannen hennes var ganske fortvilt på mine vegne, og flere dager fant jeg papirposer utenfor døre mi med vinflaskert og biskotti som takk for tålmidogheten. Og den aller siste dagen var det dessuten dette nydelige grafiske bladet som Alessia har laget.

"Weeds are flowers too, once you get to know them"

Her henger Terje opp værgrammet sitt, som handler om gleden av å våkne til fuglesang.

 Og her er Marta sitt.

Tanken er at værgrammene nå skal henge ute i vær og vind fram til høstjevndøgn. Da har naturen gjort dem om til små kunstverk.

 

Ikke lett å se sola snu når det bare regner, og regner og regner. Så har vi heller ingen sterke solsnutradisjoner her hos oss, her er det midtsommer den 23.juni, St.Hans som gjelder.......og da er det ventet enda mer regn. Men vi har amerikabesøk denne uka, og med Ardi har vi plutselig fått en ny solsnutradisjon.

Ardi har snakket om det i flere dager, at i dag, når sola står på sitt høyeste, ville hun dele med oss en solsnutradisjon de brukes hjemme hos henne. Etter middag var vi klar, vi ryddet av middagsbordet, og Ardi pakket ut "hemmeligheten" sin.

 

Weathergram, eller på nårsk værgram.

The Weathergram was invited by Lloyd Reynolds. Lloyd is considered to be the father of calligraphy on the West Coast, especially Oregon.
Lloyd´s idea for Weathergrams originally came from the Japanese tradition of attaching prayer slips to trees. Lloyd thought it would be nice to write a short verse (similar to a haiku) in calligraphy about some sudden insight. This thought, or insight, would then be left hanging outdoors between the equinox and the solstice, and the solstice and the equinox. This exposure to the elements would weather the verse (hence, Weathergrams) making it complete. The verse is often written on a strip cut from a brown paper bag with a piece of twine attached.

På mitt værgram valgte eg å skrive noen ord som står på et grafisk trykk jeg fikk av vertinnen min i Venezia da jeg bodde der i januar. Det var renoveringsarbeid på gang i palazzioet der jeg bodde, og dermed ble det av og til ganske mye bråk. Alessia og mannen hennes var ganske fortvilt på mine vegne, og flere dager fant jeg papirposer utenfor døre mi med vinflaskert og biskotti som takk for tålmidogheten. Og den aller siste dagen var det dessuten dette nydelige grafiske bladet som Alessia har laget.

"Weeds are flowers too, once you get to know them"

Her henger Terje opp værgrammet sitt, som handler om gleden av å våkne til fuglesang.

 Og her er Marta sitt.

Tanken er at værgrammene nå skal henge ute i vær og vind fram til høstjevndøgn. Da har naturen gjort dem om til små kunstverk.

Så kom det julbukk åt ein stakkar læll

@brittarnhild

Romjulen, disse sakte, gode dagene mellom jul og nyttår er over, men vi er da heldigvis fortsatt i juletiden. Treet står pyntet, vi spiser kakemenn og brune pinner til ettermiddagskaffen og snøen laver ned. Og jammen ringte det på døra i ettermiddag og utenfor stod det fire søte julebukker med vakre sangstemmer og et sangrepertoar med både norske og engelske julesanger. Heldigvis hadde jeg godt med julesjokolade som jeg kunne fylle i kurven deres :-)

 

Jeg har søkt opp det å gå julebukk på wikipedia, og må smile litt. Det er jo så mange nå for tiden som klager på den forferdelige halloween-skikken. La heller barna gå julebukk, hørte jeg mang en gang i høst. Men hør hva wikipedia sier:

Julebukk betegner også i folketradisjonen en person som kler seg ut, gjerne i en lodden fell og med bukkemaske, og tigger mat og drikke  i romjula, det vil si en person som følger tradisjonen med «å gå julebukk». Her er det bånd tilbake til gamle skikker kjent fra middelalderen, hvor oppfatningen om oskorsreia(på 1800-tallet romantisert til «Åsgårdsreien») fortalte om allslags skrømt ute nattestid, gjerne ledet av en skikkelse med horn.I senere århundre kledde folk seg ut i gamle klær, symboliserende de døde, ledet av en skikkelse ikledd bukkemaske og dyreskinn, og danset og bråkte gårdimellom i romjulen. Julebukken var blitt en skremmende, nærgående skikkelse, som ofte krevde mer enn litt godteri. Han dukket opp plutselig i selskapet, og selv om alle visste at det bare var en kjenning som hadde kledd seg ut med hode og horn, var det en truende skapning som skremte barna, og til og med «kunne gjøre fruentimmere med barn, uten at de visste det».

 

Litt koseligere med Alf Prøysens Romjulsdrøm da:

En skulle vøri fire år i romjul’n
og kjint ei jinte som var nesten fem,
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.
Og klokka skulle vara midt på dagen
og vægen skulle vara lett å gå,
og æille bikkjer skulle vara inne
og æille biler skulle bære stå.

Og hvis en møtte onger etter væga
som lo og sa dom ville vara med
da sku en hatt en bror i femte klassen
som rødde væg så folk fekk gå i fred.
Og bæssmorhuset skulle mæssom såvå
og bak gardina skulle ingen sjå –
før dom fekk stiltre seg på tå i gangen
og feste maska før dom knakke på.

Så sku dom klampe inn på tunge hæler
og kvinke julbokkmål «Godkvell, godkvell».
Og djupt i stolen sku a bæssmor svara:
«Så kom det julbokk åt en stakkar lell!»
En skulle vøri fire år i romjul’n
da julelysa brente dagen lang –
og væla var et hus med fire vegger,
der saligheta var et bæssmorfang.

Pepperkaker og barnehender

@brittarnhild

Pepperkakebaking og barnehender hører sammen. Jeg synes pepperkaker langt fra er de beste julekakene, de blir fort tørre og vi får liksom aldri spist med opp så rundt påsketider hender det rett som det er at Terje og jeg knasker en pepperkake hver til ettermiddagskaffen. Men så lange det er barnehender i nærheten hører det med til de kjære tradisjonene før jul å bake pepperkaker.

I fjor hadde vi Benjamin, Eiril og Linnea på besøk til å hjelpe oss. De har flyttet langt vekk fra Trondheim nå, men i år var Leander stor nok til å hjelpe til. Vel.......nesten stor nok da. I alle fall stor nok til å rive en bit av deigen og putte den i munnen. Og det smakte godt!

 

Men pepperkaker ble det. Kjevlet, stanset ut og stekt av oss voksne. Og pyntet blir de nok etter hvert også, av voksenhender. Oppskriften jeg bruker er forresten ikke en pepperkakeoppskrift i det hele tatt, men min kjære mormor Olgas oppskrift på sirupsnipper.

Den oppskriften er den aller første jeg skrev ned i julematdelen av "bake-oppskrifter, kokebok" som jeg startet som ung, uerfaren husmor i 1980. Terje liker forresten disse sirupsnipp-pepperkakene veldig godt. Så de årene jeg ikke har bakt med har han sørget for en boks eller to. Og sammen med Marta, gjerne et pepperkakehus med.

 

4. søndag i advent. Skittensøndag

@brittarnhild

Du skal holde hviledagen hellig, står det i et av budene. I alle fall var det denne ordlyden som gjaldt da jeg vokste opp på 60 og 70-talet. Dette "hellig" har opp gjennom historien gitt mange rare utslag, særlig i forhold til hva man kan, eller kanskje aller helst ikke kan gjøre på søndag, på hviledagen.

Da far var ungdom var det synd å delta på eller være tilskuer på et idrettsarrangement på en søndag. I min barndom, ja i noen miljø faktisk lenge etter at jeg var blitt voksen, var det ikke tillatt å strikke eller drive med annen type håndarbeid på søndager.

Helt fra jeg var liten har jeg elsket å ha strikkepinner og garn mellom hendene, og jeg har ikek tall på hvor mange gensere og kofter og andre plagg jeg har strikket. Som ung, hjemmeværende småbarnsmor i ei lita bygd i Valdres, langt, langt fra både besteforeldre og annen familie, betydde strikkingen utrolig mye for meg. Det var da jeg begynte å tegne egne mønstre, og en barnegenser kunne bli produsert i løpet av ei helg. Meningsfylt og tilfredsstillende. Det var bare et men! Hos svigernor og svigerfar og det miljøet de tilhørte, var det totalt uaktuelt å strikke på søndager. Hvor mange helligdagskvelder satt jeg ikke med hendene i fanget og lengtet meg syk etter strikketøyet som lå oppe på soverommet men som ikke kunne røres før neste dag.

Så gikk årene og tidene forendret seg. Jeg husker veldig godt den dagen jeg tok med meg strikketøyet ned i stua en søndagskveld hos svigermor og svigerfar etter at ungene var lagt, og faktisk lot pinnene klirre mens vi så på Dagsrevyen. Den neste søndagen jeg gjorde det samme var det okay.......så vidt jeg husker.

::::::::::::::::::::

Jeg er glad vi har hviledager som er annerledes, og ukerytmen med hverdag og helg passer meg utmerket. Søndag er kirkedag, og det er utrolig sjelden at vi gjør husarbeid på en søndag (strikking er IKKE husarbeid), men det er en søndag i året hvor det skal vaskes og støvsuges og bakes og stelles og ordnes på en søndag. Det er en søndag i året hvor det faktisk er gøy å vaske og støvsuge og bake og stelle og ordne på en søndag. Og det er i dag. I dag er den nemlig skittensøndag :-)

Store Norske Leksikon har en kort og grei forklaring på hva skittensøndag er:
Skittensøndag, i norsk folkelig tradisjon navn på siste søndag før jul. Navnet kommer trolig av at man ikke var så nøye på å holde søndag pga. juleforberedelsene.

 

Bildene i dag er fotografier fra midt på 80-tallet av Torgeir og Øystein med klær jeg designet og strikket til dem.