@brittarnhild
Målet med Vandring gjennom året er nettopp det, å kunne vandre gjennom årstider og merkedager og høytider og hverdager. Adventstiden og fastetiden hadde jeg blogget om tidligere, flere ganger, både på norsk og på engelsk, men å gjøre dette hele året var noe nytt, og egentlig ganske halsbrekkende. Jeg startet midt i november, har lagt ut et innlegg hver dag, noe som faktisk betyr at dette er innlegg nr 138. Tenk det :-)
Fastetiden har jeg som sagt blogget om tidligere, og dermed har jeg kunnet bruke mye jeg allerede har skrevet. Dermed har det også gått litt fort noen ganger. Faste- og påsketid kommer jo ikke til samme tid hvert år, og når jeg har gått tilbake og sett på hva jeg skrev om de ulike regnbueukene i fjor og de ikke har falt på samme tid i kalenderen som i år, har det glippet litt for meg. Dermed har jeg for eksempel ikke fått skrevet om Gjertrudsmessen, som feires 17.mars.
Det er forresten litt rot i boka mi, "40 dager - fra karneval til oppstandelse" også om Gjertrudsmesse. Se bare her, fra noe jeg la ut på Blåklokkeveien i fjor:
I dag har jeg rett og slett vært litt forvirret. Det startet med at jeg seint i går kveld kommenterte på facebooksiden "Primstav" som hadde lagt ut et innlegg om Gjertrudsmesse. Skråsikkert kommenterte jeg at neida, Gjertrudsmesse er slett ikke 17.mars men 7.mars. Jeg har nemlig skrevet bok om merkedager i fastetiden, så det vet jeg. Nåja, jeg skrev ikke akkurat så overlegent, men det var ikke langt fra at jeg tenkte sånn :-) Masse sjekking fram og tilbake i "kildene", men overalt hvor jeg lette kom jeg fram til at det var jeg som hadde feil ikke "Primstav". Hadde tenkt å skrive litt om dette her i dag, satte meg ved Macén og leita fram bloggposten for to år siden hvor jeg blogget om Gjertrudsmesse. Så ser jeg at jeg var forvirret over datoene der, de kom nemlig ikke helt i rekkefølge. Og dermed klokket det på plass i hodet mitt. Det er rett og slett en trykkfeil i boka. 7. mars skal ikke være 7.mars i det hele tatt, men 17.! Og dermed er mysteriet løst. Om det er jeg eller forlaget som har gjort feil aner jeg ikke, men det spiller jo helle ingen rolle :-)
Og når om boka kommer i nyopptrykk skal selvsagt denne feilen rettes opp.
Så hva skrev jeg så i bloggen i 2014? Her kommer det:
Merkedager i langfasten, og Gjertrudsmesse
Påskedag kommer søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Det betyr at den tidligst kan komme 22.mars, senest 25.april. Dette gjør at fastelavn og den stille uke kommer på ulike datoer hvert år.
Vi bruker i dag kalendere for å holde orden på dager, uker og måneder. Før kalendrene kom, ble det gjerne brukt primstaver. I mange norske hjem henger det fortsatt en primstav. Primstaven er en evigvarende kalender som viser ulike merkedager, de fleste fra det katolske kirkeåret.
Den norske primstaven er som regel laget i tre, og den har en vinterside og en sommerside. Vinterhalvåret begynner 14.oktober, og hver dag er markert med en strek. Den 14.april snus primstaven, og da starter sommerhalvåret. De spesielle merkedagene er markert med symboler. Noen primstaver er ganske avanserte kalendere som kan hjelpe oss til å beregne dato og ukedager for fullmåne et gitt år, og dermed kan man også finne ut når de bevegelige høytidene kommer. De fleste primstaver i imidlertid ganske enkle, og gir bare oversikt over de faste merkedagene.
I tidlig katolsk tid var det strenge påbud om å overholde høytidene. Allerede i Gulatingsloven var det lovfestet at det var prestens plikt å varsle menigheten om de ulike høytidsdagene. Han skar et kors i en budstikke som ble sendt rundt til alle gårdene. Dette var en tungvint måte å varsle på, og dermed ble primstaven utviklet.
Å bruke primstaven som en årskalender er en spennende måte å bli kjent med gamle skikker og værtegn, helgen- og merkedager på. Noen dager vet vi lite om, andre har sterke tradisjoner knyttet til seg.
::::::::::::::::::::::::::
I 40 dager fra karneval til oppstandelse kommer etter denne innledningen en rekke med merkedager. Ikke helt lett å lage denne rekken siden noen dager er bevegelige, andre knyttet til en bestemt dato. Og når jeg nå blar nøye gjennom for å finne ut hva jeg skal skrive om her i Blåklokkeveien i dag, ser jeg at det nok har gått litt i surr for meg. På side 36 skriver jeg om Gregusmesse som er 12.mars. Så blar jeg om til side 38, og der kommer Gjertrudsmesse som er på 7.mars. Ikke helt lett å holde tunga rett i munnen altså.
La oss nå ikke henge oss opp i det, men heller høre litt om Gjertrudsmessen.
Jenter med sneller i Laos (bilde er tatt under et besøk der i 2004)
Gjertrudsmesse
Gjertrud som har gitt navnet sitt til denne dagen, er Gertrude av Nivelles. Hun er skytshelgen for spinnerskene, og derfor er tegnet på primstaven ofte ei rokkesnelle. Gertrude tok seg av de syke, fattige og hjemløse, og er derfor også de hjemløses skytshelgen.
Legenden om Gjertrudsfuglen knyttes gjerne til denne dagen, en fortelling om hvordan det gikk med en som ikke tok seg særlig godt av de hjemløse
Gjertrudsfuglen
Det var en gang at Vårherre og St.Peter var ute på tur og kom til en liten stue i skogen. De gikk inn og hilste på kona som stod og bakte lefser. Både Vårherre og St.Peter var sultne etter turen og spurte om å få noe å spise. Kona svarte at det skulle det alltids bli en råd med - og tok et lite emne av deigen, som hun kjevlet utover. Mens hun kjevlet ble lefsa like stor som de andre lefsene hun hadde bakt. Da sa kona at den ble nok for stor til å gis bort. Så tok hun et enda mindre emne og kjevlet ut. Da hun oppdaget at den også ble like stor, fikk de det samme svaret; hun ville ikke gi dem en så stor lefse. Kona tok et bittelite emne og kjevlet det ut, men akkurat det samme skjedde, leiven ble stor og rant utover hele takke. Da sa kona til Vårherre og St.Peter at hun ikke ville gi dem noe mat, fordi lefsene ble altfor store til å kunne gis bort. Vårherre ble sint på kona som var så gjerrig, og sa: "Siden du ikke kan gi oss noe å spise, så skal du som straff bli forvandlet til en fugl som må lete etter maten mellom barken og veden på trærne. Du får heller ikke annet å drikke enn det vannet du får tak i når det regner!" Straks Vårherre hadde sagt det, ble kona forvandlet til en fugl. Hun flakset opp gjennom pipa og ble svart over det hele, unntatt en rød flekk øverst på hodet hvor hun fortsatt hadde den røde bakehetten sin. Gjertrudsfuglen pikker i trestammer for å finne mat mellom barken og veden, og får vann å drikke kun når det regner.
Et gammelt værtegn:
Det er ofte storm og uvær denne dagen. Er det derimot godt vær og du hører skrikene fra gjertrudsfuglen, vil det garantert bli dårlig vær.
:::::::::::::::::::
I fasteboka er det bilde av en svartspett, et bilde som IKO-forlaget har funnet via sine kanaler. Her i dag ser dere bilde av en flaggspett som er en fast gjest her i hagen vår på Huseby. 7.mars, altså på selve Gjertrudsdagen, gikk jeg over Domkirkeparken her i Trondheim. Da hørte jeg med ett flaggspettskrik, og så to flaggspetter hakke ivrig i et gammelt tre. Og værtegnet stemte. Inntil da hadde vi hatt måneder med blå himmel og sol her i Trøndelag, men så kom værskillet og nå er det gråvær og regn.........
Jeg googlet "gjertrudsfugl" i dag, og ser at det kan være både svartspett og flaggspett. Og i samme søk lærer jeg også at legenden, eller eventyret om Gjertrudsfuglen, finnes i Norske folkeeventyr av Asbjørnsen og Moe.
På 90-tallet var jeg diakon i Tiller menighet og ledet en ungdomsklubb for 13-15åringer. Et år hadde vi primstaven som tema. Mannen min snekret primstaver, vi kjøpte inn en brenner og ungene fikk brenne inn streker og symboler. Og så brukte vi deler av klubbkveldene til å bli kjent med merkedager, tradisjoner og årshjul. Jeg lagde en tykk perm med opplegget, og skulle nok gjerne hatt tid til å utvikle det videre til en hel bok :-) Som inspirasjon og informasjon brukte jeg Birger Sivertsens Mari Vassause. I dag leser jeg dessuten Mytekalenderen av Terje Nordby. Den kan du også følge på facebook.
::::::::::::::::::::::
I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO - Forlaget
(den er nå utsolgt, men om mange nok henvender seg til forlaget vil de kanskje trykke den opp igjen.......) I løpet av fastetiden blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet. Dessuten kommer jeg hver dag til å utfordre meg og deg til å gi en gave til Kirkens Nødhjelp og/eller andre.
:::::::::::::::::::::::
Diverse info til hvordan du kan gi til Kirkens Nødhjelp og til Himalpartner:
Giverinfo:
Send en SMS med kodeord GAVE til 2426. Da gir du 200 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid.Gi et valgfritt beløp med VIPPS eller MOBILEPAYtil 2426.
Du kan også gi på gavekonto 1594 22 87248
Du kan lese mer om fasteaksjonen her:
www.fasteaksjonen.no
Info om hvordan du kan gi til Himalpartner (kopiert fra hjemmesiden deres www.himalpartner.no
En gave til HimalPartner gir mennesker i Himalaya fremtid og håp.
Bankkonto 3000 15 47107 – Vipps: HIMALPARTNER (eller 15521)
SMS; HIMAL100 til 2160 (kr. 100) eller HIMAL150 til 2160 (kr. 150)
Givertelefon: 822 04 181 (kr. 200)
Recent Comments