Vandring gjennom året

Sankthans, jonsok, midtsommeraften

@brittarnhild

Sankthansaften, jonsok, midtsommer. Denne kvelden har mange navn. De to første kommer begge av at det er kvelden før døperen Johannes sin helgendag, som er 24.juni, den siste av at det er sånn omtrent i dag at sola snur. Nå snudde den jo allerede for et par dager siden da, men en eller annen gang fant man ut at man kunne slå sammen disse to merkedagene, og dermed ble det midtsommeraften den 23.juni her i Skandinavia.

En gammel midtsommertradisjon er å flette blomsterkranser, så jeg tok en tur opp i skogen bak huset for å plukke blomster. "Du må passe på å legge sju slag blomster under hodeputa di i natt", en eldre dame jeg møtte smilte til meg da hun så blomsterbuketten min. "Nei, disse skal bli til krans, jeg er godt gift og trenger slett ikke drømme om noen kommende ektemann" kunne jeg smile tilbake.

Vel tibake i hagen oppdaget jeg at jeg er fullstendig ute av trening når det gjelder å flette blomsterkranser. Men det ble da en litt rufsete krans til slutt, som nå ligger ute på hagebordet og drikker tordenværsregn.

 

.......ble han tatt opp til himmelen

@brittarnhild

 

Etter at Herren Jesus hadde talt med dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.
Mark 16, 19-20

 

Så rart det måtte være for disiplene at Jesus ble "tatt opp til himmelen". Ganske rart for oss også i grunnen. Han ble tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.

Hva betyr det egentlig? Jesus hadde vært synlig. Med ett var han ikke synlig lenger. Så gikk det noen dager og så kom Den hellige ånd. Nei, dette blir jo bare rarere og rarere. En slags gjemsel hvor Jesus plutselig ble borte. Eller kanskje en slags tampen brenner, hvor han sendte den brennende ånden for å fortelle at nå er vi i nærheten, nå finner vi han snart?

 

Ja, sånn må det være.

 

::::::::::::::::::::::::::::::::

Jeg løfter blikket og titter ut av vinduet som er dekket av regndråper. Det er vanskelig å se fuglekasse der ute. Men jeg vet at den er der. Det samme vet fluesnapperparet, men de har ikke et vindu fullt av regndråper som tåkelegger sikten for dem.

 

.......Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.

 

 Jeg ønsker deg en god Kristi Himmelfartsdag.

 

 

Lagre

Verdens trekkfugldag

@brittarnhild

Vet du at 10.mai er Verdens trekkfugldag?
Vel, jeg visste det ikke før jeg så et innlegg på facebook om det, lagt inn av Norsk ornitologisk forening.

Jeg markere dagen med å skrive litt om fuglekassa i hagen vår, og en vakker liten herremann som kom dit på visning i dag tidlig:

 

Vi har ei sånn fuglekasse med kamera, så vi kan sitte inne og følge med på TV-skjermen hva som skjer inne i kassa. Her i mars var det et blåmeispar som hadde det travelt. De fløy ut og inn, og i bunnen av kassa ble det etter hvert et teppe av gress og mose. Vi drog eter hvert til Italia, mannen min kom hjem ei uke før meg, og skrudde på TV-skjermen. Var det kommet unger mon tro?

Du kan tro han ble overrasket da han fant kassa tom. Helt tom! Ikke bare tom for fugler, men allt gresset og all mosen var fjernet. Det var rett og slett bare ei tom kasse der.

Vi aner ikke hva grunnen kan være.
Så drog vi på hytta i helga, og da vi kom hjem oppdagen vi at spikeren kassen var festet med hadde løsnet, og kassen hadde delvis falt med. Du verden så godt at det ikke var egg i den da! Hadde fuglene merket at den ikke var godt festet mon tro?

Terje var rask til å komme seg opp i treet og fikk festet fuglekassa bedre.

Og i dag tidlig kom det jammen en svart-hvit fluesnapper han og inspiserte kassa. Hunnen var der ikke, jeg har hørt at hannene vender tidligere tilbake fra varmere strøk sånn at hunnene kan komme til "ferdige hus" :-) OM akkurat det siste er helt sant vet jeg ikke, men jeg krysser i alle fall fingre og tær for at vi får leieboere som etablerer seg, legger egg og klekker ut unger.

Her fikk jeg tatt et bilde av TV-skjermen mens fuglen var der inne.

1.mai

@brittarnhild

Jeg er ingen motstander av 1.mai. Langt i fra. Men jeg har liksom ingen tradisjon med å gå i tog denne dagen. Så blir det heller til at jeg holder meg hjemme, og stuller litt i hagen. Åpner drivhuset for sesongen for eksempel. Og pakker ut Italiakofferten. Og inviterer barn, svigerbarn og barnebarn på middag.

 

Markusmesse

@brittarnhild

Jeg vandrer rundt i Venezia og oppdager at veldig mange av de jeg møter bærer på en rose. Jeg er invitert på lunsj til venner ute på Murano, glassblåserøya, og går innom en blomsterbutikk på veien ut dit. Jeg vil kjøpe med blomster til vertskapet. Blomsterbutikken er full av langstilkede røde roser, men jeg velger en orkidé og får den fint pakket inn i cellofan. Når jeg ankommer mine venner er det bara Barbara og jentene Linda og Irene som er hjemme, men Barbara forteller at Mauro, som har vært noen timer på jobb fra morgenen av, er på vei hjem nå.

En stund senere kommer han, og har med seg to vakre, langstilkede røde roser. En til meg og en til Barbara.

Imens har Barbara funnet fram en liten A5 ringperm hun har arvet etter sin far. Den er full av dikt faren hennes har skrevet, og også noen dikt og fortellinger skrevet av andre. Blant annet "La Leggenda Del Bo´colo", rosenknoppens dag. Jeg har ikke helt klart å finne ut hva dette egentlig handler om, og Barbara er ikke stødig nok i engelsk til å forklare meg hva det betyr, mend et har tydeligvis noe med Markusdagen å gjøre. Evangelisten Markus er helgen for Venezia, og siden det er Markusdagen i dag er det fridag og helligdag.

Mauro forteller at han har sendt jeg en forklaring om rosene på appen "whatsapp":

In the second half of the 9th century (864-881) Orso I Partecipaxio was Doge of Venice. His daughter Maria loved a handsome, young and courageous man but of humble family, and for this her father did not approve. The young man decided to go to battle against the Turks in order to redeem himself of his humble origins. STories about the courage and the heroic deeds of the youngs man came from everywhere. Unfortunately, after a battle in the wars against the moors in Spain, he was mortally wounded and fell into a rosebud that turned red with his blood. Before his death however, he found the stregth to grasp a rosebud from the bush and call a comrade in arms making him promise to deliver it to his beloved  Maria in a sign of love and fidelity, that not even death can break. The messenger,  faithful to the promise, came to Venice the day before SAt. Mark´s Day and delivered the bud to the noblewomanas an extreme message of young love. The next morning Maria Partecipaziowas found dead with the red rose bud resting on her chest. Since then, Venetian men give their loved one this flower as a sign of love.

 

Rosen står på bordet foran meg i leigheten min nå, Jeg fant ingen blomstervase her, men hadde heldigvis en vannflaske jeg kunne bruke.

 

.......as a sign of love.

Tusen takk Mauro!

 

 

 

Lagre

Langfredag

@brittarnhild

Keramikkrelieff av Andrea della Robbia som levde i Firenze i på 1400-tallet. Relieffet henger i La Verna i Toscana.

 

Palmesøndag

@brittarnhild

Jeg ferier Palmesøndag, Domenica delle Palme, i Firenze.

I ettermiddag drar jeg opp i fjellene, til retreatstedet Santa Maria a Ferrano. Vet ikke om jeg har internett-tilgang der, ei heller om det er tid for å blogge, så det er en mulighet for at jeg rett og slett kobler meg av ei uke.

Ønsker dere alle ei god påske.

 

 

Lagre

Trykkfeil og detektivarbeid og primstav og sånt

@brittarnhild

Målet med Vandring gjennom året er nettopp det, å kunne vandre gjennom årstider og merkedager og høytider og hverdager. Adventstiden og fastetiden hadde jeg blogget om tidligere, flere ganger, både på norsk og på engelsk, men å gjøre dette hele året var noe nytt, og egentlig ganske halsbrekkende. Jeg startet midt i november, har lagt ut et innlegg hver dag, noe som faktisk betyr at dette er innlegg nr 138. Tenk det :-)

Fastetiden har jeg som sagt blogget om tidligere, og dermed har jeg kunnet bruke mye jeg allerede har skrevet. Dermed har det også gått litt fort noen ganger. Faste- og påsketid kommer jo ikke til samme tid hvert år, og når jeg har gått tilbake og sett på hva jeg skrev om de ulike regnbueukene i fjor og de ikke har falt på samme tid i kalenderen som i år, har det glippet litt for meg. Dermed har jeg for eksempel ikke fått skrevet om Gjertrudsmessen, som feires 17.mars.

Det er forresten litt rot i boka mi, "40 dager - fra karneval til oppstandelse" også om Gjertrudsmesse. Se bare her, fra noe jeg la ut på Blåklokkeveien i fjor:

 

I dag har jeg rett og slett vært litt forvirret. Det startet med at jeg seint i går kveld kommenterte på facebooksiden "Primstav" som hadde lagt ut et innlegg om Gjertrudsmesse. Skråsikkert kommenterte jeg at neida, Gjertrudsmesse er slett ikke 17.mars men 7.mars. Jeg har nemlig skrevet bok om merkedager i fastetiden, så det vet jeg. Nåja, jeg skrev ikke akkurat så overlegent, men det var ikke langt fra at jeg tenkte sånn :-) Masse sjekking fram og tilbake i "kildene", men overalt hvor jeg lette kom jeg fram til at det var jeg som hadde feil ikke "Primstav". Hadde tenkt å skrive litt om dette her i dag, satte meg ved Macén og leita fram bloggposten for to år siden hvor jeg blogget om Gjertrudsmesse. Så ser jeg at jeg var forvirret over datoene der, de kom nemlig ikke helt i rekkefølge. Og dermed klokket det på plass i hodet mitt. Det er rett og slett en trykkfeil i boka. 7. mars skal ikke være 7.mars i det hele tatt, men 17.! Og dermed er mysteriet løst. Om det er jeg eller forlaget som har gjort feil aner jeg ikke, men det spiller jo helle ingen rolle :-)

Og når om boka kommer i nyopptrykk skal selvsagt denne feilen rettes opp.

 

Så hva skrev jeg så i bloggen i 2014? Her kommer det:

Merkedager i langfasten, og Gjertrudsmesse

 

Påskedag kommer søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Det betyr at den tidligst kan komme 22.mars, senest 25.april. Dette gjør at fastelavn og den stille uke kommer på ulike datoer hvert år.

Vi bruker i dag kalendere for å holde orden på dager, uker og måneder. Før kalendrene kom, ble det gjerne brukt primstaver. I mange norske hjem henger det fortsatt en primstav. Primstaven er en evigvarende kalender som viser ulike merkedager, de fleste fra det katolske kirkeåret.

Den norske primstaven er som regel laget i tre, og den har en vinterside og en sommerside. Vinterhalvåret begynner 14.oktober, og hver dag er markert med en strek. Den 14.april snus primstaven, og da starter sommerhalvåret. De spesielle merkedagene er markert med symboler. Noen primstaver er ganske avanserte kalendere som kan hjelpe oss til å beregne dato og ukedager for fullmåne et gitt år, og dermed kan man også finne ut når de bevegelige høytidene kommer. De fleste primstaver i imidlertid ganske enkle, og gir bare oversikt over de faste merkedagene.

I tidlig katolsk tid var det strenge påbud om å overholde høytidene. Allerede i Gulatingsloven var det lovfestet at det var prestens plikt å varsle menigheten om de ulike høytidsdagene. Han skar et kors i en budstikke som ble sendt rundt til alle gårdene. Dette var en tungvint måte å varsle på, og dermed ble primstaven utviklet.

Å bruke primstaven som en årskalender er en spennende måte å bli kjent med gamle skikker og værtegn, helgen- og merkedager på. Noen dager vet vi lite om, andre har sterke tradisjoner knyttet til seg.

::::::::::::::::::::::::::

I 40 dager fra karneval til oppstandelse kommer etter denne innledningen en rekke med merkedager. Ikke helt lett å lage denne rekken siden noen dager er bevegelige, andre knyttet til en bestemt dato. Og når jeg nå blar nøye gjennom for å finne ut hva jeg skal skrive om her i Blåklokkeveien i dag, ser jeg at det nok har gått litt i surr for meg. På side 36 skriver jeg om Gregusmesse som er 12.mars. Så blar jeg om til side 38, og der kommer Gjertrudsmesse som er på 7.mars. Ikke helt lett å holde tunga rett i munnen altså.

La oss nå ikke henge oss opp i det, men heller høre litt om Gjertrudsmessen.

Jenter med sneller i Laos (bilde er tatt under et besøk der i 2004)

Gjertrudsmesse

Gjertrud som har gitt navnet sitt til denne dagen, er Gertrude av Nivelles. Hun er skytshelgen for spinnerskene, og derfor er tegnet på primstaven ofte ei rokkesnelle. Gertrude tok seg av de syke, fattige og hjemløse, og er derfor også de hjemløses skytshelgen.

Legenden om Gjertrudsfuglen knyttes gjerne til denne dagen, en fortelling om hvordan det gikk med en som ikke tok seg særlig godt av de hjemløse

Gjertrudsfuglen

 

Det var en gang at Vårherre og St.Peter var ute på tur og kom til en liten stue i skogen. De gikk inn og hilste på kona som stod og bakte lefser. Både Vårherre og St.Peter var sultne etter turen og spurte om å få noe å spise. Kona svarte at det skulle det alltids bli en råd med - og tok et lite emne av deigen, som hun kjevlet utover. Mens hun kjevlet ble lefsa like stor som de andre lefsene hun hadde bakt. Da sa kona at den ble nok for stor til å gis bort. Så tok hun et enda mindre emne og kjevlet ut. Da hun oppdaget at den også ble like stor, fikk de det samme svaret; hun ville ikke gi dem en så stor lefse. Kona tok et bittelite emne og kjevlet det ut, men akkurat det samme skjedde, leiven ble stor og rant utover hele takke. Da sa kona til Vårherre og St.Peter at hun ikke ville gi dem noe mat, fordi lefsene ble altfor store til å kunne gis bort. Vårherre ble sint på kona som var så gjerrig, og sa: "Siden du ikke kan gi oss noe å spise, så skal du som straff bli forvandlet til en fugl som må lete etter maten mellom barken og veden på trærne. Du får heller ikke annet å drikke enn det vannet du får tak i når det regner!" Straks Vårherre hadde sagt det, ble kona forvandlet til en fugl. Hun flakset opp gjennom pipa og ble svart over det hele, unntatt en rød flekk øverst på hodet hvor hun fortsatt hadde den røde bakehetten sin. Gjertrudsfuglen pikker i trestammer for å finne mat mellom barken og veden, og får vann å drikke kun når det regner.

Et gammelt værtegn:
Det er ofte storm og uvær denne dagen. Er det derimot godt vær og du hører skrikene fra gjertrudsfuglen, vil det garantert bli dårlig vær.

:::::::::::::::::::

 I fasteboka er det bilde av en svartspett, et bilde som IKO-forlaget har funnet via sine kanaler. Her i dag ser dere bilde av en flaggspett som er en fast gjest her i hagen vår på Huseby. 7.mars, altså på selve Gjertrudsdagen, gikk jeg over Domkirkeparken her i Trondheim. Da hørte jeg med ett flaggspettskrik, og så to flaggspetter hakke ivrig i et gammelt tre. Og værtegnet stemte. Inntil da hadde vi hatt måneder med blå himmel og sol her i Trøndelag, men så kom værskillet og nå er det gråvær og regn.........

 

Jeg googlet "gjertrudsfugl" i dag, og ser at det kan være både svartspett og flaggspett. Og i samme søk lærer jeg også at legenden, eller eventyret om Gjertrudsfuglen, finnes i Norske folkeeventyr av Asbjørnsen og Moe.

På 90-tallet var jeg diakon i Tiller menighet og ledet en ungdomsklubb for 13-15åringer. Et år hadde vi primstaven som tema. Mannen min snekret primstaver, vi kjøpte inn en brenner og ungene fikk brenne inn streker og symboler. Og så brukte vi deler av klubbkveldene til å bli kjent med merkedager, tradisjoner og årshjul. Jeg lagde en tykk perm med opplegget, og skulle nok gjerne hatt tid til å utvikle det videre til en hel bok :-) Som inspirasjon og informasjon brukte jeg Birger Sivertsens Mari Vassause. I dag leser jeg dessuten Mytekalenderen av Terje Nordby. Den kan du også følge på facebook.

::::::::::::::::::::::

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO - Forlaget
(den er nå utsolgt, men om mange nok henvender seg til forlaget vil de kanskje trykke den opp igjen.......) I løpet av fastetiden blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet. Dessuten kommer jeg hver dag til å utfordre meg og deg til å gi en gave til Kirkens Nødhjelp og/eller andre.

 

:::::::::::::::::::::::

 

Diverse info til hvordan du kan gi til Kirkens Nødhjelp og til Himalpartner:

Giverinfo:

Send en SMS med kodeord GAVE til 2426. Da gir du 200 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid.Gi et valgfritt beløp med VIPPS eller MOBILEPAYtil 2426.

Du kan også gi på gavekonto 1594 22 87248

Du kan lese mer om fasteaksjonen her:
www.fasteaksjonen.no

Info om hvordan du kan gi til Himalpartner (kopiert fra hjemmesiden deres www.himalpartner.no

En gave til HimalPartner gir mennesker i Himalaya fremtid og håp.

Bankkonto 3000 15 47107  –  Vipps: HIMALPARTNER (eller 15521)

SMS; HIMAL100 til 2160 (kr. 100) eller HIMAL150 til 2160 (kr. 150)

Givertelefon: 822 04 181 (kr. 200)

Maria budskapsdag

@brittarnhild

I Norge ble dagen gjerne kalt vårfrumess, og navnet har nok blitt misforstått til å ha noe med våren å gjøre. Det heter for eksempel: "Så lenge bekken surrar før Marimesse, så lenge skal den teia etter."

Primstavmerket for Marimesse er en lilje eller en krone. Maria har gjennom århundrene vært et mye brukt motiv i kirkekunsten. Hun blir ofte malt ikledd en blå kappe over en rød kjortel, og med på bildene er ofte hvite liljer, Marialiljer.

Bildene som illustrerer dagens blogg er fra Chora-kirken i Istanbul. En serie mosaikker der er viet Anna, Marias mor. Jeg besøkte Chorakirken i august 2013 og ble så fasinert av mosaikkene og fortellingen at jeg dro rett hjem og startet å skrive Mariaevangeliet. Historien nedenfor er derfra.

 

Hun hadde ligget som vanlig og ventet på at søvnen skulle komme. Det var stjerneklart og hun prøvde å telle hvor mange stjerner hun kunne se gjennom gluggen i veggen. Maria lå gjerne slik om kveldene nå, telte stjerner og ventet på en søvn som ikke kom. Stjernetyderen i landsbyen hadde sagt at en ekstra stor, lysende stjerne var på vei, men ingen hadde enda sett den.  Så må hun ha sovnet likevel, for med ett var det lyst i rommet og en mann, eller var det en kvinne, i skinnende hvite klær stod i fotenden av sengen hennes. Maria kjente hjertet slå hardt og fort, men hun var ikke egentlig redd. Skikkelsen utstrålte en enorm kraft, men også en trygghet som gjorde at redsel var umulig. Mannen, ja, Maria var ganske sikker på at det må ha vært en mann, så på Maria. Lenge. Maria klarte ikke å slå øynene ned, eller å lukke dem, men stirret som forhekset tilbake. Så snakket mannen. Eller, var det det han gjorde? Maria så aldri at han beveget munnen, men dypt inn i hjerte hørte hun ordene. 

Frykt ikke Maria!
For du har funnet nåde hos Gud.
Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi han navnet Jesus.
Han skal være stor
og kalles Den Høyestes Sønn,
og Herren skal gi ham
hans far Davids trone.
Han skal være konge
over Jacobs hus til evig tid,
det skal ikke være ende
på hans kongedømme. 

Lenge, lenge lå Maria naglet fast til mannens øyne. Hun klarte ikke å si noe, men mannen må ha hørt spørsmålet hennes likevel. Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?

Nye ord, dype ord som fikk Marias hjerte til å skjelve, kom tilbake til henne.

 Den hellige ånd
skal komme over deg,
og Den høyestes kraft 
skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født
være hellig og kalles Guds Sønn.
og hør: Din slektning Elisabeth venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.

 Det gikk rundt i hodet til Maria. Lyset i rommet ble svakere og svakere og hun kjente søvnen komme krypende. Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt, mumlet hun. Så må hun ha sovnet. En dyp, drømmeløs søvn. Og neste morgen var hun nesten umulig å vekke. Mamma måtte til slutt dra henne opp av sengen, og Maria hadde sittet på sengekanten som i ørske mens minner fra natten kom tilbake. Minner fra natten. Hadde det skjedd, eller var det bare en drøm? Nei, det kunne ikke ha vært en drøm. Hun kjente en sitring langt nede i magen, og på lakenet var det antydning til blod enda det ikke var tiden hennes for å blø. 

:::::::::::::::::::::

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO - Forlaget
(den er nå utsolgt, men om mange nok henvender seg til forlaget vil de kanskje trykke den opp igjen.......) I løpet av fastetiden blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet. Dessuten kommer jeg hver dag til å utfordre meg og deg til å gi en gave til Kirkens Nødhjelp og/eller andre.

 

:::::::::::::::::::::::

 

Diverse info til hvordan du kan gi til Kirkens Nødhjelp og til Himalpartner:

Giverinfo:

Send en SMS med kodeord GAVE til 2426. Da gir du 200 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid.Gi et valgfritt beløp med VIPPS eller MOBILEPAYtil 2426.

Du kan også gi på gavekonto 1594 22 87248

Du kan lese mer om fasteaksjonen her:
www.fasteaksjonen.no

Info om hvordan du kan gi til Himalpartner (kopiert fra hjemmesiden deres www.himalpartner.no

En gave til HimalPartner gir mennesker i Himalaya fremtid og håp.

Bankkonto 3000 15 47107  –  Vipps: HIMALPARTNER (eller 15521)

SMS; HIMAL100 til 2160 (kr. 100) eller HIMAL150 til 2160 (kr. 150)

Givertelefon: 822 04 181 (kr. 200)

Den internasjonale kvinnedagen

@brittarnhild

Hong Kong

Det er den internasjonale kvinnedagen. Jeg har ingen tradisjon med å gå i tok denne dagen, og kjenner for min egen del at jeg på veldig mange måter er akkurat der jeg ønsker å være i livet, som kvinne, ektefelle, datter, søster, mor, bestemor, venninne, med de mulighetene det har gitt meg.

Nepal.

Men solidaritetsperspektivet ved den internasjonale kvinnedagen her jeg ingen rett til å lukke øynene for.

India.

Derfor har jeg samlet et knippe bilder av vakre, sterke kvinner jeg har møtt gjennom et liv på reise.

Laos.

Bildene la jeg ut på facebook både i fjor og i år, med følgende tekst:
Jeg ønsker alle kvinner til lykke med kvinnedagen. Først og fremst tenker jeg i dag på kvinner i land hvor de har mindre rettigheter enn oss her i Norge. Bildene viser kvinner jeg har møtt i Portugal, Ethiopia, Laos, Nepal, Hong Kong og India. Sterke kvinner. Minner som har funnet sin egen plass i mitt hjerte.

Ethiopia

Ønsker dere alle en god kvinnedag.

Portugal