Vandring gjennom året

Salat fra hagen

@brittarnhild

Vi skal feire en 60års dag på jobb i morgen. Vi feirer i lunsjen, og ved sånne anledninger tar vi med oss litt mat hver, og lager på den måten et fantastisk koldtbord. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne lage en salat med inspirasjon fra hagen, og det sa jeg selvsagt ikke nei til. Det er tidlig i vekstsesongen enda, og mye som har kommet kort. Jeg kjøpte derfor inn en isbargsalat og et par pakker cherrytomater, sånn for sikkerhetsskyld. Men da jeg gikk ut for å plukke skjønte jeg fort at her kunne det bli en salat med utelukkende det som vokser i hagen nå i slutten av mai. Med et bittelite unntak. Jeg ville så gjerne ha med geitrams, og da måtte jeg såvidt utenfor hagegjerdet.

  

  

  

  

  

  

  

  

  


Det var ganske kaldt og vått da jeg var ute og plukket nbå i kveld, så jeg fikk nok ikke med meg bilder av alt. Er usikker på om jeg har husket alt til lista også, men her er den:

geitrams
løvetann
rips, blomster og blader
ruccola
jordbærblomster
rød basilikum
grønn basilikum
estragon
salvie
rosmarin
gressløk
luftløk
løpstikke (selvsagt må jeg ha med løpstikke)
bjørnerot
grønnkål
oregano
ramsløk

ogsist, men ikke minst, skvallerkål

Salaten er blandet og står i kjøleskapet nå. I morgen blir den med på bussen til byen, og så er jeg spent på mottagelsen i lunsjen :-)

Og så passer det jo fantastisk bra at det i dag er International Day of Biological Diversity
Takk for infoen Stephen Barstow, The Crazy Salad Man.

 

Kom og smak at dette er godt

@brittarnhild

Det er slett ikke lett å finne tid til å fasteblogge hver dag, så i dag blir det rett og slett deler av en bloggpost jeg la ut i fastetiden for tre år siden:

 

Avisen Vårt Land kommer på døre vår hver  morgen, og blir gjerne lest ved frokostbordet. Likeså i går, lørdagsfokost og Vårt Land. Og jeg ble etter hvert sittende med et stort smil, og en søt, god smak i munnen. Jeg leste nemlig bibeldiktet Kanaanittisk ostekake av Karin Moe.

Vårt Land skriver slik i innledningen (på s 40, lørdag 15.mars 2014)

Gjennom kyrkjeåret skriv norske forfattarar dikt i Vårt Land i samtale med den nye bibelomsettinga. Dikta skal samlast i boka Bibeldikt, redigert av Jan Ove Ulstein og Alf Kjetil Walgermo. Karin Moes dikt er skrive til 2.søndag i fastetida: Mat 15, 21-28

Og så kommer diktet som rett og slett er en detaljert oppskrift på en ostekake, og som avsluttes med:
Kanaanittisk mor: "Ja, det du sier er sant, Herre, men eg trur det du gjer blir godt."
Kanaanittisk datter: "Kom og sjå og smak at denne oppskrifta er jammen god!"

 

Det diktet likte jeg :-)

Kanskje ikke helt "innafor" med kaker og desserter i Matseddel for fastetiden, men det er fredag i dag, og dette er i alle fall mye sunnere enn alt smågodtet folk kjøper til spottpris nå om dagen. Så da så! Jeg har en oppskrift på en ostekake i fasteboka, under blå uke. Skal se om jeg får lagt ut den her etter hvert.......

Oppskrift på oreodesserten som du ser på bildene finner du her, i en gammel matblogg jeg en gang skrev.

 

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO - Forlaget
(den er nå utsolgt, men om mange nok henvender seg til forlaget vil de kanskje trykke den opp igjen.......) I løpet av fastetiden blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet. Dessuten kommer jeg hver dag til å utfordre meg og deg til å gi en gave til Kirkens Nødhjelp og/eller andre.

 

:::::::::::::::::::::::

 

Diverse info til hvordan du kan gi til Kirkens Nødhjelp og til Himalpartner:

Giverinfo:

Send en SMS med kodeord GAVE til 2426. Da gir du 200 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid.Gi et valgfritt beløp med VIPPS eller MOBILEPAYtil 2426.

Du kan også gi på gavekonto 1594 22 87248

Du kan lese mer om fasteaksjonen her:
www.fasteaksjonen.no

Info om hvordan du kan gi til Himalpartner (kopiert fra hjemmesiden deres www.himalpartner.no

En gave til HimalPartner gir mennesker i Himalaya fremtid og håp.

Bankkonto 3000 15 47107  –  Vipps: HIMALPARTNER (eller 15521)

SMS; HIMAL100 til 2160 (kr. 100) eller HIMAL150 til 2160 (kr. 150)

Givertelefon: 822 04 181 (kr. 200)

Soloppgang over Himalaya VI, og aspargessuppe i grønn uke

@brittarnhild

Det er grønn uke i fastetidens regnbuekalender, og hva passer vel da bedre enn å avslutte Soloppgang over Himalaya-reisebrevene med grønn aspargessuppe i en liten perle av en hage i hjertet av Kathmandu. Dagens innlegg ble opprinnelig publisert i en matblogg jeg har, derfor en litt annerledes innledning for selve reisebrevet kommer.

 

Aspargessuppe ala Garden of Dreams

Når jeg reiser tar jeg alltid med meg reiseminner hjem. Og siden jeg reiser ofte, og rundt omkring i hele verden, fylles huset fort opp av ulike minner. Hotellbrevpapirsamlingen min vokser, elefantsamlingen trenger mere plass, julekrybbesamlingen kan for så vidt aldri bli stor nok, men skapet hvor julekrybbene står de elleve månedene i året det ikke er advent eller jul, er nå sprengt.......for å si det klart og tydelig...... nå er det snart ikke plass til flere souvenirer i dette røde huset i skogen.       

  

Men ikke alle souvenirer trenger plass.

I april i fjor var jeg et par uker i Nepal. Og en av de mange kjære ta var på-minnene jeg bragte med meg hjem og pakket ut, var minnene om en fantastisk aspargessuppe. Dag etter dag i løpet ar reisen min hadde jeg spist ris med dal bath, eller mo-mo. Vegetarmo-mo, mo-mo med kylling, frityrstekte mo-mo...... Jada, jeg likte det, likte det faktisk kjempegodt, men da jeg en av de siste dagene på reisen min besøkte 
 The Garden of Dreams in Kathmandu,  og oppdaget at den lille restauranten der inne hadde aspargessuppe på menyen, var jeg ikke i tvil. Det måtte bli suppe. Og et glass kald hvitvin.     

  

Det smakte bare helt fantastisk.  Selvsagt rammet omgivelsene hele opplevelsen flott inn, og denne hagen er en viktig del av reiseminnene jeg tok med meg hjem. Men denne friske, smaksrike suppen......smaksløkene mine kan ikke glemme den. Så da jeg her forleden kom over frisk asparges på nærbutikken min, ble det rett og slett et impulskjøp. Og det ble suppe til middag.      

 

 

Aspargessuppe ala Garden of Dreams

kok aspargesene i vann
tilsett salt, pepper, vegeta og koreander
tilsett mere pepper

miks med stavmikser

tilsett litt rømme, litt mere pepper, gressløk

og server med et glass hvitvin

 

:::::::::::::::::::

Hvorfor jeg kaller suppa Garden of Dreams? Jo, det kan du lese om nedenfor, opprinnelig fra en reisebrevserie jeg skrev etter et besøk jeg hadde i Nepal. Alle reisebrevene finner vi via denne lenken (i feil rekkefølge, for det er jo sånn blogging fungerer, det som legges ut sist kommer øverst)

Garden of Dreams

 Tilbake i Kathmandu møtte jeg resten av gruppa som jeg reiste sammen med, og det ble dager fylt med prosjektbesøk, gudstjenester, shopping, samtaler og  hvile ved bassengkanten. Vel, shoppingen valgte jeg å stå over, selv om tur til markedet nede i byen fristet. Det hadde vært dager smekk fulle av inntrykk, og jeg trengte tid til å fordøye det hele.

Men en ting hadde jeg lyst til, og endelig, siste dagen ble det en mulighet.
Her følger en utskrift fra reisedagboka mi:

I flere dager har jeg planlagt en tur til Garden of Dreams, nevnt i Lonely Planet som et "must see", men så har jeg isteden blitt på hotellet for å hvile - det har vært et tett program med mange inntrykk. Men i dag, siste dagen, skulket jeg internasjonal gudstjeneste og tok taxi ned til byen på egen hånd. Og det angret jag jammen ikke på. Garden of Dreams, et sant paradis.

 

En støvete, humpete taxitur, så måtte jeg, med livet som innsats, krysse en travel, bråkete gate, inn gjennom en port, betale 200rupies, og med ett var jeg inne i eventyret. Det aller første jeg gjorde var å sette meg ned på en av de mange benkene som var plassert rundt omkring, for å la det hele synke inn. Så ble det hagavandring og fotografering, lukting på planter og urter, beundring, mere vandring, flere bilder, før jeg satte meg ned i en av paviljongene og bestilte en guavajuice. Leste i en liten brosjyre jeg fikk da jeg kjøpte billett at det opprinnelig var seks paviljonger her, en for hver av de seks årstidene i Nepal.

The Garden og Dreams, a neo classical historical garden is situated in the midest of Kathmandu Valley, Nepal. The Garden was renowned as the garden of Six Seasons which was created by late field Marshal Kaiser Shumsher Rana (1892-1964) on early 1920 and after completion of this Garden, it was probably considered as one of the most sophisticated private gardens of that time.......Whitin the garden walls, Kaiser Shumsher created an exquisite ensamble of pavilions, fountains, decorative garden furnitures and European inspired features such as verandas, pergolas, ballustrades, urns and birdhouses. He erected six impressive pavilions, each dedicated to one of the six seasons of Nepal.

 

Betalte etter hvert for juicen, den smakte forresten himmelsk, etter å ha sittet en god stund og skrevet dagbok og mimret fra den aller første gangen jeg drakk guavajuice, i Eritrea.

Vandret litt mer, og satte meg så ned en gang til, på ett av fire små bord langs muren. Det var så mye vakkert å se, så mange farger, så mye fuglekvitter, det tok nesten pusten fra meg. Hørte svakt trafikken utenfor, men enda mer suset fra bladene inne i hagen.

Den unge kelneren ble litt forbauset over at jeg hadde satt meg ned igjen, han prøvde lenge å overse meg, men så kom han med ett smilende bort til meg og spurte: "Do you want a menu? I am not sure if you do. You already sat down, so I am a bit confused....." Joda, jeg ville gjerne ha meny, dvs, det ville jeg egentlig ikke, for jeg hadde allerede lest på en plakat hva de serverte, og jeg visste utmerket godt hva jeg ville ha - arspargessuppe og et glass hvitvin!

 

:::::::::::::::::::::

Og med dette avslutter jeg reisebrevene mine fra Himalaya.
Turen lever fortsatt sterkt i meg i dag,
og en dag håper jeg å komme tilbake.

 

::::::::::::::::::::::::::

 

 ::::::::::::::::::::::::::::::::::

Til deg som leser dette reisebrevet – jeg utfordre deg til å gi en gave til HimalPartner.

 

:::::::::::::::::::::::::::

Info om hvordan du kan gi til Himalpartner (kopiert fra hjemmesiden deres www.himalpartner.no

En gave til HimalPartner gir mennesker i Himalaya fremtid og håp.

Bankkonto 3000 15 47107  –  Vipps: HIMALPARTNER (eller 15521)

SMS; HIMAL100 til 2160 (kr. 100) eller HIMAL150 til 2160 (kr. 150)

Givertelefon: 822 04 181 (kr. 200)

Matseddel for fastetiden, oransje. Svigerfars fiskesuppe

@brittarnhild

Det er nesten så det blir feil å ta med denne oppskrifta i fastetiden. Det er nemlig fest hjemme hos oss når svigerfars fiskesuppe serveres. Svigerfar, eller farfar som ungene sier, pappa som mannen min sier, lever ikke lenger. Han døde for litt over to år siden i en alder av over 90. Men fiskesuppa hans, og alle familiehistoriene vi har rundt den, lever i beste velgående. Det startet for mange, mange år siden. Svigerfar bodde på Moi i Rogaland. Vi var der nede på sommerferie, som vi var hvert år, og svigerfar og svigermor tok oss med på utflukt til vakre Sokndalstrand. De hadde hørt gjetord om firskesuppa der nede, og vi bestilte fiskesuppe til lunsj hele gjengen. Nydelig suppe, men av en eler annen grunn falt den ikke i smak hos svigerfar, eller kanskje vard et rett og slett prisen han syntes var for høy. Da han kom hjem laget han i alle fall sin egen suppe, og den falt umiddelbart i smak hos hele familien. Ja, så god var den at da eldstedatteren skulle konfirmeres et par år etterpå, var hun ikke i tvil om at forretten under middagen måtte være farfars fiskesuppe. Og farfar kom med fly og et gammelt melkespann med frossen fiskekraft i håndbaggasjen. Da yngste datter skulle konfirmeres, og fiskesuppe igjen var det selvsagte vaøget for forrett, ver det ikke lenger lov med fiskekraft som håndbaggasje. Jeg var ute i god tid og bestilte fiskeavskjær i Ravnkloa og dagen før konfirmasjonen hentet jeg flere kilo gratis fiskeavkjær. Svigerfar kokte opp alt i sammen, silte av krafta for å bruke den i suppa til et par dusin gjester, og satte så igang med det møysommelige arbeidet å rense alle fiskebeina. Her skulle ingenting gå til spille. Absolutt ingen ting. Til slutt hadde han flere isbokser med gratis fisk som ble med hjem til Rogaland for å bli til plukkfisk, og jeg var på randen av sammenbrudd av stress......nå bare MÅTTE jeg snart få svigerfar ut av kjøkkenet slik at jeg kunne starte å lage tapas til 30 gjester.

Tapasen ordnet seg, svigerfar hadde plukkfisk i månedsvis og her er oppskriften (sånn litt omtrentlig) på hvordan jeg laget suppen i dag:

Farfars fiskesuppe

 smelt et par spiseskjeer smør
tilsett olivenolje
surr purreløk, hvitløk og litt sellerirot i smøret/oljen

tilsett to-tre spiseskjeer mel og rør godt

tilsett kraft, litt om gangen mens du rører
jeg bruker en blanding av fiskekraft (vi hadde kokt torsk for noen dager siden og jeg tok vare på kokevanne),, kraft fra fiskeboller og matfløte

tilsett gulrot skåret i osthøveltynne skiver
fiskerester
suppefiskeboller

smak til med pepper og koreander
og fiskebuljong hvis det trengs

dryss godt med gressløk over

 

NYT!

 

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget(den er nå utsolgt) I løpet av fastetiden blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet. Dessuten kommer jeg hver dag til å utfordre meg og deg til å gi en gave til Kirkens Nødhjelp og/eller andre
#godhetstyrannifastetiden

 

:::::::::::::::::::::::::::

Diverse info til hvordan du kan gi til Kirkens Nødhjelp og til Himalpartner:

Giverinfo:

Send en SMS med kodeord GAVE til 2426. Da gir du 200 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid.Gi et valgfritt beløp med VIPPS eller MOBILEPAYtil 2426.

Du kan også gi på gavekonto 1594 22 87248

Du kan lese mer om fasteaksjonen her:
www.fasteaksjonen.no

Info om hvordan du kan gi til Himalpartner (kopiert fra hjemmesiden deres www.himalpartner.no

En gave til HimalPartner gir mennesker i Himalaya fremtid og håp.

Bankkonto 3000 15 47107  –  Vipps: HIMALPARTNER (eller 15521)

SMS; HIMAL100 til 2160 (kr. 100) eller HIMAL150 til 2160 (kr. 150)

Givertelefon: 822 04 181 (kr. 200)

Matseddel for fastetiden - rød

@brittarnhild

På denne tiden av året er det mange som spør om jeg har flere eksemplar igjen av "40 dager - fra karneval til oppstandelse". Dessverre må jeg svare nei til det. Boken er utsolgt fra forlaget, og sist jeg sjekket med dem (i fjor) fikk jeg beskjed om at de ikke hadde noen planer om å trykke den opp på nytt.

Jeg skulle veldig gjerne sett at den kom på markedet igjen, men om den noen gang gjør det er det nok en god del jeg ville ha forandret. Blant annet skulle jeg skrevet mye mer om mat og mat og matoppskrifter. Det har gått litt sport i det for meg å leve enklere i matveien i løpet av de sju fasteukene. Skjønt enklere er kanskje ikke det rette ordet. Jeg holder meg mest mulig unna kjøtt (men sier ikke nei om jeg spiser "ute" og noen serverer meg en kjøttrett, og kan godt spise kjøtt på søndager), spiser fisk og sjømat, men aller helst vegetarmat. Og så liker jeg å utfordre meg selv til å se om jeg kan følge regnbuekalenderen også i matveien.

Vi er i den første fasteuka. Den røde fasteuka, og da er jo røde paprika perfekt.  Når røde paprika i tillegg lå i avdelingen for "Snål Frukt" på Bunnprisbutikken som er nærbutikken min, var jo valget veldig enkelt å ta. Det måtte bli fylte paprika til middag.

 

Jeg har laget fylte røde paprika tidligere også, og her er en post fra Blåklokkeveien i 2016:

 

Matseddel for fastetiden har fått et eget lite kapittel i "40 dager - fra karneval til oppstandelse". Det blir for langt å ta med alt her, men et par avsnitt kan jeg jo dele:

Forkynneren 2,24 . det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke.

Når vi leser Bibelen, skinner det stadig gjennom at måltidene var viktige. Maten vår er på mange måter nøkkelen til et sunt liv. Og da er det viktig både hva vi spiser og hvordan vi spiser. Enten vi spiser alene eller sammen med mange, er det godt å kunne ta seg tid til å sitte ned ved et bord, med mat som er godt tilberedt, gjerne med et tent lys.......

.......Mattradisjoner har forandret seg veldig de siste årene. Det er et stort utvalg av hurtigmat i butikkene, mat som er lettvint og rask å varme opp, men som vi egentlig ikke har noe forhold til. Vi har ikke fått jord under neglene når vi har sått tomatfrøene, eller blod på fingrene når vi har skåret opp lammekjøttet. Vi har ikke plukket små perlemorsfargede fiskeskjell av hendene etter å ha gjort opp fisken i sjøkanten, ja, i en hektisk hverdag har vi nesten glemt hvordan det er å trille rosinboller på kjøkkenbenken, og putte noen ekstra rosiner i munnen når ingen ser det.

:::::::::::::::::::::::::

Heldigvis har mye skjedd på dette området siden jeg skrev boka i 2007. Det er blitt mer vanlig å lage mat fra grunnen av, små og større kjøkkenhager og potetåkre har blitt populære og vi har et mer bevisst forhold til at vi ønsker minst mulig tilsetningsstoffer i maten. Men vi har nok fortsatt en lang vei å gå. Og da tenker jeg særlig på to ting - all maten som blir kastet, og alt kjøttet vi spiser

Som jeg skrev i et tidligere innlegg så er Matseddel for fastetiden noe jeg ville ha jobbet mye mer med dersom jeg skulle ha skrevet fasteboka i dag. Og det er noe jeg jobber bevisst med i hverdagen, både i festtider og i fastetider. Planen min nå er at jeg hver uke skal dele minst en oppskrift her på Blåklokkeveien i løpet av fastetiden. Da følger jeg regnbuekalenderen og dermed er det rød oppskrift nå i rød uke.

 

Fylt paprika

Skjær toppen av paprikaen og ta ut "innmaten" dvs det hvite kjøttet samt frøene.
Satt paprikaen i smurt ildfast form.

Skjær opp de grønnsakene du vil bruke og stek dem godt. Jeg varierer hva jeg bruker avhengig av hva som finnes i grønnsakskuffen. Denne gangen brukte jeg

hvitløk
purreløk
rødløk
tomat
broccoli
sopp
salt
pepper
koreander

Alt skjæres i små biter. Varm olivenolje i ei gryte. Ha i først hvitløk og de andre løksortene og la det surre litt. Tilsett resten og la det surre/koke til grønnsakene har myknet. Ta gryta av plata og fyll paprikaene med stuingen.
Stek på 200 Celsius i 20min

Rasp ost på toppen og server med litt rømme.

God apetitt.

 

 

::::::::::::::::::::::::::::::

Jeg har forresten skrevet om Snål Frukt også jeg, et konsept som jeg liker veldig godt og prøver å bruke så ofte jeg kan. Her er fra august 2016 i Blåklokkeveien (heldigvis har Bunnprisbutikken "min" startet opp igjen med Snål Frukt):

 

Hvordan ser egentlig et egg ut?

@brittarnhild

Vi har naboer som har høner i hagen. Høner legger som kjent egg, og det blir ofte flere egg enn det nabofamilien på fire klarer å spise opp. Dermed kommer det med ujevne mellomrom to små jegner og ringer på hos oss for å spørre om vi vil kjøpe egg. Og det vil vi. Hver eneste gang. Bestefaren til de to jantene har dekorert kartongen eggen kommer i, seks egg i hver kartong. Seks egg med ulik farge og størrelse. Jeg har aldri hjerte til å bruke disse eggene med en gang. De er så fine, i fargesjateringer i hvitt, brunt og blått. Og jeg vet at de er gode, mye bedre enn eggene vi kjøper på butikken.

Jeg er alene hjemme noen dager, og i dag tidlig bestemte jeg meg for å gjøre noe ekstra utav frokosten.To skiver hjemmebakt brød, vardens beste hjemmebakte brød, bakt av mor på 86. Nyrørt bringebær fra hagen, og likedan mynteblader fra hagen til teen min. Og så egg fra naboen. Jeg tok de minste i kartongen, og siden de er så små bevilget jeg meg hele tre stykker. For en luksus.

Det er forresten ikke bare former og farger som er annerledes enn de eggene vi kjøper på butikken. Eggeplommen er gulere enn kveldssola, og fyller munnen med helrig smak.

Mens jeg spiste ble jeg sittende å reflekrere over maten vi kjøper i butikken. Egg som passer perfekt inn i kartongene, epler som alle er nesten like, tomater som ser ut som om de er støpt i samme form. En standard på alt som egentlig fjerner oss langt fra det naturen skaper. Det var en periode Bunnpris solgte Snål Frukt, gulrøtter som så annerledes ut, ganske små rødløk, poteter i svært ulik størrelse. Jeg elsket å handle fra Snål Frukt disken, fikk nesten en bitteliten følelse av å være tilbake på marked i India. Snåle Egg ble også innført, en kort periode.  Men nå er dette "snåle" borte. I alle fall på den Bunnprisbutikken jeg handler.

Mon tro hva som skjer med alt dette "snåle" nå? Blir det kastet, eller har det sin egen bruksverdi?
Jeg fryder meg over naboens egg, med sine ulike farger og størrelser, og med sin vidunderlige smak. Og kan ikke la være å undre med - kommer vi til å glemme hvordan egg, og grønnsaker for den del, egentlig ser ut?

 ::::::::::::::::::::::::::::

 

Og her er noe jeg skrev i den engelske bloggen min, Britt-Arnhild´s House in the Woods, i februar 2015:

 

Buying fruit and vegetables in any Norwegian grocery store is often a quite boring task. All the apples have the same size, the califlowers are tightly wrapped in plastic, the carrots look like they are shaped in a mold. They tell us it is because of the EU standards. When you buy a potato you shall know its size before arriving in the store, if the apples are too small, people will not buy it.......at least that´s what "they" say. Tons of fruits and vegetables are thrown away in Europe every year because of this. Can you believe it!

   

One of the grocery store chains, and lucky for us, the one closest to our home, Bunnpris, is about to change this. They are trying out a concept they call Snål frukt & grønt, Funny Fruits & Greens.

Small red onions, funny carrots, swedes in all shapes.

 

All of a sudden buying groceries at Bunnpris is almost as fun as buying groceries in India.

I visit the Snål frukt & grønt corner every time I buy groceries.
My kitchen fills up with healthy, fresh food,
and I am trying out new recipes.

Lent starts next week, and I am looking forward to cook with Funny Fruit.

Funny Fruit which is told to be at least 30% cheaper because of its funny shapes!

We live in a crazy world.

 

The three first photos are from our local Bunnpris store, the others are from the baazar in Mysore, India, where I am buying fruits and vegetables with Sheri, my mamma India´s daughter.

 

:::::::::::::::::::::::

I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget(den er nå utsolgt) I løpet av fastetiden blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet. Dessuten kommer jeg hver dag til å utfordre meg og deg til å gi en gave til Kirkens Nødhjelp og/eller andre
#godhetstyrannifastetiden

 

:::::::::::::::::::::::::::

Diverse info til hvordan du kan gi til Kirkens Nødhjelp:

Giverinfo:

Send en SMS med kodeord GAVE til 2426. Da gir du 200 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid.Gi et valgfritt beløp med VIPPS eller MOBILEPAYtil 2426.

Du kan også gi på gavekonto 1594 22 87248.

@brittarnhild

Vi har naboer som har høner i hagen. Høner legger som kjent egg, og det blir ofte flere egg enn det nabofamilien på fire klarer å spise opp. Dermed kommer det med ujevne mellomrom to små jegner og ringer på hos oss for å spørre om vi vil kjøpe egg. Og det vil vi. Hver eneste gang. Bestefaren til de to jantene har dekorert kartongen eggen kommer i, seks egg i hver kartong. Seks egg med ulik farge og størrelse. Jeg har aldri hjerte til å bruke disse eggene med en gang. De er så fine, i fargesjateringer i hvitt, brunt og blått. Og jeg vet at de er gode, mye bedre enn eggene vi kjøper på butikken.

Jeg er alene hjemme noen dager, og i dag tidlig bestemte jeg meg for å gjøre noe ekstra utav frokosten.To skiver hjemmebakt brød, vardens beste hjemmebakte brød, bakt av mor på 86. Nyrørt bringebær fra hagen, og likedan mynteblader fra hagen til teen min. Og så egg fra naboen. Jeg tok de minste i kartongen, og siden de er så små bevilget jeg meg hele tre stykker. For en luksus.

Det er forresten ikke bare former og farger som er annerledes enn de eggene vi kjøper på butikken. Eggeplommen er gulere enn kveldssola, og fyller munnen med helrig smak.

Mens jeg spiste ble jeg sittende å reflekrere over maten vi kjøper i butikken. Egg som passer perfekt inn i kartongene, epler som alle er nesten like, tomater som ser ut som om de er støpt i samme form. En standard på alt som egentlig fjerner oss langt fra det naturen skaper. Det var en periode Bunnpris solgte Snål Frukt, gulrøtter som så annerledes ut, ganske små rødløk, poteter i svært ulik størrelse. Jeg elsket å handle fra Snål Frukt disken, fikk nesten en bitteliten følelse av å være tilbake på marked i India. Snåle Egg ble også innført, en kort periode.  Men nå er dette "snåle" borte. I alle fall på den Bunnprisbutikken jeg handler.

Mon tro hva som skjer med alt dette "snåle" nå? Blir det kastet, eller har det sin egen bruksverdi?
Jeg fryder meg over naboens egg, med sine ulike farger og størrelser, og med sin vidunderlige smak. Og kan ikke la være å undre med - kommer vi til å glemme hvordan egg, og grønnsaker for den del, egentlig ser ut?

 ::::::::::::::::::::::::::::

 

Og her er noe jeg skrev i den engelske bloggen min, Britt-Arnhild´s House in the Woods, i februar 2015:

 

Buying fruit and vegetables in any Norwegian grocery store is often a quite boring task. All the apples have the same size, the califlowers are tightly wrapped in plastic, the carrots look like they are shaped in a mold. They tell us it is because of the EU standards. When you buy a potato you shall know its size before arriving in the store, if the apples are too small, people will not buy it.......at least that´s what "they" say. Tons of fruits and vegetables are thrown away in Europe every year because of this. Can you believe it!

   

One of the grocery store chains, and lucky for us, the one closest to our home, Bunnpris, is about to change this. They are trying out a concept they call Snål frukt & grønt, Funny Fruits & Greens.

Small red onions, funny carrots, swedes in all shapes.

 

All of a sudden buying groceries at Bunnpris is almost as fun as buying groceries in India.

I visit the Snål frukt & grønt corner every time I buy groceries.
My kitchen fills up with healthy, fresh food,
and I am trying out new recipes.

Lent starts next week, and I am looking forward to cook with Funny Fruit.

Funny Fruit which is told to be at least 30% cheaper because of its funny shapes!

We live in a crazy world.

 

The three first photos are from our local Bunnpris store, the others are from the baazar in Mysore, India, where I am buying fruits and vegetables with Sheri, my mamma India´s daughter.

Gi oss i dag vårt daglige brød

@brittarnhild

Det er Såmannssøndag i morgen, og jeg deler med dere et innlegg jeg skrev i 2014 på matbloggen min Britt-Arnhild´s Blå Café

 

Gi oss i dag vårt daglige brød

@brittarnhild

Denne bloggen handler om mat, men er slett ikke noen vanlig matblogg. Jeg ønsker først og fremst å dele mathistorier, jeg ønsker å framsnakke "slow food", maten som lages fra grunnen av, som beholder den gode råvaresmaken og som gjerne innbyr til at man setter seg ned og deler liv med hverandre mens man spiser.Jeg var i Etiopia i høst, og da jeg kom hjem skrev jeg ned denne matfortellingen.

Gi oss i dag vårt daglige brød.

 

 

Gi oss i dag vårt daglige brød ber vi i Fader Vår. Denne kjente bønnen som blir bedt av kristne rundt omkring på hele kloden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og så får vi ulike bilder på netthinna, avhengig av hvor i verden vi befinner oss.  Men bildene handler nok mer eller mindre alle om den daglige maten, hverdagsmaten, som vi trenger for å overleve.

 

Det ligger et bakeri nesten rett over veien for her hvor vi bor. Vi sover med åpent vindu, og om jeg ligger og ikke får sove tidlig på morgenkvisten, og vindretningen er den rett, kan jeg kjenne på den gode lukta av nybakt brød som leker utenfor. Og jeg vet at når jeg står opp, er det ikke lenge før jeg kan sette meg ned med et par skiver grovbrød med hjemmelaget syltetøy av solbær fra hagen, et glass appelsinjuice og et krus med varm te.  Avisen oppslått på bordet foran meg. Og så snart de to brødskivene er spist opp, lager jeg en matpakke med to nye skiver brød, denne gangen med smør og geitost. Ikke går jeg sulten til jobb, og ikke skal jeg bli sulten i løpet av dagen. Ikke så veldig sulten i alle fall, skjønt noen ganger føles det lenge å vente til det er tid for lunsjpause.

 

Grovbrødet jeg baker har vært det samme i over 30 år. Sånn mer eller mindre. Hvetemel, to pakker gjær, fingervarmt vann, salt, litt honning, og så ulike grove korn og melsorter avhengig av hva jeg har i skapet.  Alt opp i bollen i kjøkkenmaskina hvor det knas godt før det settes til heving. Etter en liten time baker jeg ut fire store brød og omtrent 20 små rundstykker. Etterheving, og så inn i ovnen. Og vips! Huset er fylt av liflig brødlukt og vi har daglig brød for mange dager framover. Enkelt og greit, og jeg blir nesten ikke klissete på fingrene en gang.

 
 

Injera

 

I Etiopia er arbeidet med å tilberede det daglige brød litt annerledes, og det krever en god del tid av kvinnene hver eneste dag. Det daglige brødet der er injerra, en slags surdeigspannekake som lages av vann og teff, en type gress hvor føene males til mel.

 

I Bodji, vest i Etiopia, hvor Western Synod ligger, fikk vi servert ferske injera til hvert eneste måltid. Hjemme hos Jerito, lederen for kirkas kvinnearbeid, eller i huset som drives av kvinnegruppa, og hvor de blant annet har en kafé.

   

For kvinnene som laget injeraene lå det et møysommelig arbeid mat. Og tar vi med hele prosessen må nok mennene involveres også. Fra såing av frø, ta vare på vekstene og innhøsting, til tilbereding og maling av teffen, lage røre, tenne opp og holde ildstedet varmt og til slutt steking av injeraene. Gjerne inne i et varmt, mørkt kjøkken med tett, dårlig luft på grunn av all røyken.

Vann,  teff og kanskje litt salt, og et hevemiddel, var oppskriften vi fikk da vi var i Bodji. Jeg har lett litt på nettet og funnet flere oppskrifter, noen med hvetemel og sammalt hvete, noen med bygg, og faktisk noen med teff også. Teff er glutenfritt og har et høyt næringsinnhold, og er faktisk mulig å få tak i her i Norge, men kiloprisen er svært høy.

For å lage ca 10 store injeraer trenger du:

¾ del finmalt teff
3 ½ dl vann
litt salt
olje til steking

Bland teff og vann og la det stå i en bolle i romtemperatur til det begynner å surne (det kan ta flere dager, men når dette først er gjort har du surdeig du kan bruke som base i neste posjon) Tilsett litt salt.
Stek på takke eller stor stekepanne. Stek raskt på den ene siden til den krøller seg opp i kantene. Surdeigen vil gjøre at det danner seg små hull i pannekaken.

Injeraen legges flatt ut på en tallerken, og oppe på den legges  ulike gryteretter laget av kjøtt og grønnsaker. Ikke så mye kjøtt forresten. Omtrent alle etioperne vi møtte kunne fortelle at kjøtt spise de sjelden oftere enn en gang i måneden.

 

Efraims historie

Efraim er en familiefar med tre barn som vi møtte i Etiopia. Han fortalte ivrig om barna sine, og kunne med stolthet vise oss vitnemålene deres. De ønsket alle å ta videre utdannelse, og det var nok Efraim og kona sin drøm også. Men så var det dette med penger da. Alt koster penger, kunne Efraim fortelle oss, med et trist smil. Mat til familien, og husleie for det lille huset de bodde i var en ting, det var utgifter han ikke kom unna uansett. Men så var det i tillegg klær til ungene, og av og til et par nye sko. Skolepenger måtte han også ut med, og skolebøker. Det gikk ikke an å gå på skole uten skolebøker.

”Jeg tjener omtrent 100 bir hver måned” kunne Efraim fortelle. ”Av dette bruker jeg 70 bir på teff til injera, og 20 bir går til husleie. Når dette er betalt er det ikke mye igjen til andre ting.”

Etter at jeg kom hjem fra Etiopia fikk jeg et brev fra Efraim. Håndskrevet, på enkelt, hvitt papir, lagt i en nydelig konvolutt dekorert med en tegning av kaffebønner, og to frimerker, til sammen verdt 35bir.

  

Dear Britt
Grace and peace be with you!
How are you today?
I hope everything is ok with you, thsnks to God.
Did you return to Norway?
Yes, my sister in Christ, as I was explain for you, I am working hard. My work is cleaning guest house, cleaning the compound, weeding flowers, etc.
I have three children, 1 girl and 2 boys, my wife is jobless, she at home always.
As you have seen my children´s school reports, cared. 2 of my children´s are passed 8th grade. One my last son passed 5th grade.
As you know children´s are need much care and I am suffering very much about our life today, because everything is expensive. As you know our common food is teef. Today 100 kilo teef is 1600 bir. If we buy 40 kilo teef it ask me 750 bir. So children need school materials, school fee. We have many problem about our life.
Please Britt would you keep my children at school.
Please also pray for my children,
Thank you very much for your gift.
God bless you and your work.

Efraim

 

Gi oss i dag vårt daglige brød. Jeg har i dag, som alle dager, bedt denne bønnen som Jesus lærte oss. I dag ble trykket lagt på flertallsformen i bønnen. Gi OSS i dag, ikke gi meg i dag. Nei, vi ber jo for oss alle, for hele verden. I dette OSS er også Efraim og kona hans, og de tre barna Sara. De trenger injera, det daglige brødet,  for å leve. Men de trenger mer enn det. De trenger skolegang. Og for å få det trenger de midler. Kanskje er det nettopp jeg som sitter på disse midlene. Penger i min lommebok, på min bankkonto, som egentlig er øremerket skolepenger for ei jente og to gutter et sted vest i Etiopia.

Gi oss i dag vårt daglige brød. Herre, vis meg din vei, og gjør meg villig til å gå den.

@brittarnhild

Denne bloggen handler om mat, men er slett ikke noen vanlig matblogg. Jeg ønsker først og fremst å dele mathistorier, jeg ønsker å framsnakke "slow food", maten som lages fra grunnen av, som beholder den gode råvaresmaken og som gjerne innbyr til at man setter seg ned og deler liv med hverandre mens man spiser.Jeg var i Etiopia i høst, og da jeg kom hjem skrev jeg ned denne matfortellingen.

Gi oss i dag vårt daglige brød.

 

 

Gi oss i dag vårt daglige brød ber vi i Fader Vår. Denne kjente bønnen som blir bedt av kristne rundt omkring på hele kloden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og så får vi ulike bilder på netthinna, avhengig av hvor i verden vi befinner oss.  Men bildene handler nok mer eller mindre alle om den daglige maten, hverdagsmaten, som vi trenger for å overleve.

 

Det ligger et bakeri nesten rett over veien for her hvor vi bor. Vi sover med åpent vindu, og om jeg ligger og ikke får sove tidlig på morgenkvisten, og vindretningen er den rett, kan jeg kjenne på den gode lukta av nybakt brød som leker utenfor. Og jeg vet at når jeg står opp, er det ikke lenge før jeg kan sette meg ned med et par skiver grovbrød med hjemmelaget syltetøy av solbær fra hagen, et glass appelsinjuice og et krus med varm te.  Avisen oppslått på bordet foran meg. Og så snart de to brødskivene er spist opp, lager jeg en matpakke med to nye skiver brød, denne gangen med smør og geitost. Ikke går jeg sulten til jobb, og ikke skal jeg bli sulten i løpet av dagen. Ikke så veldig sulten i alle fall, skjønt noen ganger føles det lenge å vente til det er tid for lunsjpause.

 

Grovbrødet jeg baker har vært det samme i over 30 år. Sånn mer eller mindre. Hvetemel, to pakker gjær, fingervarmt vann, salt, litt honning, og så ulike grove korn og melsorter avhengig av hva jeg har i skapet.  Alt opp i bollen i kjøkkenmaskina hvor det knas godt før det settes til heving. Etter en liten time baker jeg ut fire store brød og omtrent 20 små rundstykker. Etterheving, og så inn i ovnen. Og vips! Huset er fylt av liflig brødlukt og vi har daglig brød for mange dager framover. Enkelt og greit, og jeg blir nesten ikke klissete på fingrene en gang.

 
 

Injera

 

I Etiopia er arbeidet med å tilberede det daglige brød litt annerledes, og det krever en god del tid av kvinnene hver eneste dag. Det daglige brødet der er injerra, en slags surdeigspannekake som lages av vann og teff, en type gress hvor føene males til mel.

 

I Bodji, vest i Etiopia, hvor Western Synod ligger, fikk vi servert ferske injera til hvert eneste måltid. Hjemme hos Jerito, lederen for kirkas kvinnearbeid, eller i huset som drives av kvinnegruppa, og hvor de blant annet har en kafé.

   

For kvinnene som laget injeraene lå det et møysommelig arbeid mat. Og tar vi med hele prosessen må nok mennene involveres også. Fra såing av frø, ta vare på vekstene og innhøsting, til tilbereding og maling av teffen, lage røre, tenne opp og holde ildstedet varmt og til slutt steking av injeraene. Gjerne inne i et varmt, mørkt kjøkken med tett, dårlig luft på grunn av all røyken.

Vann,  teff og kanskje litt salt, og et hevemiddel, var oppskriften vi fikk da vi var i Bodji. Jeg har lett litt på nettet og funnet flere oppskrifter, noen med hvetemel og sammalt hvete, noen med bygg, og faktisk noen med teff også. Teff er glutenfritt og har et høyt næringsinnhold, og er faktisk mulig å få tak i her i Norge, men kiloprisen er svært høy.

For å lage ca 10 store injeraer trenger du:

¾ del finmalt teff
3 ½ dl vann
litt salt
olje til steking

Bland teff og vann og la det stå i en bolle i romtemperatur til det begynner å surne (det kan ta flere dager, men når dette først er gjort har du surdeig du kan bruke som base i neste posjon) Tilsett litt salt.
Stek på takke eller stor stekepanne. Stek raskt på den ene siden til den krøller seg opp i kantene. Surdeigen vil gjøre at det danner seg små hull i pannekaken.

Injeraen legges flatt ut på en tallerken, og oppe på den legges  ulike gryteretter laget av kjøtt og grønnsaker. Ikke så mye kjøtt forresten. Omtrent alle etioperne vi møtte kunne fortelle at kjøtt spise de sjelden oftere enn en gang i måneden.

 

Efraims historie

Efraim er en familiefar med tre barn som vi møtte i Etiopia. Han fortalte ivrig om barna sine, og kunne med stolthet vise oss vitnemålene deres. De ønsket alle å ta videre utdannelse, og det var nok Efraim og kona sin drøm også. Men så var det dette med penger da. Alt koster penger, kunne Efraim fortelle oss, med et trist smil. Mat til familien, og husleie for det lille huset de bodde i var en ting, det var utgifter han ikke kom unna uansett. Men så var det i tillegg klær til ungene, og av og til et par nye sko. Skolepenger måtte han også ut med, og skolebøker. Det gikk ikke an å gå på skole uten skolebøker.

”Jeg tjener omtrent 100 bir hver måned” kunne Efraim fortelle. ”Av dette bruker jeg 70 bir på teff til injera, og 20 bir går til husleie. Når dette er betalt er det ikke mye igjen til andre ting.”

Etter at jeg kom hjem fra Etiopia fikk jeg et brev fra Efraim. Håndskrevet, på enkelt, hvitt papir, lagt i en nydelig konvolutt dekorert med en tegning av kaffebønner, og to frimerker, til sammen verdt 35bir.

  

Dear Britt
Grace and peace be with you!
How are you today?
I hope everything is ok with you, thsnks to God.
Did you return to Norway?
Yes, my sister in Christ, as I was explain for you, I am working hard. My work is cleaning guest house, cleaning the compound, weeding flowers, etc.
I have three children, 1 girl and 2 boys, my wife is jobless, she at home always.
As you have seen my children´s school reports, cared. 2 of my children´s are passed 8th grade. One my last son passed 5th grade.
As you know children´s are need much care and I am suffering very much about our life today, because everything is expensive. As you know our common food is teef. Today 100 kilo teef is 1600 bir. If we buy 40 kilo teef it ask me 750 bir. So children need school materials, school fee. We have many problem about our life.
Please Britt would you keep my children at school.
Please also pray for my children,
Thank you very much for your gift.
God bless you and your work.

Efraim

 

Gi oss i dag vårt daglige brød. Jeg har i dag, som alle dager, bedt denne bønnen som Jesus lærte oss. I dag ble trykket lagt på flertallsformen i bønnen. Gi OSS i dag, ikke gi meg i dag. Nei, vi ber jo for oss alle, for hele verden. I dette OSS er også Efraim og kona hans, og de tre barna Sara. De trenger injera, det daglige brødet,  for å leve. Men de trenger mer enn det. De trenger skolegang. Og for å få det trenger de midler. Kanskje er det nettopp jeg som sitter på disse midlene. Penger i min lommebok, på min bankkonto, som egentlig er øremerket skolepenger for ei jente og to gutter et sted vest i Etiopia.

Gi oss i dag vårt daglige brød. Herre, vis meg din vei, og gjør meg villig til å gå den.

Trettende dag jul, La Befana og fylte vannbakkels

@brittarnhild

Så er vi kommet til trettende dag jul, og det er på tide å "kaste ut" jula. Noen venter kanskje enda ei uke, til 20.dag, men Terje og jeg drar til Tenerife på søndag, så vi vil gjerne rydde vekk juletre og 100 julekrybber før vi drar.

Vet du forresten at i Italia har de en skikk med julestrømper fylt med gaver (eller kull hvis du ikke har vært snill) i dag. Det er La Befana som vandrer rundt kvelden før Helligetrekongersdag, som er i dag, trettende dag jul. Da de hellige tre konger var på leting etter Jesusbarnet kom de en kveld til La Befana. De stoppet og spurte etter veien. Hun kunne ikke hjelpe dem, men ba dem inn og serverte dem den nydeligste mat. Da kongene drog videre neste morgen ba de La Befana om å være med. Hun sa nei, men angret seg senere, og la ut på egen hånd. På sin vandring stoppen hun ved hvert et hus hun passerte og spurte etter Jesusbarnet. Legenden, eller tradisjonen om du vil, forteller at hun enda ikke har funnet Jesusbarnet, så hun fortsetter vandringen sin, og legger igjen gaver i hvert hus hun besøker.

 

Da jeg for noen år siden skrev fasteboken min (den skal dere forresten få høre mer om når fastetiden starter), hadde jeg hørt om en fransk tradisjon knyttet til epiphany/helligetrekongersdagen. Der var det tradisjon å servere vannbakkels denne dagen. Inne i en av vannbakkelsene var det gjemt en liten figur, og så var det selvsagt om å gjøre å få akkurat den vannbakkelsen som hadde figuren inne i seg. Jeg adopterte denne tradisjonen, og brukte den i forbindelse med ideen om en karnevalsfest. Hør bare her:

Har du bursdag i løpet av karnevalstiden, eller bare lyst til å be inn til et lite selskap? Det å markere de ulike periodene i kirkeåret handler om å ta vare på gamle tradisjoner, og det handler om å skape nye. Kanskje vi kan la oss inspirere av en helligetrekongers-tradisjon fra Frankrike hvor det bakes en liten figur inn i en kake. Den som finner figuren inne i sin kake får den til odel og eie, eller han/hun får en annen liten gave.

.......så skriver jeg videre:

To av våre barn har bursdag i karnevalstiden, og vi har gjort om denne tradisjonen til en fastetradisjon. Som figur bruker vi en liten porselensmaske som bakes inn i en muffins. Muffinsene kan dekoreres som en karnevalsmaske med melis og non-stop.
Pass på at figuren som puttes inn i kaken tåler varmen i stekeovnen, og gi gjestene beskjed om at de skal lete etter en figur, slik at ingen uforvarende tygger den i stykker. Dette passer best til større barn og voksne. Et alternativ er vannbakkels som deles i to og fylles med krem. Da kan figuren skjules i kremen.

Vannbakkels
100g margarin
2 1/2 dl vann
2dl hvetemel
3 store eller 4 små egg

Smelt margarinen. Tilsett vann og kok det opp. Ta gryten av varmen og pisk inn melet. Sett gryten over varmen igjen, og la deigen koke til den er glatt og jevn. Visp hele tiden, til deigen slipper gryta og samler seg i en klump rundt vispen. Ta gryta av varmen og avkjøl. Pisk ett og ett egg og visp dem inn i deigen. Vær nøye med at hvert egg er vispet godt inn før det neste tilsettes. Deigen skal være blank, og så fast at den holder fasongen. Ha deigen i en sprøytepose og sprøyt ut topper, eller sett på bakeplaten med to skjeer.
Stek vannbakkelsene nederst i oven på 225C i 30-40 min.
Det er viktig at du ikke åpner stekeovnsdøra de første 20min, da kan vannbakkelsene falle sammen og bli flate.
Hvis du lager kakene veldig små trenger de kortere steketid.
Avkjøles på rist.
Skjær av toppen, de skal være hule inni, og fyll med pisket krem. Strø melis over.

 

 

Nyttårsaften, perlemorskyer og kalkunstuffing

@brittarnhild

Årets siste dag.

Terje og jeg er opptatt med å stelle i stand til den årlige nyttårsfesten med venner. Tradisjonen tro serverer vi kalkun, tradisjonen tro er det jeg som lager waldorfsalaten og Terje som står for stuffing og steking av kalkunen. Oppskrifta på stuffingen vi bruker er en "familiehemmelighet", arvet fra Terjes gammeltante Anna som emigrerte "over there" som ung jente, men kom tilbake til Norge på sine gamle dager. Jeg rakk å møte tante Anna flere ganger før hun døde, ikke minst var det stor stas å besøke henne i den store eneboligen som lå med panoramautsikt over det lille tettstedet Moi. Tante Anna var en mester på kjøkkenet, og mens vi satt duket rundt det store middagsbordet drog hun fram den ene "dish and side-dish" etter den andre fra komfyren på kjøkkenet og fra det innholdsrike spisskammerset. Det var hos henne jeg smakte kalkun for første gang, og fikk høre historien om da hun drog til Stavanger for å kjøpe "turkey" og ingen skjønte hva hun mente.

Tante Annas kalkunstuffing, eller "turkey dressing" som hun selv kalte den, er for god til ikke å deles, så her kommer den:

Turkey dressing ala tante Anna

 2 egg og en stor kopp melk vispes godt sammen.
Til en 5-6kgs kalkun, 150-200gr loff uten skorper, bløtes godt i melk før den haes i egg-melk blandingen.
3ts salt
1ss timian
1 liten finhakket løk
100gr smeltet smør
litt pepper
persille

Kraas, lever, kjerte, hals kokes, hakes fint, blandes i det øvrige.
Kraften brukes som saus. Litt fløte i den ferdige sausen er godt.

Kalkunen fylles med så mye av stuffingen som det er plass til. Vi pleier ikke å få plass til alt, så resten har vi i en ildfast form og lar det steke med kalkunen den siste timen.

Bildene i dag er av en vakker perlemorsky som viste seg på himmelen sør for Trondheim i går ettermiddag.
Vakkert, ikke sant?

 

Pepperkaker og barnehender

@brittarnhild

Pepperkakebaking og barnehender hører sammen. Jeg synes pepperkaker langt fra er de beste julekakene, de blir fort tørre og vi får liksom aldri spist med opp så rundt påsketider hender det rett som det er at Terje og jeg knasker en pepperkake hver til ettermiddagskaffen. Men så lange det er barnehender i nærheten hører det med til de kjære tradisjonene før jul å bake pepperkaker.

I fjor hadde vi Benjamin, Eiril og Linnea på besøk til å hjelpe oss. De har flyttet langt vekk fra Trondheim nå, men i år var Leander stor nok til å hjelpe til. Vel.......nesten stor nok da. I alle fall stor nok til å rive en bit av deigen og putte den i munnen. Og det smakte godt!

 

Men pepperkaker ble det. Kjevlet, stanset ut og stekt av oss voksne. Og pyntet blir de nok etter hvert også, av voksenhender. Oppskriften jeg bruker er forresten ikke en pepperkakeoppskrift i det hele tatt, men min kjære mormor Olgas oppskrift på sirupsnipper.

Den oppskriften er den aller første jeg skrev ned i julematdelen av "bake-oppskrifter, kokebok" som jeg startet som ung, uerfaren husmor i 1980. Terje liker forresten disse sirupsnipp-pepperkakene veldig godt. Så de årene jeg ikke har bakt med har han sørget for en boks eller to. Og sammen med Marta, gjerne et pepperkakehus med.

 

En julekrybbekakeoppskrift er født

@brittarnhild

Jeg samler på julekrybber. Har vært en ivrig samler helt siden jeg var på Haiti i 1998 og fant en helt spesiell julekrybbe der, laget av ei kokosnøtt, som stall, og masse små leirefigurer. Samlingen øker år for år, og nå har jeg rundt 100 ulike krybber. I fjor åpnet jeg huset til Julekrybbeutstilling ei helg i november, med inngangspenger om all inntekten uavkortet til HimalPartner og deres arbeid i Nepal. Det kom en god del folk, Adressa ble interessert og det tok nesten litt av. I all fall bittelitt. I år blir det ikke noe eget tidspubkt for utstilling, men i dag har jeg satt opp alle krybbene.......puh, litt av en jobb skal jeg si deg. Og jeg har opprettet et arrangement på facebook hvor jeg skriver at i hele desember (og litt utpå nyåret også) blir krybbene stående framme. Det er bare å ta kontakt om du vil komme og se. Innganspenger kr 100,- som i sin helhet går til Kirkens Nødhjelp og deres arbeid i Syria. Jeg serverer kaffe/te/gløgg og julekrybbekaker.

"Hva er julekrybbekaker?" spør du kanskje? Vel, det visste ikke jeg heller. Hadde egentlig aldri hørt navnet en gang før jeg plutselig oppdaget at jeg hadde skrevet det. Men nå vet jeg! Jeg måtte jo finne på noe, og nå har jeg en boks full av julekrybbekaker i kjelleren.

Og oppskriften, den deler jeg selvsagt gjerne:

Julekrybbekaker
(som er muffins fylt med dadler og fiken)

4 egg
4 dl sukker
250g smør
2 dl melk
8 dl hvetemel
2-3 ts bakepulver
fiken
dadler

Visp egg og sukker til eggedosos. Smelt smøret og bland det med melken. Ha blandingen i eggedosisen. Bland det tørre og ha i det til slutt. (jeg delte opp fiknene og dadlene i små biter og tilsatte litt av melet slik at bitene ikke skulle være så klissete).
Fordel røren i muffinsformen og stek dem ver 190C i 20-25min.