@brittarnhild
Vi kommer ikke unna det. Skal vi redde verden må vi forbruke mindre, leve enklere. Rett og slett. "Vi har alt, og det er også alt vi har", kan det sies tydeligere? Vi har alt, men gjør det oss lykkeligere. Jeg er et barn av Erik Damman-verdenen og Framtiden i våre hender. Før vi giftet oss bodde Terje sammen med to kamerater, i enkelhet og nøysomhet. Majonesposen var ikke tom før vi kunne se hverandre gjennom den. Cafébesøk? Nei da, vi skal slett ikke ha dårlig samvittighet om vi går på café eller restaurant en gang i semesteret! Kjøpe nye klær? Har vi råd til det (vi var jo tross alt studenter)? Trenger vi det? Nei vel, da sliter vi på det gamle en sesong til.
Så går årene. Vi stifter familie. Lever i mange år på en inntekt og tvinges til å leve enkelt. Men ungene vokser til, vi får to inntekter, lønningsposen blir tyngre for hvert år. Vi kjøper hus mens det kostet lite og renta var lav. Vi får bedre råd. Og forbruker mer. Utrolig hvor mye lettere det er å forbruke mer og mer enn det motsatte!
Nå er vi pensjonister og NAV sørger for at vi kan leve godt. Men det står fortsatt fast, nå mer enn noen gang. Skal vi redde verden må vi forbruke mindre, leve enklere.
Jeg møtte Dag Hoel på torsdag. Han har blant annet skrevet boka "I Hamsuns Kalosjer" og det var nettopp den han pratet om. Jeg kjøpte den og har nå lest meg ivrig gjennom nesten hele boka. Tar meg selv i å nikke mens jeg leser. Ja, sånn er det. Jeg kjenner meg igjen. Er langt fra enig i alt. Men likevel. Boka har undertittel "om nøysomhet og hagebruk" og det er nettopp i disse to temaene min gjenkjennelse ligger. Og gir meg ny inspirasjon til å fortsette jakten på det enkle livet.
Som jeg har nevnt mange ganger introduserte jeg i boka mi om fastetiden, regnbuekalenderen. Mange år etter at jeg hadde skrevet boka, etter at jeg hadde startet YouTube-kanalen min "Britt Arnhilds verden", utvidet jeg regnbuekalenderen til å handle om strikking. Gjennom de sju fasteukene strikket jeg i fastetidens sju regnbuefarger, først rødt, så oransje og så videre. Inspirerte mange underveis gjorde jeg også. Til å strikke i regnbuefargene, men først og fremst til å bruke restegarn.
I strikkeverdenen er jeg del av et stort (vestlig) verdensvidt fellesskap av strikkere. Et fantastisk kreativt fellesskap hvor jeg har fått nye venner og masse inspirasjon. Men jeg sitter også med en litt emmen følelse av at vi er storforbrukere.......av garn. Dermed har også regnbuestrikkingen i fastetiden for meg blitt et forsøk på å demme opp mot dette. Finne fram restegarn, det garnet som kanskje ellers ville blitt kastet, og lage noe nyttig av det. "From trash to treasure" leste jeg på en plakat i England for et par år siden, og tenkte at - ja, det er jo nettopp det jeg gjør, fra søppel til skatt.
Illustrasjonsbildet i dag viser tre av bønnekulene jeg strikket for noen år siden. Av de minste små garnrestene så klart, og fyllet inni er de enda mindre restene, rett og slett det som blir igjen når jeg fester tråder. Jeg hadde egentlig ingen plan om å strikke "regnbuen i restegarn" i år, men for et par uker siden klarte jeg ikke helt å stå imot, og etter litt tenking fram og tilbake fikk jeg det jeg selv syndes er en kjempegod ide - 52 uker med restegarn. Gjennom 52 uker vil jeg dele ideer til hva du kan gjøre med alt det "ubrukelige" restegarnet, og opprekksgarnet. Ja, for jeg rekker opp også, plagg som egentlig er utslitt men som fortsatt inneholder masse garn som kan brukes, halvferdige strikketøy som aldri ble noe og så videre.
Foreløpig har jeg ikke kommet lenger enn til det tredje prosjektet, men bobler nesten litt over av ideer.
Jeg deler ideene på instagram under hashtaggen #52ukermedrestegarn og på strikkebloggen min "maskerade".
En dråpe i havet? Ja, kanskje det. Men hva er havet uten dråper?
Comments