@brittarnhild
Jeg følger regnbuen gjennom fastetiden, og farger den første fastetidsuka rød. I boka "40 dager - fra karneval til oppstandelse" deler jeg oppskrift på blant annet en hjemmelaget tomatsuppe, og jeg skriver om rødfargen.
Rødfargen var lenge en av de vanskeligste farger å fremstille. Faktisk var den viktigste bestanddelen blodet fra et søramerikansk skrukketroll, en cochenille som lever på og av kaktuser. De gamle Meso-amerikanerne fant ut at blodet fra skrukketrollene sammen med det kjemiske stoffet alun gav en skarp og forholdsvis varig rødfarge. Alun ble funnet nær Tolfa i Italia i 1458, og lenge hadde den vestlige, katolske verden omtrent monopol på framstilling av rødfargen. Så ble det på 1500-tallet funnet forekomster av alun i Flandern, og det gikk rykter om at Henrik VIII giftet seg med Anna av Kleve kun for å få råderett over dette stoffet.
Etter hvert oppdaget men selvsagt enklere og billigere måter å fremstille rødt på, men det er spennende å ha historien i mente når vi for eksempel beundrer flere hundre år gammel kirkekunst.
:::::::
Roser er røde
fioler er blå.
Druer er søte
og du er likeså.
:::::::
Dagen før skjærtorsdag blir i den ortodokse kirke i Finland og Russland kalt "den røde onsdagen". Fra gammelt av skulle påskeeggene males eller farges denne dagen. De skulle være røde, og det skulle bønnelysene til påskehøytiden også være.
Det er på tide å så tomatfrø. Det finnes masse ulike sorter, kanskje kan det være spennende å prøve en ny sort i år?
Hvor i all verden fikk jeg skrukketrollet fra (nevnt i teksten over) ? En cochenille, ja, som lever på fikenkaktusen, eller prickly pear som amerikanerne kaller den. Men skrukketrollet? Jeg må jo antagelig ha brukt et eller annet oversettelsesprogram som har oversatt cochenille med skrukketroll. Haha, det viser bare at en på ingen måter skal stole blindt på oversettelsesprogram.
Mens jeg jobbet med "40 dager - fra karneval til oppstandelse" leste jeg Victoria Finlay´s "Colour", Travel through the Paintbox. En helt fantastisk bok som jeg har lest flere ganger både før og siden. Victoria Finlay har hele livet vært opptatt av farger, og en dag legger hun rett og slett ut på en reise som tar flere år og som bringer henne rundt i hele verden, på jakt etter de ulike fargenes opprinnelse. Cochenille finner hun i Chile, hun oppsøker en prickly pear plantasje og blir med på innhøstingen.
"Colour" har gjort stor suksess. Jeg fant den tilfeldigvis, i en pocketutgave, i en Narvesen-kiosk i Stavanger i oktover 2003. Sted og årstall står skrevet på første side i boken, så det vet jeg. Om jeg blar om en side til finner jeg skrevet med svart tusj:
"Dear Britt Arnhild. For someone who loves colours as much as I do. Victoria Finlay, Bath May 2012"
Ja, jeg møtte faktisk Victoria i Bath, men før det møttes vi i St. Albans nord for London, og etter det har vi møttes i Trondheim. Og da i en helt annen sammenheng enn farger. Victoria og mannen hennes, Martin Palmer, er med i Green Pilgrimage Network, og sammen var vi med og arrangerte en internasjonal pilegrimskonferanse i Trondheim i fjor sommer. Vi fikk flere muligheter til å samtale om farger, og enda flere muligheter til å samtale om det Martin Palmer brenner for, nemlig Sacred Land, hellige steder.
Jeg leser Victorias bok igjen i år, i alle fall noen av kapitlene, som det som handler om rødfargen nå i den første fasteuka. Dessuten leser jeg en annen bok som jeg også tilfeldigvis kom over for noen år siden; A Perfect Red av Amy Butler Greenfield. Her er det en hel bok som handler om rødt, og om jakten på cochenillen. Eller jakten på "skrukketrollet" om du vil :-)
Fargene, som i dag for det meste framstilles kjemisk, og som vi tar for gitt, har en utrolig historie.
Bildene jeg i dag bruker som illustrasjon, er fra Tenerife, fra Thor Heyerdahls pyramidepark i Güímar.
:::::::
I 2007 gav jeg ut boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse" via IKO-forlaget (den er nå utsolgt) I løpet av fastetiden blogger jeg fra boka, fortellinger fra da jeg jobbet med den, og om hvordan jeg, og andre, bruker materialet.
Comments