Vandring gjennom året

Arne Fjellbus kirke- og samfunnspris

@brittarnhild

For en god stund siden fikk biskop Tor ideen om en Arne Fjellbus kirke- og samfunnspris. Dette har det vært jobbet med en god stund, og dette semesteret ble det helt rette tidspunkt for den første utdelingen. 1.februar var det 75 år siden den historiske gudstjenenesten i Nidarosdomen "da han som domprost trosset NS-styrets pålegg om å feire statsakten med en annen prest. Fjellbu laget sin egen gudstjeneste senere den søndagen. Da kirken ble stengt av politiet, samlet tusenvis av trondhjemmere seg utenfor domkirken, og sang salmer til støtte for sin djerve domprost." (fra kirken.no/nidaros). Dessuten er det bare et par uker til biskop Tor går av som biskop, så denne utdelingen blir noe av det siste han gjør.

Selve utdelingen var i katedtalen, før vi beveget oss over til en lukket mottagelse i Herresalen/Erkebispegården, hvor kunstneren Håkon Bleken fortalte om silketrykket som han har laget og som er selve prisen.

Den aller første prismottakeren er ingen ringere enn Jan Egeland, generalsekretær i Flyktningehjelpen. Det skal godt gjøres å finne en bedre egnet kandidat.

 

Du kan lese mer om prisen på Nidaros bispedømmeråds hjemmeside, her.

 

Svinviks Arboret i Surnadal

@brittarnhild

Vi har vært på besøk i Svinviks Arboret i dag. Vandret rundt og lot os fascinere både av alle rhododendronene og av historien om Halvor og Anna Svinvik som bygde opp denne utrolige hagen.

Etter besøket ble det strake veien hjem.
Fulle av inspirasjon begge to.

Herlig å ha en å dele hageinteressen med.

Terje får nye ideer til drivhuset.

Jeg lar meg beruse.

Idas sommarvise

@brittarnhild

I dag kom endelig sommervarmen. Lammene er sluppet ut, og jeg går og nynner på Idas sommarsang

 

Jeg hadde håpet å kunne legge ut videoen hvor Ida, søsteren til Emil i Lønneberget, synger sommersangen, men den var dessverre sperret for kopiering. Men om du trykker på denne lenken kommer du direkte til sangen.
Nyt den!

 

Og så ligger det et fantastisk klipp på internett hvor Astrid Lindgren selv synger sangen. Hør bare her.

 

Lagre

.......ble han tatt opp til himmelen

@brittarnhild

 

Etter at Herren Jesus hadde talt med dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.
Mark 16, 19-20

 

Så rart det måtte være for disiplene at Jesus ble "tatt opp til himmelen". Ganske rart for oss også i grunnen. Han ble tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.

Hva betyr det egentlig? Jesus hadde vært synlig. Med ett var han ikke synlig lenger. Så gikk det noen dager og så kom Den hellige ånd. Nei, dette blir jo bare rarere og rarere. En slags gjemsel hvor Jesus plutselig ble borte. Eller kanskje en slags tampen brenner, hvor han sendte den brennende ånden for å fortelle at nå er vi i nærheten, nå finner vi han snart?

 

Ja, sånn må det være.

 

::::::::::::::::::::::::::::::::

Jeg løfter blikket og titter ut av vinduet som er dekket av regndråper. Det er vanskelig å se fuglekasse der ute. Men jeg vet at den er der. Det samme vet fluesnapperparet, men de har ikke et vindu fullt av regndråper som tåkelegger sikten for dem.

 

.......Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.

 

 Jeg ønsker deg en god Kristi Himmelfartsdag.

 

 

Lagre

Salat fra hagen

@brittarnhild

Vi skal feire en 60års dag på jobb i morgen. Vi feirer i lunsjen, og ved sånne anledninger tar vi med oss litt mat hver, og lager på den måten et fantastisk koldtbord. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne lage en salat med inspirasjon fra hagen, og det sa jeg selvsagt ikke nei til. Det er tidlig i vekstsesongen enda, og mye som har kommet kort. Jeg kjøpte derfor inn en isbargsalat og et par pakker cherrytomater, sånn for sikkerhetsskyld. Men da jeg gikk ut for å plukke skjønte jeg fort at her kunne det bli en salat med utelukkende det som vokser i hagen nå i slutten av mai. Med et bittelite unntak. Jeg ville så gjerne ha med geitrams, og da måtte jeg såvidt utenfor hagegjerdet.

  

  

  

  

  

  

  

  

  


Det var ganske kaldt og vått da jeg var ute og plukket nbå i kveld, så jeg fikk nok ikke med meg bilder av alt. Er usikker på om jeg har husket alt til lista også, men her er den:

geitrams
løvetann
rips, blomster og blader
ruccola
jordbærblomster
rød basilikum
grønn basilikum
estragon
salvie
rosmarin
gressløk
luftløk
løpstikke (selvsagt må jeg ha med løpstikke)
bjørnerot
grønnkål
oregano
ramsløk

ogsist, men ikke minst, skvallerkål

Salaten er blandet og står i kjøleskapet nå. I morgen blir den med på bussen til byen, og så er jeg spent på mottagelsen i lunsjen :-)

Og så passer det jo fantastisk bra at det i dag er International Day of Biological Diversity
Takk for infoen Stephen Barstow, The Crazy Salad Man.

 

Ode til løpstikken

@brittarnhild

Den eldste urteplanten i hagen vår er løpstikken. Vi hadde den med oss på flyttelasset da vi kom hit for snart 17 år siden, og da hadde den allerede stått lenge i vår gamle hage. Jeg husker ikke lenger hvor vi fikk den fra, men vet at den er morplante til utrolig mange løpstikker rundt omkring. Nå sist var det en nabo som kom for et par dager siden og fikk en avlegger.

Ikke bare er løpstikken den eldste urten i urtehagen, den er desidert den mest brukte også. I år har jeg satt meg fore å holde den nede ved jevnt bruk, men selv om jeg er ute og plukker inn flere stilker hver dag, ja, til og med flere ganger om dagen, klarer jeg ikke å holde tritt med den. Den vokser rett og slett fra meg.

Løpstikke, løvstikke, maggiurt, kjærlighetsurt, frikasséurt, eller på godt latin levisticum officinalis. Kjært barn har mange navn. Officinalis betyr at det er en spiselig urt, og navnet levisticum, som romerne ga planten fordi de trodde den kom fra Liguria i Italia, skal være årsaken til at den ble hetende lovage på engelsk, og dermed ble en kjærlighetsurt.

Annemarta Borgen skriver i Urtehagen på Knatten: en gammel skikk i Norden var å plante løvstikke rundt huset for å holde rotter og veggelus borte.......i Mellom-Europa kalles den maggi-kraut og det sies den er smaksingrediensen i maggi-terningen.......og hun skriver videre.......for meg er den blitt en av mine beste venner i krydderhagen. Staselig tar den seg ut, den krever lite og gir meget. Trofast er den og aldri tror jeg den forlater meg, for den tåler nemlig den hardeste vinter.

 

Ansof Wyller Christoffersen har flere sider om løpstikken i boka si I Ansofs urtehage som kom ut i 1988. Hun skriver at løpstikke ble dyrket i Norden allerede i Middelalderen. Først i klosterhagene, men ganske raskt spredte den seg rundt om i hele landet. Dens blad smaker av alt på en gang, selleri, pepper, dill og persille. Noen blad i kokevannet til fisk eller kjøtt er som en hel krydderkvast alene. Ansof nevner forresten at hun serverer kokte, unge stilker  med urtesmør som forrett. Det skal jeg jammen prøve.

 

Jeg har en gammel urtebok, Den herlige Urteboken fra 1628, som ble trykket opp av Kolibri Forlag i 1998. Der er det fantastisk mye gøy å lese om en mengde urter. Og løpstikken er selvsagt med. Ja, alle "hennes 17 dyder" blir beskrevet. Som for eksempel:

Hun er god for den som har en oppblåst mave om hun drikkes med Vin

Roten og frøet kokes og drikkes. Det utdriver gulsot og den svarte melankoli

Røk og Karbad gjort av Løpstikke hjelper til å late vannet, utdrive stener i nyrene og gallen, setter i gang kvinners tid og varmer opp alle innvortes lemmer, om man sitter over og vasker seg med vannet

Blir hennes frø støtt til pulver og drikkes med Vin eller Øl, er det godt for marker i maven

.......og sånn fortsetter det altså med i alt 17 dyder :-)

Nåja, marker i maven, svart melankoli og kalde innvortes lemmer.......det er kanskje det at vi bruker så mye søpstikke som gjør at vi overlever disse plagene. Som sagt så bruker jeg gjerne løptikke flere ganger om dagen, i alle fall i sommerhalvåret. I dag laget vi enkle ostesmørbrød til lunsj; grovbrød, litt smør, et tykt lag med hakket løpstikke og så noen hvitostskiver over til slutt. Mens vi satt og spiste leste jeg høyt for Terje fra Urtekildens Planteleksikon som fortalte oss at man kunne også spise planten for å øke elskovslysten. Ingen av oss merket noen umiddelbar virkning, men hvem vet hva som skjer til kvelden ;-)

Løpstikken kan brukes i salater, løpstikkesuppe er fantastisk godt (skal se om jeg kan få lagt ut en oppskrift på Britt-Arnhild´s Blå Café en dag), den er super i supper og sauser og stuinger og jeg vet ikke hva.

Av min Iranske venninne Zahra har jeg forresten lært å lage små urteomelettkaker. Masse urter vispet sammen med et egg eller to, bakt i ovnen. Det er viktig at det er så masse urter at kaken blir helt grønn. Jeg har gjerne løpstikke som hoved-urt.

 

::::::::::::::::::::::::::::

I år skal jeg forresten ikke la løpstikken vokse fra meg. Jeg har nemlig tenkt å fylle bokser med hakket løpstikke og putte i fryseren. Så kan jeg nyte smaken og kjærlighetseffekten også når vinteren kommer.

Kveldsvandring i hagen

@brittarnhild

 

Fru Solsikke undrer seg over alt som skjer i hagen

@brittarnhild

Det skjer alltid noe her i hagen

@fru_frø-nøtt

Det skjer alltid så mye spennende her i hagen hvor vi bor. Matmor kaller forresten hagen sin for @akeleiehagen, og sier det er fordi hun er så glad i en blomst som heter akeleie. Så går hun rundt og tar bilder som hun legger ut på blogg og på facebook akkurat som jeg gjør. Dessuten legger hun masse bilder ut på noe som heter instagram, men det vet jeg ikke helt hva er, og så snapper hun. Jammen er hun aktiv den matmora mi.

Jeg er jo også en blogger da, og mye mer kjent enn matmor, for bloggen min har vært i alle de største avisene i landet. Men jeg har egentlig ikke så mye tid til bloggen. Det er jo så mye som skjer i hagen hele tiden som jeg vil følge med på. Blomstene vokser nå og trærne får blader. Fuglene legger egg og får unger, ja, grønnfinkungene har kommet ut av eggene nå og er allerede ute i hagen og blir matet av foreldrene sine. De får ikke pupp slik som ungene mine har fått, ned, fugleforeldrene fanger insekter eller plukker frø som de først tygger godt inne i sitt eget nebb før de putter det inn i nebbet til ungene. Se bare her:

Lagre

@fru_frø-nøtt

Det skjer alltid så mye spennende her i hagen hvor vi bor. Matmor kaller forresten hagen sin for @akeleiehagen, og sier det er fordi hun er så glad i en blomst som heter akeleie. Så går hun rundt og tar bilder som hun legger ut på blogg og på facebook akkurat som jeg gjør. Dessuten legger hun masse bilder ut på noe som heter instagram, men det vet jeg ikke helt hva er, og så snapper hun. Jammen er hun aktiv den matmora mi.

Jeg er jo også en blogger da, og mye mer kjent enn matmor, for bloggen min har vært i alle de største avisene i landet. Men jeg har egentlig ikke så mye tid til bloggen. Det er jo så mye som skjer i hagen hele tiden som jeg vil følge med på. Blomstene vokser nå og trærne får blader. Fuglene legger egg og får unger, ja, grønnfinkungene har kommet ut av eggene nå og er allerede ute i hagen og blir matet av foreldrene sine. De får ikke pupp slik som ungene mine har fått, ned, fugleforeldrene fanger insekter eller plukker frø som de først tygger godt inne i sitt eget nebb før de putter det inn i nebbet til ungene. Se bare her:

Den dagen fru Solsikke ble kjemperedd

@brittarnhild

Jeg fortsetter serien om Fru Solsikke Frø-Nøtt og familien hennes. Her er den kvelden hun møtte en grevling i hagen, for akkurat et år siden:

 

I går kveld ble jeg så redd at jeg trodde jeg skulle dø altså. Hjertet mitt slo så hardt at Cashew kunne høre det, og jeg har nesten ikke sovet i hele natt. Jeg hadde ikke noe lyst til å slippe ut Hassel og Kongle og Pea og Muskat og Kokos i dag tidlig, men så vet jeg jo det at det nytter ikke å holde seg inne. Vi må ut og finne mat, og ekorn er skapt for å kunne bevege seg fritt ute i naturen. Dessuten har Cashew lovet å holde et ekstra øye med dem i dag.

Vil du vite hvorfor jeg ble så redd?
Nå skal jeg fortelle.

Bak huset vårt står det en rekke med noen store, gamle grantrær. Flere netter nå har jeg hørt et merkelig bråk der ute, men det har vært så mørkt så jeg har ikke skjønt hva det var. Ungene har ikke hørt noe og har sovet godt, men jeg har ligget våken og lyttet. Om morgenen, da jeg løp ned til trærne for å sjekke, fant jeg en hel hasse rare kloremerker der. Verken jeg eller Cashew skjønte hva det var. Ikke da. Men nå skjønner vi det, og det var da vi oppdaget det at jeg ble så redd.

Jeg oppdaget det nemlig rett før jeg skulle legge meg i går. Da var lyden der igjen, og jeg så noe som beveget seg. Med ett kom matmor ut i hagen og da løp det et dyr kjempefort vekk fra grantrærne og ut av hagen. "Oi, en grevling" sa matmor, og da løp jeg så fort beina kunne bære meg. Grevlinger kan nemlig spise ekorn.......

Den prektigkledde sommerfugl

@brittarnhild

Jeg samler på vårtegn, og noterer den gjerne ned i en liten bok jeg har. Som at jeg så vipa for første gang i år på jordene på toppen av Okstadbakkene her for at par dager siden. Første gang jeg hører gjøken, den forste hvitveisen. Når grågåstrekket kommer. Alltid gøy å følge med på om det er forandringer fra år til år. Noen ganger skjer samme hendelse på akkurat samme dag, andre ganger kan variasjonen vært på flere uker.

Så langt har jeg ikke notert noe om sommerfugler, tror jeg. Men i dag var det en vakker liten admiral som fløy rundt i primulabedet i hagen. Varmt og godt for den i sola, men det spørs om den overlever natta som kommer.

 

::::::::::::::::::

Den prektigkledde sommerfugl

Den prektigkledde sommerfugl
er fløyet fra Guds hånd.
Han ga den gyldne ringer
og røde purpurbånd.

Han lærte den å flyve høyt,
høyere enn jeg er.
Den har nok fuglens lyster,
men ei dens dun og fjær.

Og alle verdens mennesker
og alle kongens bud
ei gjøre kan en sommerfugl.
Det kan alene Gud.

(Henrik Wergeland)

Jeg sitter med ei hundre år gammel bok i fanget, ”The Butterflies of the British Isles”, innbundet i blått med gullbokstaver. På tittelbladet er det klistret inn et gammelt Ex Libris merke med Dame Allan’s Boys’ School Library, presented by – og så med sirlig håndskrift: D. Young (1950 – 1955). Bak i boka er det en liten lomme og i den ligger fortsatt lånekortet hvor et dusin gutter har skrevet inn navnet sitt samt datoene for utlån og innlevering.

Jeg kjøpte boka på et antikvariat i Alnwick i Nord-England for noen år siden, men skjønte nok ikke før jeg kom hjem hvilken skatt jag hadde funnet. Nå tar jeg fram den lille blå boka stadig vekk, og fryder meg over illustrasjoner av hundrevis av sommerfugler, men aller mest over teksten. Hør bare:

”Few things add more enjoyment to a country ramble than a knowledge of the many and varied forms belonging to the animal and vegetable kingdoms that present themselves to the notice of the observing wayfarer……”

Så fortsetter forfatteren med å si litt om blomstene, som vi alle har så lett for å beundre, før han går over til selve temaet for boka, sommerfuglene, the butterflies. Sommerfugler høres forresten veldig mye mer sjarmerende ut enn det engelske butterflies, smørfluer…… ikke sant? Men tilbake til den blå skatten min:

”It is the story of these aerial flowers that we wish to tell, and hope that in the telling we may win from the reader a loving interest in some of the most attractively interesting of Nature’s children.”

Henrik Wergelands kjente sang om sommerfuglen er en lovprisning til en av de aller minste i Guds skaperverk, samtidig kan jeg ikke synge den uten å tenke at den også er en lovprisning til mennesket. Vi kan være fanget i puppestadiet, i mørke og tranghet, eller i den varme, behagelige nærsyntheten. Så møter Gud oss, puppen brister og vi folder oss ut, ofte gjennom smerte, til en vakker, fargerik sommerfugl. Vi flyr ut i verden fra Guds hånd og vet at vi alltid kan vende tilbake til denne kjærlige skaperhånden.

Jeg klarer ikke å synge sommerfuglsangen uten å tenke på kvinnen ved brønnen. Slik jeg ser henne for meg, kommer hun til brønnen innhyllet i det trange puppesjalet sitt, hun liker i grunnen ikke fargen, det klør noe så inn i hampen, og det er altfor varmt. Det eneste gode er at det gir henne ly for sand og støv, ly for noe av sladderen, tiskingen og hviskingen. Ved brønnen sitter Jesus, og han ber henne om vann. Kvinnen tror ikke sine egne ører; ”hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?” Hun nøler, vil løpe sin vei men puppesjalet hindrer henne, samtidig som hun innerst inne aner at denne mannen kan hjelpe henne å bli kvitt puppen, løsne det som tynger. ”Herre gi meg dette vannet……..Herre, fri meg, hjelp vingene mine til å folde seg ut.” For en befrielse. Kvinnen tok imot hjelpen hun ble tilbudt, hun drakk av det levende vannet, de tørre, innhyllede vingene hennes fikk luft og liv, de foldet seg ut og hun fløy, fløy fra Guds hånd, ut i verden. Først nølende, etter hvert jublende, kunne hun synge; Se her er jeg, her er Guds vakre skaperverk!”

Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: ”La meg få drikke.” Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: ”Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?” For jødene omgås ikke samaritanerne. Jesus svarte: ”Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.” ”Herre” sa kvinnen, ”du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du så det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jacob? Han gav oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og budskapen drakk av den.” Jesus svarte: ”Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.” Kvinnen sier til ham: ”Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst igjen, og slipper å gå hit og hente vann.”

Da sa Jesus til henne: ”Gå og hent mannen din, og kom så hit.” ”Jeg har ingen mann,” svarte kvinnen. ”Du har rett når du sier at du ikke har noen mann,” sa Jesus, ”for du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.” ”Herre, jeg ser at du er en profet,” sa kvinnen……………. Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: ”Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?”

Johannes 4, 7-19 + 28-29

Lagre

Lagre