@brittarnhild
Jeg fortsetter serien om Fru Solsikke Frø-Nøtt og familien hennes. Her er den kvelden hun møtte en grevling i hagen, for akkurat et år siden:
I går kveld ble jeg så redd at jeg trodde jeg skulle dø altså. Hjertet mitt slo så hardt at Cashew kunne høre det, og jeg har nesten ikke sovet i hele natt. Jeg hadde ikke noe lyst til å slippe ut Hassel og Kongle og Pea og Muskat og Kokos i dag tidlig, men så vet jeg jo det at det nytter ikke å holde seg inne. Vi må ut og finne mat, og ekorn er skapt for å kunne bevege seg fritt ute i naturen. Dessuten har Cashew lovet å holde et ekstra øye med dem i dag.
Vil du vite hvorfor jeg ble så redd?
Nå skal jeg fortelle.
Bak huset vårt står det en rekke med noen store, gamle grantrær. Flere netter nå har jeg hørt et merkelig bråk der ute, men det har vært så mørkt så jeg har ikke skjønt hva det var. Ungene har ikke hørt noe og har sovet godt, men jeg har ligget våken og lyttet. Om morgenen, da jeg løp ned til trærne for å sjekke, fant jeg en hel hasse rare kloremerker der. Verken jeg eller Cashew skjønte hva det var. Ikke da. Men nå skjønner vi det, og det var da vi oppdaget det at jeg ble så redd.
Jeg oppdaget det nemlig rett før jeg skulle legge meg i går. Da var lyden der igjen, og jeg så noe som beveget seg. Med ett kom matmor ut i hagen og da løp det et dyr kjempefort vekk fra grantrærne og ut av hagen. "Oi, en grevling" sa matmor, og da løp jeg så fort beina kunne bære meg. Grevlinger kan nemlig spise ekorn.......
Comments