Å jeg strever så med mine små du.......

@brittarnhild

Fru Solsikke Frø-Nøtt 1.mai 2016:

 

Å, den Kongle altså

@fru_frø-nøtt

Å, jeg strever så med mine små du.......
I går var det Muskat som drog ut på egen hånd, på taket av boden der vi bor, for å finne mat. I dag var det Kongle sin tur. Hun forsvant mens jeg og de andre ungene lå og hvilte litt etter frokost, og da jeg våknet kunne jeg ikke finne henne noe sted. Kan tro jeg ble redd. Jeg listet meg ut og håpet at de andre ungene ikke skulle våkne, men uansett hvor mye jeg lette var hun umulig å finne. Til slutt var jeg sikker på at en måke hadde tatt henne, det er nemlig mange måker i lufta rundt oss nå.

Så fant jeg henne til slutt. Hun hadde helt på egen hånd funnet veien til den murte hagen og området der matmor mater fuglene. Der prøvde hun ivrig å få tak i nøtter.Jeg måtte le da jeg så hvordan hun strevde og strevde, men klarte det ikke. Prøvde å være streng i stemmen da jeg snakket til henne, for hun hadde slett ikke fått lov til å dra så langt avgårde på egen hånd, men jeg vet ikke om jeg klarte det helt, og jeg ble jo ganske stold også da. For ei modig, eventyrlysten jente :-)

Ja, jeg er stolt av henne, og vet at de andre ungene mine snart følger etter henne. 

Men det er altså ikke så lett å være ekornmamma heller da. Jeg er jo bekymret for ungene mine. Redd for at en stor fugl, en katt eller en rev skal ta dem, redd for at de skal falle ned og slå seg. Men de må jo bare få prøve seg, det er jo sånn de lærer. Matmor har fortalt meg et menneskebarn nesten ikke får lov til å klatre i trær lenger for de voksne er så redde for at de skal falle ned å slå seg. Hvordan skal de lære å leve da?

@fru_frø-nøtt

Å, jeg strever så med mine små du.......
I går var det Muskat som drog ut på egen hånd, på taket av boden der vi bor, for å finne mat. I dag var det Kongle sin tur. Hun forsvant mens jeg og de andre ungene lå og hvilte litt etter frokost, og da jeg våknet kunne jeg ikke finne henne noe sted. Kan tro jeg ble redd. Jeg listet meg ut og håpet at de andre ungene ikke skulle våkne, men uansett hvor mye jeg lette var hun umulig å finne. Til slutt var jeg sikker på at en måke hadde tatt henne, det er nemlig mange måker i lufta rundt oss nå.

Så fant jeg henne til slutt. Hun hadde helt på egen hånd funnet veien til den murte hagen og området der matmor mater fuglene. Der prøvde hun ivrig å få tak i nøtter.Jeg måtte le da jeg så hvordan hun strevde og strevde, men klarte det ikke. Prøvde å være streng i stemmen da jeg snakket til henne, for hun hadde slett ikke fått lov til å dra så langt avgårde på egen hånd, men jeg vet ikke om jeg klarte det helt, og jeg ble jo ganske stold også da. For ei modig, eventyrlysten jente :-)

Ja, jeg er stolt av henne, og vet at de andre ungene mine snart følger etter henne. 

Men det er altså ikke så lett å være ekornmamma heller da. Jeg er jo bekymret for ungene mine. Redd for at en stor fugl, en katt eller en rev skal ta dem, redd for at de skal falle ned og slå seg. Men de må jo bare få prøve seg, det er jo sånn de lærer. Matmor har fortalt meg et menneskebarn nesten ikke får lov til å klatre i trær lenger for de voksne er så redde for at de skal falle ned å slå seg. Hvordan skal de lære å leve da?