@brittarnhild
........fortsettelse fra i går
Jeg har bestandig vært glad i å feire jul og påske, og har stor glede av alle tradisjonene knyttet til disse høytidene. Etter hvert har det mer og mer gått opp for meg hvilken rikdom det er å markere tradisjoner knyttet til hele kirkeåret, med dets ulike farger, med alle dets ulike søndager og høytider, og alle hverdagene som fyller ut og gjør året til en helhet.
Vi var tre stykker i gjestereflektoriumet til middag, jeg og to menn, presten her ute, samt en voluntør. Begge sivilt kledd, den ene med afrikansk opprinnelse. Veldig enkel middag - kokte poteter, varme, syltede rødbeter, en salat av isbergsalat, tomat, squash, rød pepper (sterkt!) og noen få gulrotbiter. Vann, to flasker dressing (hvitløk og thousand island) og smør på bordet. Jeg var sulten og det smakte nydelig. Melon til dessert og så laget jeg meg en kopp te.
Etterpå gikk jeg en tur i kraftig snøvær. Herlig! Gikk bort til Klostergården og ned til konsertområdet og fuglereservatet ved sjøen mot Mosvika. Tok massevis av bilder. Flott å være ute i dette skiftende været.
Det finnes mange flotte inspirasjonsbøker om julefeiring, og etter hvert også om påske. Og det finnes bøker som omhandler hele året. Særlig har jeg hatt stor glede av Vera Mollands "Helg og høytid i hjemmet" og den mye nyere boken til Kristin Solli Schøien, "En kurv til min datter". Men en helt egen bok om fastetiden og dens særegne tradisjoner har jeg ikke klart å finne. "40 dager - fra karneval til oppstandelse" er tenkt som en inspirasjonsbok, en bok til ettertanke og en bok som skal gi oss en større bevissthet og kunnskap om denne delen av kirkeåret: de 40 fastedagene samt søndagene innimellom. I boken vil du bli kjent med karnevalstradisjoner i Venezia, og vi vandrer gjennom de ulike merkedagene i fasten og den stille uke. Ett kapittel tar oss med på en fastevandring i det sørlige Italia sammen med Maria, Jesu mor. Etter hvert blir vi presentert for tegn til håp som Gud har gitt oss, og vi blir kjent med en spesiell regnbuekalender. Til slutt i boka kommer et kapittel som gir oss handlingsalternativer, ideer til hvordan vi, både i hjemmet og i menigheten, kan være med og forandre verden.
I ettermiddag har jeg vært med på vesper og kompletorium. Vesper ble avsluttet med 15 minutter i bønn i mørke, hele kompletorium foregikk i mørke, med harpeakkompagnement. Jeg har jobbet med boka mi et par timer, strikket, tittet ut vinduet, laget meg kveldsmat som jeg spiste på rommet - det var for kaldt på kjøkkenet, lest, lest, lest og hørt på musikk.
Mitt håp er at denne boken kan være med og vise vei til gamle tradisjoner, og kanskje gi hjelp og inspirasjon til å skape noen nye. Boken gir ingen enkle løsninger på hvordan fastetiden skal markeres, men forhåpentlig kan den være med å løfte fram fasten som en viktig del av kirkeåret, en tid for stillhet og ettertanke, en tid hvor vi vandrer den tunge smertens vei sammen med Jesus og spør hvordan vi kan leve våre liv slik han har tenkt det - som håpstegn i en lidende verden.
neste dag:
Jeg tilbringer ettermiddagen i stua på gjestehuset. Sovnet i en god stol her med "englemusikk" på øret. Var ganske frossen da jeg våknet, men nå har jeg spist en boks Mr. Lee kyllingnudler og tatt på meg ei ekstra fleecejakke, så varmen kommer tilbake. Ute måker presten, snø. Snøen laver ned. Brøytebilen har kjørt to ganger.
Nye fugler møter meg hver gang jeg går fra kirken og tilbake til gjestehuset. I morges var det en hakkespett/flaggspett i treet bak uthuset, så var det en liten flokk med noe som så ut som hegrer som fløy sørover. Flyr de i flokk? Og i ettermiddag var det et stor, fet dompap i buskene bak gjestehuset. *Jeg lærer mer om stedet. Min "søster" heter Marjo, presten som bor her er isrk og heter Father Anthony. Så er det en volontør her som jeg ikke vet navnet på. Han har vært her siden i oktober og forbereder seg på å gå inn i dominikanerordenen. Det er han jeg tok for å være afrikaner. Det viser seg at han er indisk, oppvokst i Lier og snakker flytende norsk, men i følge han selv tenker han på engelsk.
Det var bare jeg og volontøren som spiste middag sammen i dag. Father Anthony drog avgårde etter messen i morges - jeg tror han går på norskkurs på Frosta. Det var søster Hanne sin tur til å lage middag. Vi fikk hvit saus med fiskeboller, poteter, grønne erter og gullerøtter. Enkelt og svært velsmakende. Og småbrød til dessert - kringle med eplefyll, potetkake og lefse.
I morgen kommer abedissen. Da er vesper fremskyndet til klokken fem.
Min søken etter tradisjoner har ført meg sørover i Europa, til bruken av fastetepper i Østerrike, til karneval i Venezia og til helgenfeiring og fokus på Maria, Jesu mor, lenger sør i Italia. Noen av tradisjonene er spennende å lese om og oppleve der de lever. Noen har et innhold som jeg har ønsket å ta med tilbake til min norske hverdag.
Det er rart å være her så lenge alene. På en måte er det godt, på en annen måte blir jeg rastløs og lengter hjem. Det er kanskje sånn det skal være? Det skal merkes å bli satt litt på siden av livet noen dager - i alle fall på siden av det livet jeg lever til vanlig. Jeg er åpen, vant til å ha folk rundt meg, få tilbakemeldinger hele tiden. Her er det ikke sånn. Nesten ikke en sms på mobilen en gang, nesten bare svar på de jeg selv sender. Og ingen pc med internett hvor jeg kan blogge og få masse kommentarer. Uvant! Men jeg tror at jeg har veldig godt av det. Og veldig godt av å kjenne på denne rastløsheten.
Min bønn er at du som leser denne boken, skal finne ideer og tanker som du kan bruke på din livsvandring. Det er en utfordring å la fastetiden bli noe annet enn moral og dårlig samvittighet. Faste handler om å gi avkall på noe, samtidig som det handler om å holde fast på Den Allmektige, Skaperen av himmel og jord. Det handler om å leve enklere, og gjennom å bruke mindre på oss selv får vi mer å dele med andre.
Jeg har fått jobbet bra med boken. Nå er jeg ikke stresset lenger når jeg tenker på den, men begynner å få en ganske god følelse. Dette skal faktisk bli en bok. Jeg kommer ikke så langt som jeg hadde tenkt denne uka, det er for mye igjen til det, men jeg jobber meg framover, og setter opp en detaljert liste over hva det er som står igjen å gjøre.
"40 dager - fra karneval til oppstandelse" er ikke blitt til av seg selv, og det er mange jeg ønsker å takke for hjelp og støtte, gode ideer og bidrag. Det vil være umulig å nevne alle, men jeg vil likevel gi en ekstra takk til biskop Finn Wagle, som ga meg utfordringen som har ført til denne boken.
Gloria Dei.
Tautra kloster, januar 2007
Britt Arnhild Wigum Lindland
Dagene har funnet en fin rytme, frokost, messe, jobbe med boka, lese, middagsbønn, middag, gå tur, jobbe/skrive, lese, hvile, vesper, lese/strikke, kveldsmat, kompletorium og så 2-3 timer på rommet med lesing, skriving og strikking.
Middagen har blitt et høydepunkt. Da er jeg sulten, så det smaker utmerket uansett, og jeg slipper å spise alene. Father Anthony var på norskkurs på Frosta igjen i dag, så det var bare voluntøren og jeg. Han sier ikke så mye, men litt fikk vi da pratet om......
.....Søster Sheryl hadde laget middagen i dag. Det er Paulus´ festdag og vi fikk båndspaghetti og ratatouille, med en nydelig sjokoladepudding til dessert.
Det er storm ute. Koselig å være inne og bare lytte. Blåste ganske kraftig da jeg var ute og gikk etter middag, men jeg har varme klær, så jeg fikk da gått en time.
Comments