@brittarnhild
Valentinsdagen feires til minne om den hellige Valentin, som var prest og lege i Roma på keiser Claudius II Gothicus´tid. Han utmerket seg med sin visdom og dyd, og ved sin tro på Jesus. Keiseren fikk høre om Valentin og ville gjerne ha han på sin side. Keiseren krevde at Valentin skulle vende seg bort fra kristendommen og tro på Romas gamle guder. Valentins svar til keiseren har blitt berømt, og lød omtrent sånn: "Dette ville du ikke forlange av meg dersom du hadde ant noe av Guds herlighet, og visst at Kristus i sannhet er Guds sønn." Valentin kalte de gamle gudene for demoner, og han ble dermed ført til dommeren Asterius. Dommeren hadde en blind datter, og han fant ut at han ville sette Valentin på prøve. "Dersom din Gud gir jenta vår synet tilbake, skal vi tro på han." Valentin ba da denne bønnen: "Herre Jesus Kristus, du som er veldens sanne lys, opplys også denne din tjenerinne." Jenta fikk synet tilbake, og dommeren og hans hustru ble fra seg av glede og forundring, og lot seg døpe sammen med hele sitt hus. Keiseren ble selvsagt rasende da han fikk høre dette, og han lot Valentin bli kastet i fengsel, torturert og halshogd.
I dag er Valentinsdagen blitt en dag hvor vi gir blomster, gjerne en rose, til den vi er glad i, eller vi sender kort eller brev til venner. Hvorfor ikke benytte anledningen til å finne fram penn og papir og skrive brev til en venn?
Forbindelsen mellom den hellige Valentin og dagens kjærlighetsdag kan være vanskelig å finne. Sannsynligvis har vi her å gjøre med en kjærlighetsdag fra førkristen tid som med fremveksten av kristendommen har blitt "kristnet", slik det har skjedd med flere av kirkens festdager.
::::::::::::::::::::::::
Teksten i dagens innlegg er hentet fra boka "40 dager - fra karneval til oppstandelse" som jeg skrev i 2007.
Comments