@brittarnhild
Romjulen, disse sakte, gode dagene mellom jul og nyttår er over, men vi er da heldigvis fortsatt i juletiden. Treet står pyntet, vi spiser kakemenn og brune pinner til ettermiddagskaffen og snøen laver ned. Og jammen ringte det på døra i ettermiddag og utenfor stod det fire søte julebukker med vakre sangstemmer og et sangrepertoar med både norske og engelske julesanger. Heldigvis hadde jeg godt med julesjokolade som jeg kunne fylle i kurven deres :-)
Jeg har søkt opp det å gå julebukk på wikipedia, og må smile litt. Det er jo så mange nå for tiden som klager på den forferdelige halloween-skikken. La heller barna gå julebukk, hørte jeg mang en gang i høst. Men hør hva wikipedia sier:
Julebukk betegner også i folketradisjonen en person som kler seg ut, gjerne i en lodden fell og med bukkemaske, og tigger mat og drikke i romjula, det vil si en person som følger tradisjonen med «å gå julebukk». Her er det bånd tilbake til gamle skikker kjent fra middelalderen, hvor oppfatningen om oskorsreia(på 1800-tallet romantisert til «Åsgårdsreien») fortalte om allslags skrømt ute nattestid, gjerne ledet av en skikkelse med horn.I senere århundre kledde folk seg ut i gamle klær, symboliserende de døde, ledet av en skikkelse ikledd bukkemaske og dyreskinn, og danset og bråkte gårdimellom i romjulen. Julebukken var blitt en skremmende, nærgående skikkelse, som ofte krevde mer enn litt godteri. Han dukket opp plutselig i selskapet, og selv om alle visste at det bare var en kjenning som hadde kledd seg ut med hode og horn, var det en truende skapning som skremte barna, og til og med «kunne gjøre fruentimmere med barn, uten at de visste det».
Litt koseligere med Alf Prøysens Romjulsdrøm da:
En skulle vøri fire år i romjul’n
og kjint ei jinte som var nesten fem,
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.
Og klokka skulle vara midt på dagen
og vægen skulle vara lett å gå,
og æille bikkjer skulle vara inne
og æille biler skulle bære stå.
Og hvis en møtte onger etter væga
som lo og sa dom ville vara med
da sku en hatt en bror i femte klassen
som rødde væg så folk fekk gå i fred.
Og bæssmorhuset skulle mæssom såvå
og bak gardina skulle ingen sjå –
før dom fekk stiltre seg på tå i gangen
og feste maska før dom knakke på.
Så sku dom klampe inn på tunge hæler
og kvinke julbokkmål «Godkvell, godkvell».
Og djupt i stolen sku a bæssmor svara:
«Så kom det julbokk åt en stakkar lell!»
En skulle vøri fire år i romjul’n
da julelysa brente dagen lang –
og væla var et hus med fire vegger,
der saligheta var et bæssmorfang.
Comments