Vandring gjennom året

Babyluer til nyfødte i Nepal

@brittarnhild

I april 2013 tilbragte jeg et par uker i Nepal. Jeg reiset delvis sammen med ei gruppe misjonsrådgivere fra Den norske kirke og delvis på egen hånd. Hovedmålet mitt med turen var å besøke prosjekt som drives og/eller støttes av HimalPartner, en liten misjonsorganisasjon som jobber blant annet i Nepal. Før jeg reiste hadde mor og hennes venninne Kari strikket omlag 50 babyluer og en haug med babysokker som jeg hadde med og ga til nyfødtavdelingen på sykehuset i den lille fjellbyen Tansen. Stor stas :-)

Nå har mor og Kari strikket nye babyluer. Heldigvis skal ei gruppe nordmenn, med Bjørn Ødegaard i spissen til Nepal og til Tansen, i påska, og de tar med seg luene slik at nye nyfødte nepalesere kan nyte godt av varme fra norsk babyull.

Her er et blogginnlegg jeg skrev etter besøket mitt i 2013:

Slangesamling og en bærepose med babyluer

@brittarnhild

 

I Tansen, en liten fjellby vest i Nepal, finner du United Mission Hospital, at sykehus drevet av UMN, United Mission to Nepal, støttet av den lille, men svært viktige norske misjonsorganisasjonen HimalPartner.

Her på senvinteren leste jeg Mirjam Berghs bok om Ingeborg Skjervheim, jordmoren som kom til Tansen på 50-tallet og ble der i over 30 år. Boken gjorde et sterkt inntrykk, og jeg var ikke i tvil. Tansen SKULLE jeg besøke.

 

Jeg er i Nepal i 10 dager sammen med en gruppe fra SMM (Samarbeid for Menighet og Misjon, Kirkerådet). Vi er rundt og besøker untrolig mange spennende prosjekter, men da jeg fikk programmet viste det seg at Tansen ikke stod på programmet.
Dermed måtte jeg ta skjeen i egen hånd, for til Tansen skulle jeg.

Og så viste det seg at det slett ikke er vanskelig å reise på egen hånd i denne landet. Og for et par dager siden befant jeg meg på United Mission Hospital, og ble vist rundt av lege Gunnar Mollestad, som forøvrig hadde sin aller siste arbeidsdag i Nepal den dagen. Nå er han, sammen med kone og tre små barn, på vei tilbake til Norge etter et 4årig opphold.

 

En av de første tingene doktor Gunnar viste meg var slangesamlingen. Det finnes flere giftige slanger i Nepal, og når det kommer inn pasienter som er bitt av en slange er det vikitg å få identifisert hvilken slange det var som beit. Dette for å finne ut om det er nødvendig med motgift, samt hvilken motgift som eventuelt skal gis. Hvis det må gis motgift må pasienten betale dette selv, noe som koster rundt en månedslønn. Dessuten kan morgiften gi alvorlige bivirkninger, så det er viktig å ikke gi den unødig.

 

 

Mens vi gikk rundt på de ulike postene på sykehuset kom vi plutselig over et filmteam fra Global Health Media Project som filmet. At United Mission Hospital er valgt ut til å bli med i et av deres media prosjekt gir anerkjennelse.

Jeg måtte selvsagt fotografere at de filmet :-)

 

 

Høydepunktet på sykehusbesøket mitt var nok uten tvil overrekkelse av 50 babyluer samt en god del babysokker til fødeavdelingen. Det er sommer og varmt nå, men når vinteren kommer vil luene og sokkene gi viktig varme til små, nyfødte nepalesere.

 

Luene er i løpet av vinteren strikket av min mor og hennes vennninne Kari.

 

::::::::::::::::::::::::::

HimalPartner er en liten organisasjon som jobber i skjæringsfeltet misjon/diakoni.
Disse dagene i Nepal, men besøk hos noen av deres prosjekter har imponert meg. HimalPartner gjør en fantastisk innsats, som hver eneste dag forandrer liv.

Hvis du vil vite mer om HimalPartner, så finner du dem på hjemmesiden deres her, og på facebook her.

 

KOM, BLI MED PÅ LAGET,
BLI HIMALPARTNER DU OGSÅ! 

@brittarnhild

 

I Tansen, en liten fjellby vest i Nepal, finner du United Mission Hospital, at sykehus drevet av UMN, United Mission to Nepal, støttet av den lille, men svært viktige norske misjonsorganisasjonen HimalPartner.

Her på senvinteren leste jeg Mirjam Berghs bok om Ingeborg Skjervheim, jordmoren som kom til Tansen på 50-tallet og ble der i over 30 år. Boken gjorde et sterkt inntrykk, og jeg var ikke i tvil. Tansen SKULLE jeg besøke.

 

Jeg er i Nepal i 10 dager sammen med en gruppe fra SMM (Samarbeid for Menighet og Misjon, Kirkerådet). Vi er rundt og besøker untrolig mange spennende prosjekter, men da jeg fikk programmet viste det seg at Tansen ikke stod på programmet.
Dermed måtte jeg ta skjeen i egen hånd, for til Tansen skulle jeg.

Og så viste det seg at det slett ikke er vanskelig å reise på egen hånd i denne landet. Og for et par dager siden befant jeg meg på United Mission Hospital, og ble vist rundt av lege Gunnar Mollestad, som forøvrig hadde sin aller siste arbeidsdag i Nepal den dagen. Nå er han, sammen med kone og tre små barn, på vei tilbake til Norge etter et 4årig opphold.

 

En av de første tingene doktor Gunnar viste meg var slangesamlingen. Det finnes flere giftige slanger i Nepal, og når det kommer inn pasienter som er bitt av en slange er det vikitg å få identifisert hvilken slange det var som beit. Dette for å finne ut om det er nødvendig med motgift, samt hvilken motgift som eventuelt skal gis. Hvis det må gis motgift må pasienten betale dette selv, noe som koster rundt en månedslønn. Dessuten kan morgiften gi alvorlige bivirkninger, så det er viktig å ikke gi den unødig.

 

 

Mens vi gikk rundt på de ulike postene på sykehuset kom vi plutselig over et filmteam fra Global Health Media Project som filmet. At United Mission Hospital er valgt ut til å bli med i et av deres media prosjekt gir anerkjennelse.

Jeg måtte selvsagt fotografere at de filmet :-)

 

 

Høydepunktet på sykehusbesøket mitt var nok uten tvil overrekkelse av 50 babyluer samt en god del babysokker til fødeavdelingen. Det er sommer og varmt nå, men når vinteren kommer vil luene og sokkene gi viktig varme til små, nyfødte nepalesere.

 

Luene er i løpet av vinteren strikket av min mor og hennes vennninne Kari.

 

::::::::::::::::::::::::::

HimalPartner er en liten organisasjon som jobber i skjæringsfeltet misjon/diakoni.
Disse dagene i Nepal, men besøk hos noen av deres prosjekter har imponert meg. HimalPartner gjør en fantastisk innsats, som hver eneste dag forandrer liv.

Hvis du vil vite mer om HimalPartner, så finner du dem på hjemmesiden deres her, og på facebook her.

 

KOM, BLI MED PÅ LAGET,
BLI HIMALPARTNER DU OGSÅ! 

Dagny Juel og Henning Sommerro og Tbilisi og litt til

@brittarnhild

Det var mens jeg forberedte meg til høstens reise til Georgia at jeg kom over Kristin Vallas bok om Dagny Juel; Skuddene i Tbilisi, i fotsporene til bohemen Dagny Juel. En svært interessant bok om en kvinne jeg aldri hadde hørt om før. Dagny Juel, legedatteren fra Kongsvinger som ble bohem i Berlin, i vennekretsen til blant andre Edvard Munch, August Strindberg og Sigbjørn Obstfelder. Hun giftet seg med den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski og fikk to barn med han i et ekteskap som muligens var lykkelig innimellom, men også hadde alle andre mulige følelser i seg. Historien om Dagny Juel er altfor lang til å fortelles her, hvis du er interessert kan du google henne, eller gjøre som jeg, kjøpe boken til Kristin Valla. Men avslutningen på det korte livet hennes må nevnes, ja det er på mange måter den som er grunnen til at jeg nå skriver et blogginnlegg om henne. Hun ble nemlig skutt i Tbilisi i 1901 da hun var bare 33 år gammel, av en polsk beundrer.

Vi var i Georgia og Tbilisi sammen med en gruppe, og dagene var lagt opp med fullt, svært interessant program. Jeg prøvde å spørre guiden vår Ia Gebrandze, en ung georgisk kvinne som var både sjarmerende og dyktig, med et hav av kunnskap om landet sitt, om hun visste hvor i Tbilisi jeg kunne finne plaketten som var satt opp på huset der Dagny Juel ble drept. Ia kjente såvidt historien både om Dagny Juel og om Knut Hamsun som besøkte byen omtrent på samme tiden (boken han skrev fra reisen sin får bli et annet innlegg, en annen gang), men hun visste dessverre ikke hvor det var, og vi hadde for liten tid til å sjekke dette på egen hånd.

Så var jeg ut og kjørte bil forleden dag, og lyttet som vanlig på NRK klassisk.......og oppdaget at det ikke er bare Kristin Valla og jeg som er/har vært opptatt av Dagny Juel. Henning Sommerro, Trondheimskomponisten (vel egentlig er han vel fra Surnadal, men har bor i Trondheim) som jeg har veldig sansen for, har faktisk skrevet en helt ny norsk fiolinkonsert, Borders, nettopp om Dagny Juels liv. I Midt i musikken blir han intervjuet om dette, og vi får høre musikken.
Hør bare her.

Jeg har googlet litt mens jeg har skrevet dette innlegget, og da kom jeg over Odd Karsten Kroghs blogg, som han skriver for Cappelen Damm. 10.april 2013 la han ut innlegget: På reise i Georgia. Døden i Tiflis.
Så absolutt lesverdig.

 :::::::::::::::::

Bildene jeg bruker i dag er relieffer jeg fant på en vegg, ikke i Tbilisi men en annen by i Georgia.

 

Hagefugltellingen

@brittarnhild

Jeg har ikke fått meldt inn hvilke fugler vi hadde besøk av i dag enda, men jeg gleder meg til å gjøre det, for i år hadde vi godt besøk. Kjøttmeisene var det mange av, og ellers kom det blåmeis, svartmeis, grønnfink, gråspurv, skjære, og så ekornene som bor her fast da. Det var i alle fall to av dem her i dag, kanskje tre.

I løpet av fjoråret observerte jeg 27 ulike fuglesorter i hagen. Jeg håper på minst det i år, men januar er jo en rolig måned, så så langt har jeg kun observert de jeg har nevnt ovenfor. "Å, jeg ønsker så gjerne at det kunne kommet minst en sort til" sa jeg til Terje da vi satt og drakk formiddagskaffen. Rakk nesten ikke si det før gråsisiken var tilbake :-)

Denne helga er det hagefugltelling

@brittarnhild

Denne helga er det den årlige hagefugltellingen. Det er tiende året Norsk Ornitologisk Forening gjennomførrer denne hagefugltellingen, og det er tredje året jeg er med på den.

Det første året jeg deltok var vi på farten både lørdag og søndag og det eneste jeg så var en enslig kjøttmeis. Det er for dårlig tenkte jeg, og bestemte meg for å ta affære. Til da hadde jeg stort sett bare matet fuglene med solsikkefrø, men nå ble det fart i sakene. Et par mye frøautomater ble innkjøpt, og menyen ble utvidet med både hjemmelagede meiseringer med masse godt i, en egen henger til frusk og litt av hvert annet.

I fjor var det et dårlig år for hagefuglene, noe som skyltes en kald sommer året, før. Men på grunn av matingen var det da heldigvis noen flere enn en enslig kjøttmeis i hagen. I den lilel notatboka mi noterte jeg kjøttmeis og grønnfink samt skjære, ekorn og måke.

Denne uka har jeg hatt god tid til både å se på og å ta bilder av hagefuglene, og jeg har notert meg kjøttmeis, blåmeis, svartmais, grønnfink og gråspurv, i tillegg til skjære, kråke, akogdue og ekorn.

 

Klarer du forresten å se hvilken fugl jeg viser bilde av i dag? Tre hanner og en hunn. Hvem er hva?

 

Den internasjonale holocaustdagen

@brittarnhild

I dag, 27.januar, markeres den internasjonale holocaustdagen. Dagen ble opprettet av FN i 2005, og en valgte nettopp 27.januar fordi det er dagen Den røde armé fra Sovietunionen frigjorde rundt 7000 fanger i Austwich-Birkenau.

En slik markeringsdag er viktig. Fortsatt lever det mennesker som satt i konsentrasjonsleir under krigen, men det vil ikke være veldig mange år igjen før de alle er døde. Fortsatt lever det mennesker som opplevde å miste en nær slektning på grunn av jødeutryddelsen under Hitler. Og jeg vil tro at det fortsatt lever mennesker som deltok i deportasjon og drap av mer enn 6 millioen jøder i løpet av krigsårene.

Vi må ikke glemme. Holocaust kan skje igjen. Holocaust skjer igjen. Utviklingen vi ser i verden i dag, både politisk og på andre områder, er skremmende. Jeg kan nevne mange eksempler, men dette er ikke en politisk blogg, og jeg skal ikke fristes til å falle i den politiske grøfta.

Så i steden vil jeg slå et slag for litteraturen. Jeg lurer på hvor mange hyllemeter med bøker som er skrevet av og om det som skjedde med jødene under krigen. Anne Franks dagbok kjenner vi alle. Men det er så utrolig mye mer. Det er viktig at vi fortsetter å lese. Ikke fordi alle nødvendigvis er god litteratur. Men fordi de hjelper oss til å huske. Og ved å huske blir vi påmidt at vi alle har et ansvar i å arbeide mot at dette skjer igjen.

Ei bok har jeg lyst til å nevne, nemlig Alt lyset vi ikke ser, av Anthony Doerr. Boken følger to barn, ei blind fransk jente og en tysk ung gutt, og gjennom disse to blir vi tvunget til å se historien fra begge sider. Den anbefales.

::::::::::::::::::::::

Bildene er fra Holocaustmuseet i Berlin, desember 2014.

 

Januar i den botaniske hagen

@brittarnhild

Som jeg skrev en dag i slutten av desember så besøker jeg Ringve botaniske hage minst en gang i måneden. Jeg startet med disse faste månedlige besøkene i juli, men har kun skrevet om desemberbesøket så langt her i Vandring gjennom året.

Det var Renessansehagen som var målet mitt i dag, en historisk urtehage med medisinplanter, grønnsaker, urter, fiberplanter og også noen prydplanter. Vi er i slutten av desember, og egentlig skal verden være vit på denne tiden av året. Ute på Ringve så jeg ikke snurten av snøen, men derimot vard et litt av hvert som vokste i hagen. Grønnkål kan stå frisk og grønn hele vinteren, så at den så sånn ut var kanskje ikke så rart,

men at luftløken har kommet så langt i januar er slett ikke helt som det skal.

 Gressløken er også på full fart omm. Jeg var fristet til å plukke litt og putte i munnen, men gjorde det ikke. Ville det vært å stjele mon tro? Nai, antagelig ikke, det ville jo bare ha stimulert veksten, ikke sant :-)

Sitronmelissen var bitteliten, men så grønn og frisk at jeg fikk rent vann i munnen.

Plantene i Renessansehagen er alle nevnt i Christian Gartners lærebok i hagebruk, Horticultura, som ble gitt ut i Trondheim i 1964. Visstnok Norges første hagebok. Skulle gjerne hatt et eksemplar av den.

 

Pålsmesse, 25.januar

@brittarnhild

I dag, 25.januar, er det Pålsmesse, til minne om apostelen Paulus som var en ivrig forfølger av de kristne, men som fikk et syn fra himmelen under dramatiske omstendigheter da han var på vei til Damaskus. Hele den beretningen kan du lese i Apostlenes gjerninger, kap.9.

Paulus mistet synet og ble ledet inn til Damaskus. I Damaskus var det en disippel som het Ananias. Han fikk også et syn fra Gud, hvor han ble bedt om å gå inn i Damaskus for å treffe Paulus og gi han synet tilbake.

Jeg var i Syria og i Damaskus høsten 2010 sammen med biskop Tor Singsaas og prostene i Nidaros. Da besøkte vi det som i dag kalles Ananias´hus, og som nå er en kirke. Det øverste bildet viser en statue som står inne i denne kirken,  hvor Ananias døper Paulus og dermed gir Paulus synet tilbake.

Selve kirkerommet lå under gateplan. Vi vandret ned noen smale trapper, og hadde en samling der mede, hvor Ragnhild Jepsen leste teksten fra Apostelgjerningene om Paulus.

.......da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden, og hørte en stemme som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?" "Hvem er du Herre?" spurte Saul. Og svaret lød: "Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn til byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre."

::::::::::::::::::::::::::

Som alltid så følger det en hel masse værmerker og overtro med til Pålsmesse, som til alle andre merkedager.

Arbeid som påbegynnes på denne dagen vil mislykkes.
Dra ikke på sjøen, for da kan det skje ulykker.
På Pålsmesse ventet men uvær, men hvis været er fint i dag, kan det fort bli en fin sommer.

Og så det beste av alt - fra i dag av er midtvinters forbi :-)

 

 

Fugleliv i hagen. Kjøttmeis

@brittarnhild

Siste helga i januar gjennomfører Norsk Ornitologisk Forening en hagefugltelling. Jeg hørt om dette for første gang for to år siden, syntes det hørtes spennende ut og satte meg ned etter kirketid for å telle småfugler i hagen vår. I løpet av den søndag ettermiddagen så jeg én kjøttmeis. Ikke akkurat noe å skryte av.

Jeg bestemte meg for å ta et grep for å få flere fugler til hagen. Hadde matet småfugler i mange år, men stort sett bare solsikkefrø, og noen ganger brødsmuler. Men dette ble det en forandring på nå. Fuglenek, kokosnøtter, frukt, havregryn og hjemmelagede meisekranser laget av delfiafett med masse godt i, er nå fast på menyen i de ulike fuglematrestaurantene jeg har.

Og jammen har det hjulpet. Selv om det er mye roligere nå på vinteren enn midt på sommeren, så er det fullt liv med både fugler og ekorn hver dag. Jeg har ei lita notatbok hvor jeg skriver ned hvilke fugler som kommer på besøk, og særlig gøy er det å gå tilbake ett år og to år for å se hvordan det var på samme dato da.

Snart kommer det et nytt fugleinnlegg her hvor jeg forteller mer om hvilke fugler vi har besøk av.

 

Påskeretreat i idylliske Toscana

@brittarnhild

Som jeg har skrevet tidligere så skal jeg og amerikanske Thomas lede et retreat på Santa Maria a Ferrano i påskeuka. Det blir et retreat hvor vi lærer mer om Frans av Assisi, går turer i området og samtaler om det vi opplever. De første påmeldingene har kommet. Det er ikke så veldig mange plasser, så hvis du har lyst til å være med kan det være lurt å ta kontakt med meg nå, på [email protected]

 

Praktisk informasjon.

Santa Maria Ferrano er en gammel prestegård med tilhørende kirke. De eldste delene er fra 1100 tallet.
Det er enkel standard med felles dusj og toalett, og varierende størrelse på rommene. Gjestene bor vanligvis i dobbelrom, men det finnes også enkeltrom. Gi beskjed ved påmelding om du ønsker enkeltrom. Vi disponerer også et par rom i et hus i nabolaget som har en noe høyere standard. Alle får oppredd seng og håndklær
Gjestene på Santa Maria hjelper til med praktisk arbeid som rydding og oppvask. De som ønsker det, kan også få andre arbeidsoppgaver.

Santa Maria ligger ca 600 m.o.h., på grensen til en nasjonalpark med store skogsområder og flotte turstier. Ha med godt fottøy til vandringer i naturen. På grunn av høyden kan det bli ganske kjølig om kveldene og nettene på denne årstiden, og bygningene er gamle steinhus. Ta derfor med gode, varme klær og gjerne et sett varmt nattøy.

Deltageren kommer med buss fra Firenze og går av i landsbyen Diacceto. Der blir en hentet med bil, men det er også en fin opplevelse å gå på en stille landeveg de siste 4 km inn til Santa Maria. Bagasjen blir da kjørt.

Alle deltagerne vil få detaljert informasjon om reisen med buss fra Firenze sentrum og østover til Diacceto. Vi forsøker å få alle med på samme buss. Bussturen tar ca 1 time.
Oppgi ditt flynummer og/eller ankomsttid til Firenze, så vil vi gi deg den informasjonen du trenger for å komme deg trygt fram.

Betaling
Betaling for retreatet overføres til vår norske bankkonto: 3000 24 08887 Før på navn som betalingsinformasjon.

Søndagens tekst. Joh.2, 1-11

@brittarnhild

(Det første bildet jeg bruker i dag er fra Tenerife, jeg synes vannkranen som henger i løse luften passer så godt til denne teksten. De andre bildene er fra Sokndalstrand i Rogaland.)

Det er søndag og gudstjenestedag. I kirka mi, Kolstad kirke i Trondheim er det salmegudstjeneste kl. 19.00 i kveld, en gudstjeneste jeg har gledet meg til lenge. Men så er det denne forkjølelsen da, som ikke vil slippe taket. Så av hensyn til den holder jeg meg hjemme. Og leser søndagens tekst på egen hånd.

Joh.2, 1-11

1 Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. 2 Også Jesus og disiplene hans var innbudt. 3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» 4 «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» 5 Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
    6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. 7 «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. 8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. 9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen 10 og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
    11 Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.

 

For meg handler ikke denne teksten om vin eller ikke vin, den handler om at Jesus bryr seg. At han er der og tilgodeser behovene til de som feiret bryllup. At han er her i dag også, og ser til behovene våre (og da velger jeg å ikke gå inn i det ondes problem, hvorfor krig, lidelse, sorg, død osv) På fredag ettermiddag var jeg på Gardermoen, og da opplevde jeg nettopp at Jesus gjorde vann til vin, eller sagt på en annen måte - han hjalp et av sine barn til å komme seg på rett fly. Hør bare her:

 

 

Det var svært fullt på Gardermoen i dag. Jeg stod ved gate A 20 og ventet på SAS-flyet som endelig skulle ta meg hjem til Trondheim. Litt forsinket, fikk vi beskjed om på skjermen. Skulderveska mi var tung, og jeg kikket meg rundt etter en sitteplass, men det var helt tydelig ingen å oppdrive. I steden så jeg en ung kvinne komme mot der jeg stod, trillende på en rullestol. I stolen satt det en eldre mann. Jeg la merke til han, fordi han satt så stram og stilig i mørk dress med et fargerikt lommetørkle stikkende opp av brystlomma og med en skinnende stokk som han holdt et godt tak i med begge hender. Men enda mer fordi han virket så levende. Med en helt spesiell utstråling. Den unge kvinnen satte fra seg stolen rett ved der jeg stod, og jeg kunne ikke unngå å høre hva hun sa: "Nå forlater jeg deg her, men du må bare ringe meg hvis det blir noen problemer med billetten. Du skal ikke med det første flyet nå, det går til Trondheim. Men det neste som går fra denne gaten går til Stavanger, og det skal du være med på. Ha det godt kjære bestefar, og takk for nå"

 

Den unge kvinnen gikk etter å ha gitt mannen en god klem, og jeg stod der og ventet videre. Etter ei stund kikket jeg opp på skjermen over gaten, og oppdaget informasjon om at det neste flyet hadde skiftet gate. Jeg måtte se en gang til, det var jo flyet den gamle mannen skulle reise med, og han satt der vendt bort fra skjermen og visste ingen ting. Jeg fant ut at det eneste jeg kunne gjøre var å gå bort til han, og joda, det stemte, jeg fikk boardingkortet hans som viste nummeret på flyet, og det skulle altså slett ikke gå fra gate A20, men fra A6. Her måtte det handling til. Jeg fikk kontakt med den avinor-ansatte bak skranken, og hun skjønte heldigvis problemet. Og mens jeg pratet med den eldre mannen, ordnet hun med hjelp.

Pratet ja. Mannen kunne fortelle meg at han kadde vært i begravelse i Oslo, og nå skulle han tilbake til Stavanger. "Ja, eg bu i Stavanger. Eg e øve 90 år, men eg e vande me å reisa. Eg he reist verden rundt mange gonger, og møye i Østen. Eg he vore misjonær der." Da ble jeg interessert må vite, og lærte etter hvert at mannen var misjonslege Olav Bjørgaas som hadde jobbet i 30 år på Taiwan, hvor han blant annet utryddet spedalskhet. "De e skreve ei bok om meg. Hadde eg hatt boka her skulle du fått ho, men eg he ikkje ein gong någen av bøkene igjen heima."

Pluteslig var det bare fint at flyet mitt var forsinket, for da fikk vi pratet lengere. Da jeg til slutt måtte boarde flyet sa Olav: "De va Guds vilje at du sko vere her i dag. Takk ska du ha, eg he møtt ein engel."

 Det var forresten ikke bare Olav som møtte en engel på Gardermoen i ettermiddag. Det gjorde jammen jeg også. I form av en gammel mann i rullestol med øyne som strålte som stjerner.