@brittarnhild
Tenerife er ei lita øy midt ute i havet vest for Afrika et sted. Fiske er en viktig næring, og alle restauranter med respekt for seg selv har fersk fisk og sjømat på menyen. Ofte er det en kjøledisk i rommet med dagens fangst, så blir du med kelneren bort til disken og peker på akkurat den fisken, de blekksprutene, rekene, hummeren eller hva det nå er du vil ha. Valget ditt blir båret ut på kjøkkenet, og snart hører du at det freser i stekepanna. Som tilbehør er det gjerne kanariske poteter. Ganske små poteter kokt i sjøvann med skallet på, rett før de er ferdigkokt blir de tatt opp av vannet og lagt i ei stekepanne. Der blir skallet ganske fargeløst og grått, og sånn serveres de. En delikatesse spør du meg.
Vi har besøkt fiskelandsby etter fiskelandsby. Sett på fiskerne i arbeid, brukt god tid på å velge dagens restaurant, og kost oss med det ene sjømatmåltidet etter det andre til en pris vi bare kan drømme om i Norge.
Så har vi vandret videre rundt i landsbyen etter lunsj. Mette og gode, og klare for mye eventyr.
Mye her er annerledes enn i Norge. Vi har noen flere goder og lever muligens litt bedre, i alle fall på noen områder. Men du verden så mye vi har mistet på veien. Vi møtte to engelske turister et sted på Vestlandet i fjor sommer. Mor og datter som var på Norgesferie og hadde gledet seg til å oppleve det eksotiske, det lokale. De hadde leid ei hytte på et lite sted helt nede ved Sognefjorden, og gledet seg til å vandre ned til sentrum på dagene og kjøpe fisk direkte fra de lokale fiskerne. Stor var skuffelsen da de kom dit første dagen og ikke fant en eneste fisker, den eneste båten de så var bilfergen som gikk over fjorden, og den eneste fisken de klarte å oppdrive fant de i frysedisken på den lokale matvarebutikken. Ikke en eneste fiskerestaurant klarte de å finne heller, bare en italiensk Ristorante Napoli hvor de kunne kjøpe pizza.
Heldigvis er stoltheten over det lokale på vei tilbake, også i Norge.
Uka vår på Tenerife nærmer seg slutte for denne gang. Det skal bli godt å komme hjem til hverdagen, og jeg lover at jeg skal gjøre mitt for å ta vare på det norske, samtidig som jeg skal beholde nysgjerrigheten for det som er annerledes.
Comments