@brittarnhild
I dag, 27.januar, markeres den internasjonale holocaustdagen. Dagen ble opprettet av FN i 2005, og en valgte nettopp 27.januar fordi det er dagen Den røde armé fra Sovietunionen frigjorde rundt 7000 fanger i Austwich-Birkenau.
En slik markeringsdag er viktig. Fortsatt lever det mennesker som satt i konsentrasjonsleir under krigen, men det vil ikke være veldig mange år igjen før de alle er døde. Fortsatt lever det mennesker som opplevde å miste en nær slektning på grunn av jødeutryddelsen under Hitler. Og jeg vil tro at det fortsatt lever mennesker som deltok i deportasjon og drap av mer enn 6 millioen jøder i løpet av krigsårene.
Vi må ikke glemme. Holocaust kan skje igjen. Holocaust skjer igjen. Utviklingen vi ser i verden i dag, både politisk og på andre områder, er skremmende. Jeg kan nevne mange eksempler, men dette er ikke en politisk blogg, og jeg skal ikke fristes til å falle i den politiske grøfta.
Så i steden vil jeg slå et slag for litteraturen. Jeg lurer på hvor mange hyllemeter med bøker som er skrevet av og om det som skjedde med jødene under krigen. Anne Franks dagbok kjenner vi alle. Men det er så utrolig mye mer. Det er viktig at vi fortsetter å lese. Ikke fordi alle nødvendigvis er god litteratur. Men fordi de hjelper oss til å huske. Og ved å huske blir vi påmidt at vi alle har et ansvar i å arbeide mot at dette skjer igjen.
Ei bok har jeg lyst til å nevne, nemlig Alt lyset vi ikke ser, av Anthony Doerr. Boken følger to barn, ei blind fransk jente og en tysk ung gutt, og gjennom disse to blir vi tvunget til å se historien fra begge sider. Den anbefales.
::::::::::::::::::::::
Bildene er fra Holocaustmuseet i Berlin, desember 2014.
Comments