@brittarnhild
Det har blitt første juledags kveld. Flere av julegjestene har reist sin vei, barnebarnet sover og roen har senket seg i huset. Ute trommer regnet på taket, det vi hadde av snø er blitt en grøt av slaps og snømannen som ble laget ute i hagen i formiddag har smeltet og er bare en våt flekk. Jeg har trukket opp til den lille loftsstua som er "rommet mitt", og har lukket døren. Det gjør jeg veldig sjelden, lukker døren mener jeg, men etter fullt hus og fullt program i flere dager nå er det godt med litt alenetid. Med stillhet. Med bare meg.
En vandring gjennom året må være sånn. Travle dager, mitt i livet, andre dager litt sånn på siden. Tid til å faktisk høre at regndråpene treffer taket. Tid til å kjenne at fullt hus og timer på kjøkkenet for å lage mat og rydde opp etterpå er verdt de gode stundene rundt matbordet. Og tid til å synes litt synd på meg selv fordi jeg knapt rakk å bli frisk av omgangssyken for jeg ble syk på nytt. Denne gangen halsbetennelse.
Men det er også en del av vandringen. I gode og onde dager.
Og om et par dager er jeg sikkert frisk igjen.
Med første vers av Zakarias Topelius sin salme, som du finner på nr 57 i den nye samleboka, ønsker jeg alle mine lesere en velsignet julehøytid.
Gjev ikkje glans og gull og prakt
ved signa juletid!
Gjev meg Guds ære, englevakt
og over jorda fred!
Gjev meg den fest som gleder mest,
med kongen beden hit som gjest.
gjev ikkje glans og gull og prakt;
gjev meg ei englevakt!
Comments