Vandring gjennom året

En annerledes nyttårsaften

@brittarnhild

Nyttårsaften, den siste dagen i året. En tid for ettertanke, en tid for å samle opp tråder, men også en tid for familie og venner. Vi har en vennegjeng vi har feiret sammen med i mange år, 0g det var planen i år også. Så kom sykdom inn i bildet, og feiringen ble avlyst. 

Det var fortsatt tid til å stikke bortom butikken og handle inn mat til kveldens middag, men jeg tok en tur i fryseren og fant noen lammekoteletter.Potet, gulrot og brokkoli hadde vi også, så det ble en festmiddag absolutt verdig årets siste dag. Sausen ble jeg ekstra godt fornøyd med. Da jeg marinerte kotelettene bruker jeg salt og pepper, balsamikokrem og akasiehonning. Jeg stekte kotlettene for å gi dem farge, så fylte jeg vann i stekepanna, satte et lokk over og lot de godgjøre seg mens jeg kokte poteter og grønnsaker. Til sausen var det nettopp denne væsken jeg brukte som basis i sausen. Spedde på med fløte og litt rtilton-ost (ja, du leste riktig, stilton, og det var prikken over i-en, sammen med honningen jeg hadde marinert kotelettene med) Til maten hadde vi hjemmelaget ripsgele, og til drikke Terjes hjemmelagede sitronøl.

Vi er to i kveld.  Andre er mange. Noen er alene, selvvalgt eller ikke selvvalgt.

Å være alene når man aller helst ønsker å ha noen å være sammen med kan være sårt. Sosiale medier viser gjerne venner og/eller familie samlet, alle er glade, alt er idyll.  Det kan selvsagt være idyll å være alene også. Eller det kan være sårt.

Sånn er livet.
Det er lett å si at en må gjøre det beste utav det.
Ikke så lett å gjøre det alltid.

 

ENSOMHET av Arild Nyquist

Ensomhet, sier du. Det
er greit med litt
ensomhet bare det ikke
blir for mye. Da åpner jeg døren
og roper ut i natten: kom inn
kom inn – her er ensomhet nok
for to! ja for fire! Og
på riktig ille dager brøler
jeg: her er ensomhet nok
for et helt orkester!

 

Lillejulaften

@brittarnhild

Vi hadde barn og barnebarn her på solsnugrøt for et par dager siden. Et par av barnebarna syntes det var veldig rart at vi ikke hadde satt opp noe juletre enda. Men nei, vi tviholder på den gamle tradisjonen med å pynte juletreet på lillejulaften, eller noen ganger dagen før, på bittelille julaften. Men nå er det på plass, med lysene tent, og mens Terje er rundt med et av sine favorittapparat, støvsugeren, er jeg opptatt på kjøkkenet med å forberede kveldens fest.

I et par tiår nå har vi invitert slekt og venner til lutefisklag på lillejulaften, forskjellige gjester hver gang. De fleste nordmenn, men her har vi også hatt besøk både fra USA, Australia, New Zealand og Italia. Alle har spist lutefisk, eller i alle falt smakt på fisken. Så har vi alltid masse godt tilbehør, så alle blir mett.

Før fisken skal inn i ovnen skal den saltes godt og stå minst en time sånn at saltet får "satt" fiskekjøttet. Det var det virkelig behov for i dag, for jeg følte at de to fiskene som skal bli kveldens middag nesten bare fløt ut mellom fingrene mine. 

Jeg fikk litt "flashback" til da jeg skrev innledningen til det kapittelet i fasteboka mi som jeg har kalt "Matseddel for fastetiden" der jeg stod med lutefisk langt oppover armene:

.......(skrevet i 2007) mattradisjonene har forandret seg veldig de siste årene. Det er et stort utvalg hurtigmat i butikkene, mat som er lettvint og rask å varme opp, men som vi egentlig ikke har noe forhold til. Vi har ikke fått jord under neglene når vi har sådd tomatfrøene, eller blod på fingrene når vi har skåret opp lammekjøttet. Vi har ikke plukket små perlemorsfargede fiskeskjell av hendene etter å ha gjort opp fisken i sjøkanten, ja, i en hektisk hverdag har vi nesten glemt hvordan det er å trille ut rosinboller på kjøkkenbenken, og putte noen ekstra rosiner i munnen når ingen ser et"

Jeg stod ikke akkurat i sjøkanten og gjorde opp fisk da jeg skar opp og saltet lutefisken, men nærkontakt ble det.

Jeg stekte krumkaker i går, mor og mormors gamle oppskrift. I dag skal de smakes på for første gang i år, sammen med multekrem. Ja, vi tar jula litt på forskudd, men.......

 

Solsnuboller den mørkeste dagen

@brittarnhild

Mer typisk solsnubolle enn dette får du ikke, gjør du vel?
Det er blitt kvelden før vintersolverv, i skrivende stund er det knappe elleve timer til sola "snur". Vel, snur gjør det jo ikke. Jeg må sjekke wikipedia, og kopierer

I dagligtale sier man ofte at «sola snur» på hvert av disse tidspunktene (sommersolverv og vintersolverv). Det er feil, det er jordas rotasjon rundt sola og jordas helning som skaper perspektivet om vintersolverv og sommersolverv.

Symbolet på primstaven på vintersolverv er ei sol, og dermed måtte jeg bare bake solboller i dag. Grøt med smørøye er også typisk vintersolsnumat, så i morgen har vi invitert barn og barnebarn på risengrynsgrøt, med smørøye. Og solsnuboller til kaffen.

::::::::::::::::::::::

På solsnudagen på vinteren skulle man tradisjonelt ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og man skulle ikke bake. Heldigvis ble bollene mine bakt i dag, kvelden før, så i morgen blir det ikke baking.......tror jeg. Og juleølet vårt (mormors sitronøl) er ferdig brygget, det er nemlig også viktig å ha ferdig før sola snur.

 

Og bollene?
Vanlige hveteboller av "søt gjærdeig" med vaniljekrem i midten. Pyntet med gul melis.

 

Fiolett adventsuppe

@brittarnhild

Da jeg for mange år siden skrev bok om fastetiden, "40 dager - fra karneval til oppstandelse" hadde jeg både et kapittel om en matseddel for fastetiden og et hvor jeg beskriver en regnbuekalender, en av fargene i regnbuen for hver av de sju ukene i fastetiden. Som en del av denne kalenderen har jeg oppskrifter på mat i regnbuens farger.

Det er slett ikke bare fastetiden som har sine farger, det har jo hele kirkeåret, og nå i adventstiden er det fiolett som er den liturgiske fargen. Fiolett er en blanding av rødt og blått, den røde jordfargen, den blå himmelfarten. Fiolett er også fastetidens farge, og mens vi i fastetiden vandrer fra Jesu liv på jorden  mot påska og himmelen, vandrer vi i adventstiden mot Jesu fødsel og himmelen.

Det har gått litt sport i dette med mat og farger for meg, og samtidig er vi hos oss opptatt både av restemat og av sunn mat. Så da jeg i dag fant restene av høstens rødbeteavling i kjøleskapet sa det seg nesten selv at det måtte bli en rødbetesuppe til middag, eller en borsj, altså en ukrainsk rødbetesuppe.

Vår suppe denne gang var svært enkel, og kostet egentlig ingen ting. Fem litt vasne rødbeter, som så absolutt hadde beholdt både smak og farge, kokt i litt vann sammen med et par friske laurbærblader. Etter en ca 20 minutters koking, fjernet jeg laurbærbladene og brukte stavmikseren til å lage suppe, og så tilsatte jeg kun pepper og bittelitt salt. Serverte den med en klatt rømme.

Det finnes mengder med oppskrifter på nettet på borsj, de fleste med både kål, løk, poteter, andre grønnsaker og også med kjøtt. Men det går fint an å lage den kun av rødbeter, og det er jo da du får fram den helt spesielle, litt søte rødbetesmaken.

:::::::::::::::::::::::

I 2022 kom borsj med på UNESCOs liste over truede kulturelle tradisjoner, dette basert på risikoen av at Russlands invasjon av Ukraina kunne skade posisjonen til matretten som en del av kulturarven til landet (Wikipedia)

 

En matseddel gjennom året

@brittarnhild

Det blir ikke jul uten tradisjoner, blir det vel? Terje baker kokosmakroner, jeg steker krumkaker, Terje henger opp julenek og julelys, jeg finner fram pianonoter og øver på de kjære, gamle julesangene. Terje brygger mormors sitronøl, jeg skriver julebrev, Terje måker snø og vasker hus, jeg lager julesild sånn som jeg bestandig har laget den.

Og innimellom setter vi oss ned og leser litt. Fra "Englebrød og korskaker" av Poul Joachim Stender og Susanne Engelstodt Rasmussen, med bilder av Lars Kaslov for eksempel.

Her blir vi tatt med på en kulinarisk vandring gjennom kirkeåret, gjennom hverdag, og ikke minst fest, med en epilog som har fått tittelen "om å være Guds kokker". Og hør bare på dette sitatet: "Kirkens frykt for smaks-, lukte og følesansen er vendt tilbake til kirken selv som en boomerang. Det er umilig å huske kristendommen uten å smake på den. Derfor skal vi lære å spise oss gjennom kirkeåret i en form for opplevelseskristendom."

Dette skrev jeg på min litterære adventskalender på Instagram i går. I dag har jeg lest videre i boka "Englebrød og korskaker", og jeg kjenner det kribler i meg etter å vandre et år sammen med den, vandre gjennom oppskrifter, måltider, gjestebud eller en helt enkel alenemiddag. Vandre med sunne, gode råvarer, med enkel mat og av og til festmat. En vandring langs veien som til slutt tar meg til det himmelske festmåltidet som venter der fremme.

:::::::::::::::::::::::::

Dagens sitat fra boka:
Sansene er kroppens og sjelens åpninger mot Gud og omverdenen

:::::::::::.

Tanken er egentlig å gjenåpne denne bloggen, Vandring gjennom året, 1.januar, men så klarer jeg ikke å vente, så her er jeg.

 

 

25.mars, Vårfrumesse

@brittarnhild

Jeg har akkurat skrevet om Annunciation, bebudelsen, på den engelske bloggen min, og kopierer rett og slett det innlegget over hit:

March 25th. Nine months till December 25th and the birth of Jesus. Annunciation. We celebrate the day the angel came to the young girl Maria to let her know she would give birth to Jesus, the world´s Saviour.

The image above is from Museo di San Marco in Firenze (Florence). The mural shows the annunciation, painted by Fra Angelico in 1432-34. It is painted directly on the wall, and has never been moved.

I visited the museum back in June last year, together with the women participating in the knit retreat I was leading. I will never forget the feeling when I came to the stairs, looked up and my eyes caught sight of the painting.

The angel. In the painting you can see he already knows that Maria is the heavenly queen,

and Maria, her hands already protecting the unborn baby.

The messenger, the young girl.
The change of history.

What would my life have been without this moment?

Later last summer I visited my friend Eva south in Sweden. In September I will lead another knitting retreat, this time in Sweden, together with Eva. When I visited, Eva took me to the place where the retreat will be held. Both in the old church and the old rectory I saw amazing wood carvings made by Eva Spångberg, a Swedish sculptor who lived from 1923 - 2011. I already knew about Eva Spångberg and her nativities carved by wood. I had no idea I would meet her in the church, and will meet her again in September.

Maria and Jesus in Eva Spångberg´s sculpture reminds me so much of Maria and Jesus in the small weaving given to me by a friend some few years ago, it is woven by her mother. The picture also shows a pattern of the mother and child, drawn by me. I plan to knit a small picture, using the weaving, and also Eva Spångberg´s sculpture as an inspiration. The drawn pattern is not finished yet, I will need to work more on it.

:::::::::::::::::::::

Maria, Mary, Santa Maria, St.Mary.
An inspirator.
A guiding star.

Maria and Jesus, a statue in Matera, south east in Italy.
I took this picture when we visited Matera in October last year.

 

Palmesøndag

@brittarnhild

 

Det er Palmesøndag i dag, og palmegrenene er byttet ut med blomstrende forsythiakvister fra busken som står ute i hyttehagen. Den blomstrer nesten nå, kvistene på bildet tok jeg inn for noen dager siden.

Palmesøndag feires for å minnes Jesu inntok i Jerusalem. Han kom ridende på et esel, og menneskemengden hyllet ham ved å kaste kappene sine ned på jorden foran ham, og veive med palmegrener. En grell kontrast til det vi vet kommer senere i uka.

I 2017 feiret jeg Palmesøndag i Firenze. Jeg hadde vært ei uke i Venezia og skulle videre opp til Santa Maria a Ferrano hvor jeg skulle lede et retreat. På veien stoppet jeg i Firenze og fikk bo et par netter hos våre Amerikanske venner Jane og Lanny som i mange år har leid en leilighet i Firenze. Etter frokost drog jeg og Jane ut, og kom til ei åpen kirke like ved leiligheten hvor dagen ble feiret.

Vi fikk ikke med oss stort av selve messen, men vi fikk palmegreiner og vi overvar prosesjonen ut av kirka.

 

Langt inne i gul uke

@brittarnhild

Da sa Gud: "Det bli lys!" Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag. 1.Mos 1, 3-5

Vi er allerede godt inne i gul uke, og den gule bønnekula er tatt fram.

Vi har vært på onsdagstreff i Kolstad kirke i dag. Der var det besøk fra Kirkens Nødhjelp, og vi fikk lære mer om årets fasteaksjon. Etter at jeg introduserte regnbuekalenderen i fasteboka mi, har Kirkens Nødhjelp utviklet den videre, blant annet med spesielle bønner får hver uke.

Her er årets bønn for gul uke:

I dyrelivet betyr gult fare. "Kom ikke for nær meg," sier bien, "ellers stikker jeg deg." I Asia er gult en farge som symboliserer makt. I Kina var keiserne de eneste som  kunne ha solsikkefargede drakter. Men gult kan også være et tegn på kraft som svinner, tenk bare på de gule bladene om høsten.

"Det finnes malere som forandrer sola til en gul flekk, men det er andre som, takket være deres kunst og deres intellekt, forandrer en gul flekk til sola." Pablo Picasso

Denne solsikken smilte mot meg på en grønn eng i Dalarne i Sverige i sommer. Jeg måtte bare ta bilde av den.

::::::::::::::::::

Tekst i kursiv er tatt fra 40 dager - fra karneval til oppstandelse som jeg ga ut på IKO-Forlaget i 2007.

:::::::::::::::::::::

Diverse info til hvordan du kan gi til Kirkens Nødhjelp og til Himalpartner:

Giverinfo:

Send en SMS med kodeord VANN til 2426. Da gir du 200 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid. Gi et valgfritt beløp med VIPPS eller MOBILEPAYtil 2426.

Du kan også gi på gavekonto 1594 22 87493

Du kan lese mer om fasteaksjonen her:
www.fasteaksjonen.no

Info om hvordan du kan gi til Himalpartner (kopiert fra hjemmesiden deres www.himalpartner.no

En gave til HimalPartner gir mennesker i Himalaya fremtid og håp.

Bankkonto 3000 15 47107  –  Vipps: HIMALPARTNER (eller 15521)

Første smerte. Simeons profeti

@brittarnhild

I Jerusalem bodde det en mann som het Simeon. Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst. Den hellige ånd var over ham, og Ånden hadde latt han få vite at han ikke skulle  se døden før han hadde sett Herrens salvede. Nå kom han til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med han som skikken sa etter loven, tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa:
"Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse,
som du har beredt for alle folks åsyn,
et lys til åpenbaring for hedninger
og ditt folk Israel til ære."
Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: "Se han er satt til fall og oppreising for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt - ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tanker mange bærer i hjertet, komme for dagen.

Maria holder stolt fram den nyfødte Jesus for Simeon. Josef står litt i bakgrunnen med et par duer i hendene, offeret han har med i forbindelse med Jesu omskjæring.

::::::::::::::::::::::

 

Tekst i kursiv er tatt fra 40 dager - fra karneval til oppstandelse som jeg ga ut på IKO-Forlaget i 2007.

:::::::::::::::::::::

Diverse info til hvordan du kan gi til Kirkens Nødhjelp og til Himalpartner:

Giverinfo:

Send en SMS med kodeord VANN til 2426. Da gir du 200 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid. Gi et valgfritt beløp med VIPPS eller MOBILEPAYtil 2426.

Du kan også gi på gavekonto 1594 22 87493

Du kan lese mer om fasteaksjonen her:
www.fasteaksjonen.no

Info om hvordan du kan gi til Himalpartner (kopiert fra hjemmesiden deres www.himalpartner.no

En gave til HimalPartner gir mennesker i Himalaya fremtid og håp.

Bankkonto 3000 15 47107  –  Vipps: HIMALPARTNER (eller 15521)

 

En fastevandring. Marias smerter

@brittarnhild

Det var ikke bare Østerrike jeg besøkte da jeg skrev boken "40 dager - fra karneval til oppstandelse". Jeg tilbragte også noen dager i Terracina i Italia, hos våre gode venner Brit og Hans. Brit hadde lest om en fastevandring lenger sør i Italia, og en dag kjørte vi ned dit.

Utenfor den lille landsbyen Castelpetroso i Petra i Sør-Italia skjedde det i følge tradisjonen at to bondekvinner på langfredag i 1888 hadde et syn hvor de så den lidende Maria i en grotte. Rett ved dette stedet sprang det etter hvert fram en kilde, som sies å ha vann som leger sykdom. Senere er det bygd en kirke rett ved dette stedet, og man har i nyere tid lagt opp til en vandring med sju stasjoner hvor vi kan følge Marias lidelse.

Fastetiden er tiden for å følge den lidende Kristus. Som mor selv er det også naturlig for meg å følge Maria, Jesu mor, gjennom hennes lidelser og smerter. Hva gjorde det med henne å følge sin førstefødte sønn, fra hun kom til tempelet med den nyfødte Jesus og fikk høre Simeons profeti, fram til det som skjedde den påsken Jesus døde.

Gjennom fastetiden vil jeg, i kommende episoder, ta dere med gjennom Marias sju smerter.

Stabat Mater

Mitt barn mitt barn
mitt legemes tunge frukt.
Fjernt og med dempet røst
til døden ensom levde min Jesus.
Men firmamentet speiles i det blod
som flyter over korsets grove hud.
Som i Genesis skal dine ord føde
galakser av kjærlighet i Adams ætt.

Mitt barn mitt barn
min navnløse smertes
sønn med den navnløse Høye.
hvem løfter byrden av mine
skuldre.
Mine tårer er avlet av en dypere
sorg
enn den jeg bærer.
Min sorg er et ekko
av den kjærlighet som bærer
denne verden.
Nå roper Han barna hjem
vår forlatte far.
Arnold Eidslott

:::::::::::::::::

Tekst i kursiv er tatt fra 40 dager - fra karneval til oppstandelse som jeg ga ut på IKO-Forlaget i 2007.

:::::::::::::::::::::

Diverse info til hvordan du kan gi til Kirkens Nødhjelp og til Himalpartner:

Giverinfo:

Send en SMS med kodeord VANN til 2426. Da gir du 200 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid. Gi et valgfritt beløp med VIPPS eller MOBILEPAYtil 2426.

Du kan også gi på gavekonto 1594 22 87493

Du kan lese mer om fasteaksjonen her:
www.fasteaksjonen.no

Info om hvordan du kan gi til Himalpartner (kopiert fra hjemmesiden deres www.himalpartner.no

En gave til HimalPartner gir mennesker i Himalaya fremtid og håp.

Bankkonto 3000 15 47107  –  Vipps: HIMALPARTNER (eller 15521)