@brittarnhild
Oransje hadde våget seg nesten helt opp nå fra skjulestedet nede i blomsterpotta. Når Grønn sa at skjærer ikke var farlige måtte jo det stemme. Men så kjente Oransje at noe eller noen prøvde å dytte sneglehuset dens ned i blomsterpotta igjen. Hva i alle dager var dette. "Hjelp Grønn, jeg sitter fast!"
Grønn kikket opp. Et ekorn. Oi, så stort det var. Grønn måtte tenke seg om. Mon tro om ekorn var farlige for snegler? Nei, det kunne de vel ikke være. Ekorn var jo så søte, med de spisse ørene og den lange, bustete halen som de brukte til å styre med når de hoppet rundt fra tre til tre.
"Ekorn er ikke farlige Oransje. Bare se selv, dette ekornet smiler jo til oss."
"Farlig jeg nei. Jeg er verdens søteste, snilleste, morsomste, raskeste.......men hvem er dere?"
"Vi er to av sneglene i sneglestrikk i sneglefart", det var Oransje som svarte. Jammen hadde ekornet rett, det så virkelig ut til å være verdens søteste, snilleste, morsomste, raskeste. "Vi bor her i hagen vi."
"Å, det gjør jeg også" ekornet svarte mens den gumlet i seg nøtter som den fant nede i blomsterpotta. "Da er vi jo naboer. Naboer er fint å ha, nå ble jeg glad" Ekornet smilte bredere, med det skulle det ikke gjort, for da falt nøttene ut av munnen dens.
Oransje lo, og prøvde å hjelpe Ekorn med å plukke opp noen av nøttene.
Comments