sneglestrikk i sneglefart

En rød båt og en gul båt

@brittarnhild

Den store hvite og mørkeblå båten laget plutselig masse lyd og forsvant i superfart utover det store havet. Sneglene skjønte at den slett ikke var noe for dem, men vent litt, hva er nå dette? Rød og Gul kikker på hverandre og vifter ivrig med følehornene.

Dette må da være noe for dem.
De snegler seg ned av brygga, bortover gresset og opp på den røde båten. Oransje, Grønn, Blå og Fiolett snegler etter.

Det er vanskelig å snegle seg opp den glatte båtsiden, men de dytter på hverandre, de puster og peser, og etter en lang stund er de oppe.

Båtene ligger ikke på vannet, men det gjør ingen ting. Når de ser utover på den ene siden ser de havet og da kan de late som om de er ute på det. Dette er jammen spennende. Blå, som vet alt om vann og hav og båter og sånt kan fortelle at den røde og den gule båten kalles kajakk, og at de egentlig trenger en padleåre for kunne padle på vannet.
"Hva er en padleåre" undrer Gul, men det kan Blå ikke helt svare på. Blå vet kansje ikke riktig alt om havet likevel.

Sneglene blir lenge oppe på den røde kajakken. Helt til sola går ned.
"Åhh, dette er den beste dagen jeg har hatt i hele mitt xnegleliv" sukker Oransje, og Rød, Gul, Grønn, Blå og Fiolett er enige.

 

Sneglene vil ikke hjem fra havet

@brittarnhild

Sneglene bestemmer seg for å bli ved havet en stund. Det er jo sommer, det er godt og varmt og det er mye spennende som skjer ved havet. En dag klatrer de opp på bryggekanten og speiler seg i vannet. Herfra er ikke vannet lyst blått lenger. Så rart, det har blitt helt mørkt, nesten svafrt.

Men, hva er dette? Noen rare striper i vannet. Fiolett bøyer seg langt ut over bryggekanten og er nær ved å falle i vannet. Hadde ikke Blå ropt høyt "Pass deg!", kunne det gått helt ille.

De andre ser også stripene i vannet nå. Hvite og mørkeblå striper, som beveger seg med bølgene.
"Oi, en båt. Jammen er det lekker. Skulle ønske jeg hadde en sånn en!" Blås følehorn blir kulerunde og Rød, Oranjs, Gul, Grønn, Blå og Fiolett sukker i kor. "Tenk om vi hadde hatt en sånn båt da!"

 

Så rare snegler da

@brittarnhild

"Hva er dette? Er det snegler eller?"
Rød og Blå kikket nysgjerrig på de små stripete toppene som stakk opp av sanda.

Grønn kom sneglende bort.
"Dette er snegler. Inne i disse stripete toppene bor det snegler og så har de dette skallet som hus. Toppene heter forresten albuskjell og sneglene som bor inni heter albusnegl. De suger seg fast til steiner eller sand, og når de blir sultne snegler de seg rundt og samler alger som de spiser."

Rød, Blå og Grønn prøvde å snakke til de små albusneglene, men de hadde lukket seg godt inne i skallene sine, og ville ikke komme ut.

 

Snegleferie, til Havet

@brittarnhild

Blå har kommet hjem fra Havet og forteller de andre ivrig om det salte vannet, bølgene og den mye sanden som var veldig rar å snegle på. "Vil dere være med? Jeg kan vide vei!"

Rød, Oransje, Gul, Grønn og Lilla ser på hverandre. Jo, en tur til Havet kunne vært spennende. Lilla har ikke lyst, men når de andre snegler seg opp i en lang rekke vil ikke Lilla være hjemme alene og snegler etter.

Blå vil gjerne være først i rekka, det er jo tross alt Blå som vet hvor Havet er, men Rød er bestemt, samme rekkefølge som alltid, samme rekkefølge som regnbuen. Blå må gi seg og roper instruksjoner fra nest bakerst i rekka.

Se! Der er Havet endelig. Blått så langt du kan se, og enda lenger, og enda enda lenger. Blå hadde helt rett.

De våger ikke å bade, vet ikke helt om det salte vannet er farlig, men en etter en snegler de seg ned til vannkanten og smaker. Å så rar en smak. Så hadde Blå helt rett. Vannet smaker faktisk salt.

 

Grønn lever farlig

@brittarnhild

Mmmm, mmmm, mmmm. Grønn er helt i ekstase. På sin snegleferd gjennom haken oppdaget Grønn ei skål full av godbiter, grønne mangoldblader, grønn spinat, grønn purreløk. Det luktet grønt og godt lag vei. Grønn sneglet seg møysommelig opp i skåla og gomlet i vei. Smattet og gomlet, og smattet igjen, og oppdaget slett ikke at skåla ble løftet opp og båret inn i det røde huset som står midt i hagen.

Men, hva var dette? Grønn tittet opp fra gumlingen, oppdaget at hele krukken med alt det grønne var flyttet innendørs. Grønn hørte rennende vann og så et par bestemorhender som løftet opp det ene grønne bladet etter det andre, holdt bladene under det rennende vannet og la dem over på en håndduk så de skulle tørke.

En bestemorstemme nynnet, "tra la la, så fint med alt det grønne, tra la la, tenk i dag kommer Leander, Milian og Vida hit på middag, tra la la, jeg håper de liker omeletten jeg lager, tra la la."

Grønn ble redd. Hva var dette? Hjertet begynt å slå fort, fort, fort og Grønn krøp ned i alt det grønne for å glemme seg.

Med ett kjente Grønn ei bestemorhånd som grep ned i spinatbladene. Bestemorfingre løftet Grønn forsiktig ut av krukka.

"Nei men kjære deg. Har du havnet i matkrukka mi du da?" Bestemorstemmen var varm og god, den hørtes snill ut syntes Grønn. "Kjære Grønn, har du havnet midt i alle de grønne bladene som jeg skal ha i omeletten min. Her kan du ikke være skjønner du. Leander, Milian og Vida kommer snart og skal spise bestemors kjempegode grønne omelett, og vi vil da ikke ha Grønn i omeletten vår. Kom, så skal jeg løfte deg ut i hagen igjen.

 

Vann som smaker salt

@brittarnhild

Det har vært varmt og tørt i mange dager nå. Blå svetter. Blå er tørst. Blå lengter etter å bade. Fuglebadet i hagen har nesten tørket inn, men Blå har hørt at det finnes noe som heter Havet. Havet blir aldri tomt for vann. Havet strekker seg så langt du kan se og enda lenger, og enda enda lenger.

En dag bestemmer Blå seg for å ta med seg de andre til Havet. Men det kan jo være lurt å sjekke forholdene, så tidlig en morgen, mens de andre sover, snegler Blå seg av sted.

Oi, oi, oi, havet er mye større en Blå trodde. Blå har blitt både varm og tørst på den lange ferden og gleder seg til endelig å drikke seg utørst. Men, så rart. Dette vannet smaker salt jo!

 

Tenk om vi hadde hatt et sånt nebb.......

@brittarnhild

Blå og oransje har sneglet seg høyt opp på et brett fullt av solsikkefrø. De vil gjerne være alene litt, det er ofte så mye bråk når alle sneglene er samlet. Og så er det så veldig fin utsikt her oppe. Det tok lang tid å snegle seg helt opp hit, tungt var det også. Oransje kunne godt tenkt seg å sette igjen sneglehuset sitt nede på bakken, men det sitter jo fast, så det var umulig. Dessuten er det godt å kunne krype inn i huset og gjemme seg hvis noe farlig kommer.

"Farlig? Det er vel ikke noe som er farlig her vel?" Blå syntes Oransje var ganske pysete.
"Joda, det finnes ørner her så langt oppe. De kan tro at vi er to mus og da kan de ta oss så!"
Blå ristet på følehornene og lo litt, det var vel ikke ørn her vel. Eller vardet det? Kanskje hadde Oransje rett.

Både Blå og Oransje hoppet så høyt som en snegle kan hoppe (og det er egentlig ikke noe hopp i det hele tatt, men det vet de ikke selv) da en skygge med ett falt over dem. "Ørn" ropte Oransje, og krøp inn i sneglehuset sitt.

Men så var det slett ingen ørn, men en spettmeis som kom flygende for å spise solsikkefrø.

Blå og Oransje stirret fascinert på hvordan spettmeisen plukket med seg frø i nebbet, fløy bort til furustammen rett ved, puttet solsikken inn i en sprekk og brukte det sterke nebbet sitt til å hakke den åpen, spiste fort det som var inni, og kom tilbake etter nye frø.

"Oi" sukket Oransje. "Tenk om vi hadde hatt et sånt nebb! Da kunne vi også spist solsikkefrø. Det smaker helt sikkert veldig godt."
"Og tenk om vi hadde hatt vinger" sukket Blå. "Da kunne vi bare fløyet opp hit og hadde ikke behøvd å bruke hele dagen på å snegle oss opp."

 

Gul drar på oppdagelsesferd

@brittarnhild

Det er veldig varmt nå. De andre bestemte seg for å ta en siesta i dag, men det er jo så kjedelig. Så jeg bestemte meg for å dra på oppdagelsesferd på egen hånd. Den knall gule tagetesen er så fristende, så jeg sneglet meg opp i dag, og da oppdaget jeg noe spennende kan du tro. Et lite dyr som er svart og oransje, med flere bein og armer og et par tynne vinger krøp rundt i den ene blomsten. Den hadde en lang snabel som stakk ned i blomsten og det var lett å se at den fant noe godt der.

Jeg sett lenge og så på. Prøvde å stikke hodet mitt ned i blomsten jeg også, men fant ikke noe som smakte godt. 
Jeg må spørre Grønn om dette.

 

Oransje og Grønn blir kjent med Ekorn

@brittarnhild

Oransje hadde våget seg nesten helt opp nå fra skjulestedet nede i blomsterpotta. Når Grønn sa at skjærer ikke var farlige måtte jo det stemme. Men så kjente Oransje at noe eller noen prøvde å dytte sneglehuset dens ned i blomsterpotta igjen. Hva i alle dager var dette. "Hjelp Grønn, jeg sitter fast!" 

Grønn kikket opp. Et ekorn. Oi, så stort det var. Grønn måtte tenke seg om. Mon tro om ekorn var farlige for snegler? Nei, det kunne de vel ikke være. Ekorn var jo så søte, med de spisse ørene og den lange, bustete halen som de brukte til å styre med når de hoppet rundt fra tre til tre.

"Ekorn er ikke farlige Oransje. Bare se selv, dette ekornet smiler jo til oss."

"Farlig jeg nei. Jeg er verdens søteste, snilleste, morsomste, raskeste.......men hvem er dere?"
"Vi er to av sneglene i sneglestrikk i sneglefart", det var Oransje som svarte. Jammen hadde ekornet rett, det så virkelig ut til å være verdens søteste, snilleste, morsomste, raskeste. "Vi bor her i hagen vi."
"Å, det gjør jeg også" ekornet svarte mens den gumlet i seg nøtter som den fant nede i blomsterpotta. "Da er vi jo naboer. Naboer er fint å ha, nå ble jeg glad" Ekornet smilte bredere, med det skulle det ikke gjort, for da falt nøttene ut av munnen dens.

Oransje lo, og prøvde å hjelpe Ekorn med å plukke opp noen av nøttene.

 

Oransje møter ei skjære

@brittarnhild

Grønn kan så mye om blomster og trær og fugler og dyr og alt som lever i hagen. Nå har Grønn tatt med seg Oransje opp i ei blomsterpotte for å få litt oversikt og Grønn legger ut om noen små svarte jordmaur som bor under potta. "Se hvordan mauren samler sammen bitte små sandkorn, drar de med seg og bygger seg et sted å bo. De fleste maur bor i skogen og bygger store maurtuer av barnåler, men disse maurene bygger husene sine av sand. De heter jordmaur og liker å bo nede i jorda" Grønn var godt i gang med naturfagstimen sin og hadde mye mer å fortelle, men oppdaget at Oransje prøvde å krype ned i blomsterpotta for å gjemme seg. Grønn stoppet opp, "Hva i all verden driver du på med Oransje?" Oransje tittet opp og hvisket "Hva er det som står der og kikker på oss?

Grønn tittet dit følehornene til Oransje pekte. "Å, det, det er bare en nysgjerrig skjære." "Er det farlig?" "Nei da, skjærer er ikke farlige, ikke for oss snegler. Men de liker alt som det skinner av, så vi må passe oss litt. Vi har jo så blanke følehorn og hvis vi er i sola kan det se ut som om de skinner litt. Men her er det skygge så da er det ikke farlig i det hele tatt.

Oransje tittet forsiktig opp. "Skjæra er ganske stilig synes jeg. Det ser nesten ut som om den har pyntet seg til fest."