@brittarnhild
Mmmm, mmmm, mmmm. Grønn er helt i ekstase. På sin snegleferd gjennom haken oppdaget Grønn ei skål full av godbiter, grønne mangoldblader, grønn spinat, grønn purreløk. Det luktet grønt og godt lag vei. Grønn sneglet seg møysommelig opp i skåla og gomlet i vei. Smattet og gomlet, og smattet igjen, og oppdaget slett ikke at skåla ble løftet opp og båret inn i det røde huset som står midt i hagen.
Men, hva var dette? Grønn tittet opp fra gumlingen, oppdaget at hele krukken med alt det grønne var flyttet innendørs. Grønn hørte rennende vann og så et par bestemorhender som løftet opp det ene grønne bladet etter det andre, holdt bladene under det rennende vannet og la dem over på en håndduk så de skulle tørke.
En bestemorstemme nynnet, "tra la la, så fint med alt det grønne, tra la la, tenk i dag kommer Leander, Milian og Vida hit på middag, tra la la, jeg håper de liker omeletten jeg lager, tra la la."
Grønn ble redd. Hva var dette? Hjertet begynt å slå fort, fort, fort og Grønn krøp ned i alt det grønne for å glemme seg.
Med ett kjente Grønn ei bestemorhånd som grep ned i spinatbladene. Bestemorfingre løftet Grønn forsiktig ut av krukka.
"Nei men kjære deg. Har du havnet i matkrukka mi du da?" Bestemorstemmen var varm og god, den hørtes snill ut syntes Grønn. "Kjære Grønn, har du havnet midt i alle de grønne bladene som jeg skal ha i omeletten min. Her kan du ikke være skjønner du. Leander, Milian og Vida kommer snart og skal spise bestemors kjempegode grønne omelett, og vi vil da ikke ha Grønn i omeletten vår. Kom, så skal jeg løfte deg ut i hagen igjen.
Comments
You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.