Britt-Arnhilds dagboksblader

Oppoverbakketur til Benken

@brittarnhild

En ny strålende dag og en ny strålende tur. Til Skardsøya i dag også, men bare rett over brua og så strake veien rett opp til Benken og gapahuken der.

Det er bratt kjerrevei opp, men heldigvis ikke særlig langt, og når vi er oppe er verden bare helt fantastisk.

Vi hadde kjøpt med oss pølser og lompe som vi skulle grille inne i gapahuken der oppe, men der var det helt fullt, av alle Aures 1.klassinger, lærere og noen foreldre. Det var heldigvis plass til pølsene våre på grillen, innimellom deres mat,

og da de var ferdige med å spise og gikk ut for å leke, kunne vi komme inn og varme iskalde fingre og tær.

Den ble ikke så lang som 5km denne turen. Vi lurte litt på å gå litt innover fjellet, mend et ble rett og slett for kaldt. Men vi regner den likevel som en av våre 100 turer i 2023 vi. Det er jo ingen andre enn oss selv som "setter reglene".

::::::::::::::::::

Dagens bok er The Christie Affair av Nina de Gramont. En fiksjonsroman om hva som skjedde, nei, kunne ha skjedd, de 11 døgnene Agatha Christie var sporløst vekke etter at mannen hennes forlot henne. 

Den vakre høstsola

@brittarnhild

Vi har gått tur på Skardsøya i dag, som vi alltid gjør når vi er på hytta. Det er ganske kaldt, rundt 0 grader og litt vind, men ei strålende sol.

For å få våre 5km gikk vi fra parkeringa på Finset, opp til Østbatteriet og så ned til Vestbatteriet/Støttepunktet. Der spiste vi nistematen vår. Valgte å sitte inne i gapahuken, det ble litt for kaldt å sitte oppe på pynten med den beste utsikten.

Og så tilbake til bilen.
Og stadig vekk bare måtte jeg ta bilder av den vakre sola.

:::::::::::::::::

Dagens bok er Søsterklokkene av Lars Mytting. Jeg har lest både den og Hekneveven tidligere, men trenger å friske opp hukommelsen før jeg leser den siste i triologien. Skråpånatta. Terje har ikke lest noen av dem, så nå har vi koselig høytlesing.

 

I dag vandret vi inn i våren

@brittarnhild

Vi våknet til snøkaos i Trondheim i dag tidlig. Gjorde ikke så mye for oss, vi har jo ikke noe arbeid vi må rekke, men det var ganske rart å titte ut av vinduet til en fullstendig hvit verden den 4.mai. Nåja, vi dusjet, spiste frokost, pakket og kjørte vestover, til våren. Nå smeltet nok snøen ganske fort i Trondheim også, men du verden så godt det var å komme ut hit til VÅR!

Vi bar opp sakene våre til hytta, spiste litt, og drog ut på tur. Nå skulle det vår-nytes!

Hvitveis i bakkene,

     

Linerler og traner og fuglesang i lange baner.
Dette er rett og slett nydelig. Og tenk, vi skal være her i mange dager og det er meldt godvær framover.

 

Årets første tur

@brittarnhild

Terje fikk en helt spesiell julegave av meg i fjor, ei blank notatbok, med tegningen som du ser over, og følgende tekst;

"Kjære Terje. Jeg vet at du liker opplevelser bedre enn ting. Derfor er min julegave til deg denne jula 100 ulike turopplevelser. Hver tur skal være på minst 5 km, og hver tur skal være unik (håper jeg). Hvor de ulike turene skal gå vet jeg ikke helt enda. Har noen planer, men 100 er mye, så vi må nok legge hodene i bløtt sammen.
Tar du utfordringen?

Terje tok utfordringen, og vi vandret oss gjennom 2022. Av diverse uforutsette årsaker ble det "bare" 96 turer, noe vi egentlig er ganske fornøyd med, og jammen har vi startet opp i år igjen. Ingen julegave denne gang, men 100 turer skal det bli.......håper vi.

Første turen gikk av stabelen i dag, fra Nedre Leirfoss, nesten ned til gamle Sluppen bru, og tilbake igjen.

Startet i dagslys, fikk vakker, rosa solnedgangshimmel underveis, og avsluttet under blåtimen.

 

Mange slags dagbøker og et kreativt sted

@brittarnhild

Noen skriver dagbok, andre gjør det ikke. 
Jeg har skrevet dagbok helt fra jeg lærte meg å skrive bokstaver. Ikke hver dag, ofte ikke hver uke heller, men gjennom snart 60 år må det ha blitt titusener av ulike dagboksindlegg. Om ikke hundre tusener.

En dag har jeg lyst til å skrive litt mer om de ulike dagbøkene jeg har, men i dag vil jeg klare meg med å minne meg selv om at denne bloggen, Britt Arnhilds dagboksblader, var tenkt å være et sted hvor jeg jevnlig kunne legge ut bilder og litt tekst fra hverdager og andre dager. Så har det ikke akkurat blitt sånn, men jeg trenger jo ikke av den grunn stoppe helt med å legge ut, så her er jeg :-)

Jeg valgte å ta lunsjen ved Lauglovatnet i dag. Terje er jo også pensjonist nå, men i dag var han opptatt, først sammen med et par naboer med dugnad på friområdet borte ved barnehagen, og så skulle han etter hvert ned på uammeljobben sin for å hilse på tidligere kollegaer.

Det er ikke lange biten å gå fra parkeringsplassen og bort til Lauglovatnet, men så går det fint an å gå litt rundt omkring i området om det er skrittelling som er målet. Jeg gikk litt ekstra i dag, men satt stort sett på favorittstedet mitt nede ved vannet. Spise to skiver brunost og noen sjokoladebiter, drakk kaffe, strikket litt på vintervannsokkene, leste noen sider fra Agatha Christies selvbiografi (bade strikketøy og bok ligger fast i sekken) og tok litt film og bilder.

Vannene i Bymarka, og kanskje særlig dette stedet nede ved Lauglovatnet har blitt et sånt sted hvor jeg finner kreativitet. I fjor på denne tiden skrev jeg en legende mens jeg satt akkurat her (den ble vel egentlig ikke ferdigskrevet og ligger i dan forrige papirdagboka mi, må ta den fram igjen.......), i dag ble jeg sittende å se på det stille vannet hvor trær og skyer speilet seg. Som om vatnet malte akvareller.

 

Nyttårsforsett

@brittarnhild

1.nyttårsdag, den aller første dagen i et helt nytt år. Jeg tror nesten dette er favorittdagen min over alle dager, over alle favorittdagen. Det er så mye som ligger og venter, noe langt der framme, men det meste her og nå, klart til å åpnes, klart til å leve. Jeg elsker nyttårsforsetter også. Lager ikke noen egen liste med dem, men gjemmer dem langt inne i hjertet mitt et sted. Der trives de best. 

Jeg har allerede skrevet et innlegg i bloggen min Blåklokkeveien om et av nyttårsforsettene, å skrive naturdagbok gjennom hele 2021. 

For å kunne skrive naturdagbok må jeg ut i naturen, og den beste måten å gjøre det på, for meg, er å gå tur. 

Så det gjorde jeg i dag, sammen med Terje. Inn til Ormsetvatnet, i lav, strålende vintersol.

 

Heldig med fridagen

@brittarnhild

Fri på tirsdag er uvanlig, men jeg har byttet om på grunn av et par møter på jobb. Og jammen hadde jeg flaks. Våknet til et strålende vær, en annerledesdag innimellom regn og slaps og snø og vind. Dermed pakket jeg sekken og drog på tur, opp i "skogen min".

"Skogen min" er oppe i bakkene bak huset vårt. Kort vei så er jeg der, og hvis jeg vil kan jeg gå og gå i timesvis. Men det gjør jeg sjelden. Korte turer er helt ok for meg.

Fant meg etter hvert en plass hvor det var greit å sette seg ned,

og dermed ble det både kaffe, sjokolade og litt strikking.

 

Et hundehode på Skardsøya

@brittarnhild

En ny fin høstdag. Det er lørdag, dagen ligger åpen foran oss og vi pakker sekken og drar ut på tur. Til yndlingsmålet mitt, Støttepunktet på Skardsøya.

Sist vi var der ute, for en måned siden, la vi merke til at det var satt opp noen pinner fra rasteplassen vi bruker ute på Støttepunktet, og rett nordover, mot sjøen. Denne gang var det dessuten kommet opp et bilde av en merkelig klippe, og piler i retning der pinnene stod. Dette virket spennende, dette måtte vi finne ut mer om.

Det var temmelig vått å gå, og vi hadde nok ikke helt tiktig fottøy, men våte sokker og sko kan tørkes, våre tær kan varmes. Og jammen fikk vi lønn for strevet. Et hundehode. Stilig, ikke sant :-)

Vi måtte ta bilder av hverandre så klart, og planen er klar - neste år skal Leander får være med.

En ny dag på Mesnalia

@brittarnhild

I dag har vi heldigvis litt mer pause enn hva vi hadde i går, nemlig en totimers lunsjpause.

Pause og pause forresten. Det var fullt program hele tiden, men vi var da i alle fall ute, vi beveget oss og vi hadde det kjempegøy.

Første del av de to timene fulgte vi en aktivitetsløype som Camp Sjusjøen har. Vi hadde nok ganske mange flere år på baken enn hva det er beregnet brukerne av løype skal ha, så vi slapp unna med de enkleste aktivitetene, og hadde det kjempegøy.

Her en såkalt "minesveiper", hvor samarbeid og lederskap ble viktig.

Så ble det tilslutt, etter masse latter og moro, lunsj inne i gammen. Herlig betasuppe med salt fårekjøtt.

Sånne arbeidsdager altså!

 

Turorientering med en toåring

@brittarnhild

Leander har nettopp fått pakke fra farmor i Lofoten, og mellom nytt regntøy og diverse annet var det en søt bærplukker, et dyr med spisse tenner som eter blåbær. Leander er hos oss i helga, og da måtte vi selvsagt på blåbærtur. Perfekt å kombinere med å finne turorienteringsposter. Det er ikke akkurat blåbærsesong lenger, men noen bær fant vi da, nok til at Leander fikk spise litt underveis, og til at han fikk blåbærsyltetøy på pannekaka til middag. Så hadde vi tatt opp et glass blåbærsyltetøy fra fryseren, så det ble nok til våre pannekaker også.

Vi parkerte ved Fjellseter og gikk ned til og rundt Kobberdammen. Underveis gikk vi forbi et området hvor beverne hadde vært aktive. Dette var noe nytt for Leander, og tydeligvis veldig rart. Han ville holde hånden og kikket lenge på de ødelagte trærne. "Kan vi reparere dem i morgen bestefar. Kan vi lime sammen trærne da?"

Tre kvinender var spennende å følge da vi spiste,

og verdens beste bestefar er god å ha når små føtter har gått langt nok.

 

Og bare så det er sagt, Leander fant alle ti postene :-)