Britt-Arnhilds dagboksblader

Enda en kunstner jeg ikke ante noe om

@brittarnhild

I fjor sommer, på vei fra Sverige til Danmark kom vi tilfeldigvis forbi Vandalorum, en kunstsenter som ligger "midt ute i ødemarken". Vel, det føltes i alle fall sånn for oss den gang, når man kjører på motorveier ser man som oftest svært lite av omgivelsene rundt. Vi bor nå et par dager hos venner i Småland (Eva og Michael) og det viste seg at Vandalorum slett ikke ligger langt fra deres hus, så da de drog på jobb i dag tidlig, drog vi ut på oppdagelsesferd, og endte opp nettopp på dette fantastiske kunstsenteret.

I fjor stoppet vi kun for å drikke kaffe, slett ikke noe dumt valg det, for restauranten her er viden kjent. Vi startet med lunsj der i dag, før vi gikk videre inn for å se på utstillingene. Tre utstillinger i alt. To av dem av liten interesse for oss, den tredje veldig interessant. Nemlig keramikk av Lisa Larson.

Lisa Larson er på sitt felt en av Sveriges mest kjente kunstnere. Hun ble født i Småland og allerede fra hun var liten ønsket hun å bli kunstner, spikket trefigurer og malte dem. Mon tro om Astrid Lindgren hadde hørt om Lisa da hun sendte Emil i snekkerboden.

En mengde av hennes arbeider var plassert i en av de store salene på Vandalorum, så her kunne vi gå rundt og kikke og ta bilder, men ikke rør, så mye vi ville.

Larsen jobbet i flere tiår for Gustavsberg, før hun i 1980 begynte som freelancer, og tok oppdrag blant annet for Rosenthal. I 1993 etablerte hun, sammen med flere kunstnervenner, Keramikkstudion i de gamle produksjonslokalene til Gustavsberg.

Museumsbutikken på Vandalorum har fantastiske bøker. Jeg kjøpte flere i fjor og flere i år. De hadde en biografi om Lisa Larson også, som jeg hadde veldig lyst på, men det var et par andre bøker som kom høyere opp på lista.......denne gang.

::::::::::::::::::::

Lenker til mine nyeste blogginnlegg og videoer finner du på
brittarnhilds verden

 

Livets tre, en lysglobe i Växjö domkirke

@brittarnhild

I Växjö domkirke finnes denne utrolig vakre lysgloben skapt av glasskunstneren Erik Höglund og kunstsmeden Lars Larsson. En lysglobe helt annerledes enn noe annet jeg har sett. En lysglobe som gikk rett til mitt hjerte.

I dagens innlegg i Britt-Arnhild´s House in the Woods skriver jeg såvidt litt om at naturen inspirerer meg i min strikkedesign. Men det er mer enn naturen som inspirerer. Kunst for eksempel. For et par år siden strikket jeg blant annet en regnbueserie med pulsvarmere inspirert av Josef Franks akvareller.

Jeg inspireres av litteratur og av musikk,

og nå kjenner jeg at fargene, formene og tematikken i denne lysgloben skaper noe i meg. Noe jeg har veldig lyst til å gjøre noe med.

 

::::::::::::::::::::::

Lenker til mine nyeste blogginnlegg og videoer finnes på
brittarnhilds verden

 

 

Bord dekk deg

@brittarnhild

Vi har vært på Kalmar slott i dag, Sveriges best bevarte renessanseslott, med en rik historie som også Norge er en del av. Nydelig mat i slottscaféen, interessant å vandre rundt både inne og ute, spennende guiding om utstillingen Monet & Friends, og så var det det oppdekkede bordet i middagssalen da. Tenk å være gjest rundt et sånt bord! Overdådig de luxe, men jammen noen gode ideer å ta med hjem også, selv jeg aldri kommer til å servere fylt due, eller plassere påfugl og svane på bordet.

   

   

   

 

:::::::::::::::::::.

Du finner lenker til alle mine oppdaterte blogger og videoer på
brittarnhilds verden

 

Kreativ korssting

@brittarnhild

I dag har vi tilbragt dagen på Öland, og det er en hel masse jeg kunne skrevet om, en oldtidsfestning, et friluftsmuseum, en gammel borg, et kongelig slott og en koselig liten sommerby.......men det blir altfor langt, så jeg vil rett og slett bare konsentrere meg om en ting.......eller kanskje to :-)

Og det er en liten utstilling på Öland Museum, friluftsmuseet. Av korssting brukt på en ny og kreativ måte.

Ikke vet jeg hvem som har skapt dette, og ikke er det så viktig heller, kanskje, men altså, det ga meg en hel masse ny inspirasjon. Til korssting, men enda mer til strikking, og til hekling. Til kreativ strikking, og kreativ hekling.

På samme måte som jeg gjerne bruker tradisjon og gamle mønstre i min kunst, var det tydeligvis også gjort her.

Og så har kunstneren lekt seg fram til nye måter å bruke teknikken på.

Og den andre tingen jeg kan nevne i samme slengen, og som på en måte henger sammen med inspirasjonen korsstingene ga meg, er skråtaket i caféen i museet, som var dekket med broderte hustavler.

 

Råflaks sier vi gjerne i Trøndelag

@brittarnhild

I dag har jeg virkelig hatt råflaks. Som vanlig tok jeg en rask sjekk på facebook før frokost, og noe av det første som møtte meg var et innlegg fra Lotta Lundin/KnittingLotta hvor hun skrev at hun i dag kom til å være på Färgargården i Norrköping med garn, mønster, strikkesamlingen sin og sin helt ferske strikkebok, "Sticks Nytt med Knitting Lotta". Jeg måtte sjekke google maps, og joda, Norrköping lå langs den veien vi skulle kjøre I dag, og vi kom til å passere sånn akkurat rundt lunsjtid. Dermed bestemte jeg der og da hvor dagens lunsj skulle inntas.

Jeg oppdaget KnittingLotta for noen år siden, og ble straks begeistret for mønstrene hennes. Jeg begynte å følge henne på instagram, hun fulgte meg tilbake, vi utvekslet av og til noen meldinger, og sommeren for to år siden ble vi invitert til å komme og fika i den sjarmerende kolonihagen hennes litt nord for Stockholm. Og så jeg som elsker kolonihager!

Og tenk, i dag, ren råflaks altså, fikk jeg møte Lotta igjen.
Hun har en mengde helt fantastiske strikkemønstre, og i tillegg til nå å ha gitt ut tre bøker, har hun en mengde mønstre liggende på Ravelry.

Klart jeg kjøpte den nye boka, og gleder meg veldig til å utforske den.

::::::::::::::::::

Torgeir kom forresten ned fra Stockholm i dag og skal være sammen med oss et par dager.

::::::::::::::::

Du kan alltid finne mine ferskeste blogginnlegg og YouTube-videoer på
brittarnhilds verden

 

Det var en gang.......et eventyrbryllup

@brittarnhild

Så kom den endelig, dagen for Sofia og Håkans bryllup.
Et bryllup i kjærlighetens og troens tegn.
Og vi fikk være med å feire

Såpebobler.
Selvsydd brudekjole.
Tro, håp og kjærlighet.

     

Og så det fantastisk vakre brudesjalet da, som Andrea (som står bak podcasten Fruity Knitting) har strikket.

::::::::::::::::::::::::::::

Lenker Stil mine nyeste blogginnlegg og YouTube-videoer finner du på
brittarnhilds verden

Fra Falun til Nyköping

@brittarnhild

I går kveld spurte vi resepsjonisten på hotellet vårt i Falun om hun visste om noe slott vi kunne besøke på veien fra Falun til Nyköping. Hun ristet benektende på hodet samtidig som hun ivrig utbrøt: "Men har dere besøkt gruvene her i Falun? Dere kan ikke reise herfra uten å ha vært innom gruveområdet!" Torgeir hadde i grunnen sagt noe av det samme da vi for en stund siden spurte han hva han ville anbefale i Falun, så vi skjønte at et gruvebesøk måtte det bare bli.

Vi tok oss ikke tid til et besøk nede i selve gruvene, men jammen var det fint å gå rundt i selve området.

Det blir mye slagg av gruvedrift, noe vi kjenner godt til fra kobbergruvene på Røros. Akkurat som der er det også her i Falun store områder med slagghauger.

På 1600-tallet fant man en metode å trekke ut rødfargen fra slagget og lage maling. Falu Rödfärg er fortsatt i drift, vegg i vegg med de gamle gruvene, og i Dalarna er "alle" husene malt i den dype røde fargen. Og mange i resten av Sverige, i Finland og i Norge også. Hvem kjenner vel ikke til uttrykket en liten rød stuga.

Resepsjonisten tipset oss om den lille caféen på gruveområdet, der måtte vi absolutt fika, og lydige som vi alltid ar måtte vi selvsagt det. Og du verden! Det er vi glad for at vi gjorde. Nå skulle vi ha bare en liten kakebit hver, og drikke kaffe/te av mer enn en kopp hver er liksom ingen vits, men her kunne vi vært lenge, lenge.

   

Bilder til instagramkontoen @te_i_akeleiehagen ble det også

 

Et Matilde til før jeg avslutter. Vi fant nemlig "slottet vårt" på veien sørover vi. Strömshold slott, men eb slottscafé hvor vi spiste lunsj. Vafler med skagensalat. Litt av en lunsj, hva :-)

 

::::::::::::::::::::::

Lenker til alle mine nyeste blogginnlegg finner du på
brittarnhilds verden

 

Alle disse kvinnene som står bak

@brittarnhild

Karin Bergöö Larsson, gift med Carl Larsson. Kunstner på lik linje med sin berømte mann, men kom aldri fram i lyset mens hun levde. Carl Larsson har jeg visst om lenge, hans selvbiografi "Jeg Carl Larsson" har stått i bokhylla "alltid" og gjennom bildene hans føler jeg at jeg kjenner både han, familien og stedet de bodde. Så kom jeg over ei hagebok i fjor som ga meg en helt ny innsikt; I min trädgård vill jag vara Karin. Om Carls hustru Karin og først og fremst det hjemmet og den hagen hun skapte på Lillas Hyttnäs, og jeg skjønte at dette hjemmet ville jeg besøke.

Muligheten kom i dag. Vi er på vei til Nyköping, sør for Stockholm, hvor vi skal delta i et bryllup på lørdag, og har laget en god gammeldags bilferie rundt denne begivenheten. Nå er vi to netter i Falun, nettopp for å besøke Carl Larsson-gården i Sundborn, som ligger bare et par mil nord for Falun.

Billetter til omvisning inne i huset ble bestilt for lenge siden, og vi var på plass i god tid, og kunne vandre rundt i Karins hage mens vi ventet.

Dessverre var det ikke lov til å ta bilder innendørs. Stedet eies i dag av en stiftelse bestående av rundt 350 av Carl og Karins etterkommere. De bruker stedet og det er forståelig at de ønsker en viss grad av privatliv. Oppdaget forresten fort at det slett ikke var noe "dessverre" at jeg ikke fikk tatt bilder inne. Nå kunne jeg legge vekk kameraet og fullt ut konsentrere meg om fortellingene til vår dyktige guides, 20 år gamle Axel, og det jeg så med egne øyne. 

Det er ingen tvil om at Karin og Carl har skapt dette hjemmet sammen, og i tillegg til spennende interiør-detaljer, ikke minst inspirert av The Arts and Crafts Movement og britiske William Morris, var stedet fullt av både Carls mange bilder og Karins tekstilkunst. Og jeg skjønte at her er det en kvinne, en kunstner jeg ønsker å vite mer om. En kvinne og en kunstner som helt sikkert vil inspirere meg i min kunst i årene som kommer.

I museumsbutikken kjøpte jeg boka "Karin Bergöö Larsson, Textilkonstnär mellan Jugend och Modernism", jeg kjøpte blomsterfrø og jeg kjøpte postkort som viste Karin i arbeid med sin kunst, malt av Carl så klart. Alt dette skal få ligge framme på arbeidsbordet i atelieret mitt gjennom vinteren.

 

Høy vannføring i Falun

@brittarnhild

Vi er i gang med "roadtrip Sweden", nei, tull, jeg trenger da ikke bruke engelske ord i en norsk blogg. Jeg prøver igjen, vi er i gang med årets biltur i Sverige. Ti dager ligger foran oss og Peugeoten. Jeg er oppvokste med bilturer, i Norge, Sverige og Danmark. Det samme er ungene våre, men de siste årene har det blitt flere flyturer enn bilturer. Desto bedre når vi er på veien igjen.

Jeg har blogget om dagens biltur på Britt-Arnhild´s House in the Woods, her vil jeg skrive om vandringen vi har hatt i Falun nå i kveld.

Etter å ha sjekket inn og spist kveldsmat på hotellet var det nydelig å komme seg ut og strekke på beina. Falun virker som en sjarmerende by ut fra det vi har sett så langt, men koselige hus langs elva i det typiske røde, svenske husfargen.

Om ikke akkurat dette huset, det ligger litt for nært elva, fant jeg mange andre hus jeg godt kunne tenke meg å bo i.

Vi har i grunnen ikke sett noe til resultatet av det kraftige regnværet de siste dagene etter at vi kom over grensen (var litt vann i veibanen og langs veien noen steder i nærheten av Holtålen, men ikke noe som hindret oss heldigvis) men elva her i Falun har nok en vannføring langt over normalen. Gangveien langs elva var stengt et sted, et annet sted så vi vann bli pumpet opp fra en kjeller, og mange steder gikk vannet langt inn over elvebredden.

::::::::::::::::

Visste du forresten at jeg legger ut lenker til alle mine nye blogginnlegg og YouTube-videoer på hjemmesiden min,
Britt Arnhild verden

 

Men det kjentes trygt å gå, og broene over elva var vakre, især denne blomsterbrua.

Kveldens tur ble forresten årets tur 69.

 

 

 

En liten bokreise, eller TV-titting reise, aller noe helt annet?

@brittarnhild

Vi har vært på dagstur ute i den svenske skjærgården. Langt ute i den fantastiske skjærgården. To timer med bår en vei. I et aldeles fantastisk vær. Jeg har alltid hørt at skjærgården her er så vakker, og da vi drev og avtalte med Torgeir hva vi skulle gjøre denne langhelga i Stockholm, var en båttur høyt oppe på ønskelista mi. Og aller helst til et sted der vi kunne vandre rundt, spise lunsj, ta bilder, drikke kaffe, nyte livet.

Akkurat sånn, og helt perfekt ble det.
Ut til Sandhamn, som er en av de aller ytterste øyene. Om ikke den ytterste. Hva vet jeg.

Rundt 100 fastboende, men et yrende liv her om sommeren. Og vi skjønte fort at stedet er ekstra godt kjent også hjemme i Norge, på grunn av bøkene og TV-serien Mordene i Sandhamn.

Så utrolig lite bevandret som jeg er både når det gjelder film og TV og krim og nettflix og alt det der, hadde jeg ikke peiling.

Men nå vet jeg :-)
Og når jeg kommer hjem skal jeg jammen gjøre et nettflix-søk (jeg kommer tydeligvis ikke inn på kontoen min her i "utlandet")

 

::::::::::::::::::::::::

Men Sandhamn var så utrolig mye mer en det å lære om en ny svensk krimserie.
Jeg falt rett og slett pladask. Og håper vi kan komme tilbake en gang.
Aller helst for å overnatte.