@brittarnhild
Det er mye oppoverbakker i St. Moritz, jernbanen ligger nesten nede ved innsjøen og hotellet vårt et godt stykke opp i bakken, så selv om det var under en kilometer å gå, i følge google maps, valgte vi å ta en taxi. Vi fikk et koselig, lite rom i 3.etg, satte fra oss koffertene og gikk rett ut i byen. Ville jo få mest mulig ut av besøket.
Det er mye stilig arkitektur i St. Moritz, og tydelig at dette er et sted med mye penger, store penger i omløp.
Vi var innom en kiosk og kjøpte en kalender og en eske sveitsisk sjokolade. Den unge mannen bak disken snakket godt engelsk, så jeg spurte om han kunne anbefale et lunsjsted for oss, ikke et pizzeria, men et sted med tradisjonell sveitsisk mat.
Vi ble da sendt ned gata, heldigvis ikke bare oppoverbakker her, vi fant en god del nedoverbakker også, til tradisjonelle Hauser, restaurant og hotell. Et svært godt valg viste det seg. Vi spiste Sennenrösti, röstipoteter med purre, bacon og gratinert med ost. 22.00 sveitsiske franc.
Da vi kom ut etter lunsjen hadde det begynt å snø. Men vi var godt kledd og bestemte oss for å ta en tur ned til innsjøen. Og da fikk vi virkelig merke at det gikk nedover. Først gikk vi ned en laaang bakke, så tok vi tre lange rulletrapper, den ene av dem veldig lang, og til sist kunne vi velge mellom en trapp eller en heis. Vi valgte trappen.
Med en gang vi kom ned til vannet skjønte jeg at her var det spennende fugler å se.Kikkert og kamera ble flittig brukt.
Vi så både rødstjert, sothøne, gulerle, dvergdykkere, nøttekråke, ravn, linerle, bokfink, gråspurv og stokkender og enda noen fler som jeg ikke vet navnet på. Skulle gjerne gått rundt hele innsjøen, men det var altfor kaldt og surt til det, så i stedet gikk vi tilbake til hotellrommet og fikk varmen i oss.
Gikk forresten ikke rett tilbake. Hadde først en kaffe og sachertorte stopp på Hanselmanns Konditorei.
Sjeket tripadviser før vi gikk ut og spiste middag, og hadde ei liste med flere restauranter. Den første var stengt, den andre var altfor dyr, den tredje hadde vi gått forbi langt oppe i bakken og orket ikke gå tilbake til, så da ble det Hauser igjen, noe vi slett ikke angret på. Terje bestilte fish&chips, ikke akkurat typisk sveitsisk. Jeg spiste ørret med kokte grønnsaker og kokte poteter. Høres kanskje ikke så sveitsisk ut det heller, men det var det. Forellen, ferskvannsørret, hvit i kjøttet og smakte nydelig.
Recent Comments