Britt-Arnhilds dagboksblader

Samene har inntatt Trondheim

@brittarnhild

Det yrer av liv i Trondheim enne uka. Rene 17,mai-stemningen uten musikk-korps. Og sånn skal det jo være når samene feirer sin nasjonaldag og sitt 100-års jubileum etter det første samiske landsmøtet. Jeg har prøvd å gå gjennom lavvoene på Torget både på mandag og i går, men gitt opp fordi det var så mye folk. Men i dag var det visstnok den siste dagen, så da bestemte jeg meg fopr at jeg SKULLE komme meg gjennom.

Masse salg av reinskjøtt i ulike varianter. Jeg var på jakt etter Fjellvilt, og fant dem midt i salgsområdet. Masse smaksprøver, og jeg endte opp med både det ene og det andre. Etter å ha jobbet med sørsamisk kirkeliv i 16 år er det ikke til å unngå at jeg har blitt glad i reinskjøtt. Og så kjenner jeg jo både foreldregenerasjonen Nils Tony og Unni, og dagens daglige leder Nils Mathias. Nils Mathias er eldst i en søskenflokk på fire. Fjellvilt er en familiebedrift hvor alle deltar, og i dag var det sønn nummer 2 som ekspederte meg.

Vi koser oss med røkt reinsdyrtunge i kveld, og jeg kjenner at jeg skulle ønske Tråante kan feires hvert år i februar.

Litt kaffe, litt jobb, så middag og så endelig teater

@brittarnhild

Startet dagen med en caffe latte på Keffebrenneriet på Nordre. Kafebesøk før jobb er en luksus jeg prøver å unne meg selv en dag i uken. Klarer det langt fra så ofte, men kan jo ha det som mål likevel. Etterpå ble det noen timers jobbing. Mye å gjøre nå etter at både har hatt ei ukes ferie, vært nesten ei uke på HMS-kurs og vært sykemeldt to uker. Masse nytt å lære er det også, Den norske kirke er jo ikke en del av Staten lenger, men har blitt "herre i eget hus" og dermed er alt vi har av digitale systemer skiftet ut, og må læres på nytt. Heldigvis er jeg ganske flink til å spise elefanter, jeg tar ett tygg om gangen.

Etter jobb møtte jeg Terje i byen, til tapas på San Sebastian, og så endelig.......
(jeg sakser fra Vandring gjennom året)

Fra Kautokeino til Kalvskinnet

@brittarnhild

Tråante 2017 og 100års jubileet for det første samiske landsmøtet fortsetter.

I kveld har vi sett forestillingen Fra Kautokeino til Kalvskinnet. En historie fra midt på 1800-tallet om Elen Aslakdatter Skum, samekvinnen som mistet fire små babyer før hun fikk Aslak, og som ble sendt til tukthus i Trondheim da Aslak bare var et par år gammel for å sone en livstidsdom for "å ha bannet i kirka".......en livstidsdom som etter hvert ble gjort om til 13 år.

Elen ble sendt til Trondhjem Tugthus, på Kalvskinnet, og forestillingen, som hadde urpremiere søndag 5.februar, ble spilt i Frostatings Gamle Rettssal på Kalvskinnet, en bygning som fugerte som kirke for straffangene mens Elen Skum satt i tukthuset.

En utrolig sterk forestilling med Per Vollestad og Anna Sundström Otervik i hovedrollene, med tekst og regi av Marit Selfjord og musikk av Terje Bjørklund.

 

Samene har lidd ufattelige overgrep opp gjennom årene. Historien om Elen Aslaksdatter Skum er bare en av så altfor, altfor mange.

Må Tråante 2017 bli et vendepunkt for samenes historie i Norge.

@brittarnhild

Tråante 2017 og 100års jubileet for det første samiske landsmøtet fortsetter.

I kveld har vi sett forestillingen Fra Kautokeino til Kalvskinnet. En historie fra midt på 1800-tallet om Elen Aslakdatter Skum, samekvinnen som mistet fire små babyer før hun fikk Aslak, og som ble sendt til tukthus i Trondheim da Aslak bare var et par år gammel for å sone en livstidsdom for "å ha bannet i kirka".......en livstidsdom som etter hvert ble gjort om til 13 år.

Elen ble sendt til Trondhjem Tugthus, på Kalvskinnet, og forestillingen, som hadde urpremiere søndag 5.februar, ble spilt i Frostatings Gamle Rettssal på Kalvskinnet, en bygning som fugerte som kirke for straffangene mens Elen Skum satt i tukthuset.

En utrolig sterk forestilling med Per Vollestad og Anna Sundström Otervik i hovedrollene, med tekst og regi av Marit Selfjord og musikk av Terje Bjørklund.

 

Samene har lidd ufattelige overgrep opp gjennom årene. Historien om Elen Aslaksdatter Skum er bare en av så altfor, altfor mange.

Må Tråante 2017 bli et vendepunkt for samenes historie i Norge.

Noen tanker på Samenes nasjonaldag

@brittarnhild

Jeg har helt siden 2001 jobbet nært sammen med sørsamer, knyttet til arbeid for sørsamisk kirkeliv. I løpet av de 16 årene jeg har fått tatt del i dette å nært hold har det skjedd en veldig utvikling, fram til at Kirkemøtet 2015 vedtok at prøveordningen med en egen sørsamisk menighet ble permanent, og vi fikk Saemien Åålmege(SÅ)/samisk menighet i sørsamisk område. SÅR, menighetsrådet i SÅ, og de ansatte har hele tiden vært visjonære, og for noen år siden ble det snakk om muligheten for å få til et eget alter med samisk preg i Nidarosdomen. Alle hindringer langs veien har blitt ryddet vekk, og i dag, 6.februar, på samefolkets dag, 100 år etter det første samiske landsmøtet ble arrangert nettopp i Trondheim, ble alteret innviet.

Det var en sterk opplevelse å sitte i katedralen, omgitt av et fargehav av samekofter, i en gudstjeneste hvor det meste foregikk på de ulike samiske språkene, men heldigvis med et program med norsk oversettelse. Jeg kan noen få samiske ord, vet for eksempel at Jupmele betyr Gud, men har ingen mulighet til å skjønne en hel setning. Har noen ganger tenkt at jeg har lyst til å lære mer, men nå er det Vigdis som har overtatt ansvaret for sørsamisk kirkeliv fra bispedømmerådets del, så nå har nok det toget gått for meg.......eller? Kanskje burde jeg tatt et kurs.......har utrolig lyst til å oppleve reindriftssamens hverdag også.......en gang......

Selv om jeg ikke lenger har samisk kirkeliv på arbeidspulten min, har jeg så absolutt samene og det samiske godt plantet i hjertet.

Så kunne jeg sitte i kirken og kjenne på en dyp takknemlighet over det jeg har fått være med på disse 16 årene, over alle menneskene jeg har blitt kjent med, over all klokskapen og livserfaringen de har delt. Det er ingen tvil om at 16 år med dette arbeidet har gjort meg til et annet menneske. Kanskje litt klokere? Kanskje litt mer åpen for andre kulturer? I alle fall veldig mye rikere.

Og så har jeg jo lært mange nye sanger. Biejiem jih askem, for eksempel, som vi sang under innvielsesgudstjenesten i dag tidlig sammen med aspiranter fra Nidarosdomens Jentekor.

Jeg gleder meg til å følge Saemien Åålmege i årene som kommer, selv om det bare blir fra sidelinjen. Og vennene jeg har fått vil fortsatt være venner. Heldigvis.