Da vi flyttet inn i Akeleiehagen i 2001 stod det 5 store sembrafuruer foran huset. I løpet av de 19 årene vi nå har bodd her har trærne vokst seg enorme, det samme har røttene. Terje har allerede for noen år siden hogd ned tre av furuene, men to har blitt stående igjen. De har vokst seg enda større og vi trengte nå et firma for å hjelpe oss med å få dem ned.
Det er jammen med en viss sorg, en ganske stor sorg egentlig, jeg så trærne falle. Jeg liker trær, vil gjerne ha mange av dem, og de har vært et svært yn det tilholdssted for både ekorn og alskens forskjellige fugler opp gjennom årene. Men de har stått svært tett inntil huset, røttene har begynt å bule opp i hagen og har sikkert presset på grunnmuren også. Og hva om stormen en dag tar dem, hvilken vei ville de da ha falt? Nei, det var ingen annen mulighet enn å tilkalle eksperthjelp.
Så har vi da opp gjennom årene plantet flere trær i hagen, så det er fortsatt nok av trær både for fugler og ekorn,
Fargerike salater, eller regnbuesalater som jeg liker å kalle det. Det bugner av grøft og av alle spiselige farger i hagen nå, og jeg lager nye, spennende salater hver dag.
Plommetreet, som hadde så mye plommer i fjor at greinene knakk, bærer knapt en plomme i år, men ellers er det fullt opp av både frukt og bær. Vi spiser, vi sylter og vi safter. Nå skal ikke jeg ta på meg all æren for det da, det er nok Terje som er safte- og sylkemester her i huset. Men bringebær plukker jeg, rører med sukker og fryser, og så plukket jeg en liter solbær som skal bli årets julelikør. Det er første gang vi lager likør av solbær. Tidligere har vi laget av multer, plommer og rabarbra. Jeg tror solbær kan bli veldig bra, men nå skal bærene stå sånn i et glass 60% nesten fram til jul, så skal sukkervann tilsettes og likøren er ferdig.
Mai var vinter, juni var varm og solrik sydensommer, juli var typisk trøndersommer med kalde, våte dager, og så kommer august og er bare helt fantastisk. Jada, noen gråværsdager innimellom, men det jeg kommer til å huske er sol, varme, en bugnende hage, god pensjonisttid til sakte dager, og strikking, ikke minst strikking, ute i hagen.
Terje har hatt 5 uker med ferie i sommer. Vi har vært hjemme, vi har hatt besøk, vi har vært på Hitra og Frøya, vi har vært på Røros, vi har vært på vestlandet og vi avsluttet med ei uke på hytta. Kom hjem i går kveld og har nå helga hjemme før Terje starter opp på jobb mandag morgen. Jeg starter ikke opp på jobb mandag morgen, ikke på tirsdag heller og ikke på onsdag, ei heller neste uke, neste måned eller neste år. Det føles rart, det føles litt vemodig og det føles veldig godt. Jeg drømmer mye om jobben for tiden. det er nok underbevisstheten som arbeider. Det er jo en helt ny situasjon dette å ikke skulle starte opp på jobb igjen. Det å ha blitt pensjonist begynner jeg å venne meg til nå. Men det å være pensjonist er enda helt nytt.
Jeg måtte fram med dagboka etter frokost i dag, og reflektere litt. Hva betyr dette? hvordan er dagen i dag? Hvordan blir dagen i morgen? Hva tenker jeg om pensjonisttilværelsen?
Jeg vil så gjerne at dette skal bli, skal være en god tid, og det blir det ikke nødvendigvis av seg selv.
Jeg har tenkt mye på dette, og vet at jeg fortsatt må tenke. Jeg tror jammen jeg tar drivhuset bli tenkestua mi noen måneder framover. Spise frokost her, drikke te, skrive dagbok.......
Etter to dager på Røros vender vi nesen vestover. Første stopp er Tynset, hvor Marta har googlet og funnet ut at de har en butikk hvor hun kunne få kjøpt seg ei joggebukse (som hun hadde glemt å ta med, og som er godt å ha på seg på lange bilturer). Dermed ble det kaffepause på oss, og jammen litt shopping også, sko og turjakke til Terje, sko til meg.
Neste stopp ble Bakeren i Lom, hvor det var laaaang kø. Til utendørsserveringen var køen adskillig klortere, så da trosset vi regndråper og kulde og bestilte hver vår pizza, som ble spist utendørs.
Jeg måtte jo selvsagt sende en snap fra pizzaspisingen, og dermed oppdaget vi at Aud og Peter var rett over på andre siden av Sognefjellet. Dermed ble det et kort møte på en liten parkeringsplass sånn nesten midt opp på det høyeste punktet.
Med yr-trusler om regn utover dagen ble det viktig å komme seg ut på tur så fort som mulig. Så rett etter frokost la vi avgårde, med Stenfjellet som mål, jeg, Terje, Marta, Lisbeth og Arne.
Det var litt vind og dermed holdt både mygg, knott, klegg og fluer seg vekke. helt perfekt for oss. Ganske tørt var det også, etter uker med godvær. Litt våte sko og sokker fikk jeg, men noe må man jo tåle :-) Myrullen står på sitt aller vakreste nå (torvmyrull).
Fotomotiv var det forresten nok av, både for den ene og den andre fotografen, og med Arne som fuglekjentmann fikk jeg tatt bilde av både
heilo,
gulerle og
rødstilk.
:::::::::::::::::::::.
Rett før vi la oss i går kveld måtte jeg forresten ut en tur med kameraet. Da var det fantastisk vakkert her utenfor Olalibu.
Sakte men sikkert åpnes samfunnet opp igjen, skritt for skritt. Nå er det lov å samles 20 personer i private lag, og dermed ble det endelig mulighet for min gamle arbeidsgiver å invitere til sommerfest og avskjed med meg.
Vi startet ute i Borggården rett etter arbeidstidens slutt, med forfriskninger og en tale til meg fra Anne Lise.
Så overtok Olav og Einar,
de hadde planlagt en totimers vandring rundt i Trondheim for å se på gamle trær, og noen hager. Ingen tvil om at mine tidligere kollegaer kjenner meg godt :-)
Det ble en fantastisk ettermiddag og kveld, som avsluttet med festmiddag, taler, sanger, mimring latter og god mat på Frati/Øx.
Tusen, tusen takk til verdens beste kollegagjeng.
:::::::::::
An updated the list of my active blogs:
Akeleiehagen - The Blue Garden (click on the picture)
Fløy en liten blåfugl - my birding journal (click on the picture)
maskerade - my knitting journal (click on the picture)
Britt Arnhilds dagboksblader - my online journal (click on the picture)
Nederst i hagen - my greenhouse diary (click on the picture)
Britt Arnhilds naturdagbok - my nature journal (click on the picture)
Hytteliv på Rastarbo - cabin life (click on the picture)
All texts and photos by Britt-Arnhild Wigum Lindland
About me
About me
I am living in a red house surrounded by a blue garden near Trondheim, Norway. I love everydays and post about my steps through life. Britt-Arnhild's House in the Woods is open to everybody. Welcome over!
Recent Comments