Britt-Arnhilds dagboksblader

Gjørmebad og hageinspirasjon

@brittarnhild

Badingen i Krokvatnet i går var så positivt at vi rett og slett drog på ny badetur i dag vi. Jeg hadde sett for meg saltvann, men Terje var litt skeptisk til temperaturen i havet nå i mai, så det ble Grimsvikvatnet ute på Ertvågsøya. Vi gikk en tur rundt det i vinter en gang og oppdaget da en gapahuk hvor det så ut til å være en fin badeplass. Joda, badeplassen var fin den, men da vi skulle gå ut i vannet viste det seg at det var masse, masse gjørme. Føttene våre sankt dypt ned og vannet ble utrolig grumsete. Så det holdt med en rask dukkert, sånn at vi kan si at vi har badet liksom :-)

Resten av dagen har vi tilbragt i og ved hytta.
Terje jobber med å skifte ut den gamle jørulovnen som har fått en stor sprekk. Det blir en ny Jøtul, nesten lik den gamle.
Jeg koser meg med strikking og broderi på strikk, inspirert av natur og hage og blomster.

"hvem er varmest i landet her"

@brittarnhild

Det finnes kanskje flere lister over "hvem er varmest i landet her", men i en jeg så nå i kveld troner Aure kommune på topp. Det er nettopp i Aure kommune vi befinner oss, og i dag har det vært varmt. Veldig varmt. Godt over 30 grader. Hytta vår ligger i en sørvendt skråning, og har sola rett på seg store deler av dagen. Heldigvis har vi en stor, god parasoll, men likevel. Over 30 grader er i varmeste laget for meg. Godt var det å kunne ta årets første bad i ettermiddag da, men det skjedde mye gjennom dagen før vi kom så langt.

Etter frokost og høytlesning på terrassen (vi holder på med Olav Audunssøn i Hestviken av Sigrid Undset) gikk vi ut på dagens tur. Hadde håpet at det ikke skulle være altfor varm så tidlig på formiddagen, og det holdt nesten stikk. I sola var det varmt, i skyggen gikk det greit.

Det har de siste 2-3 årene vært jobbet med en fruktgård bare et par kilometer fra hytta, innover langs Aursundveien, og vi var nysgjerrige på utviklingen, så vi la turen dit. Der var vi heldige og traff på eieren og fikk høre litt både om hva som har skjedd så langt, og om planer de har framover. Han kunne blant annet fortelle at i Aureveka vil det være åpent i restaurantpaviljongen der, med blant annet servering av fruktgårdens egen cider, FjordSider. Det må vi prøve å få med oss.

Der virker som om de fleste modtsommerblomnstene er i full blomst allerede, og enda skriver vi bare mai. Min tro hvordan dette skal gå framover. Det er veldig tørt i jorda, og varmen ser ut til å fortsette. Heldigvis kom det ei tordenskur i ettermiddag, som kanskje hjalp litt, men likevel....... Jeg tok bilder av ulike blomster. Har jo hatt som mål og tegne/male villblomstene etter hvert som de dukket opp denne våren, men når elle kommer på en gang er det ganske umulig.

Etter lunsj og litt rolig tid på hytteterrassen kjørte vi inn til sentrum og Pinseutstillingen i Gammelkommunehuset. Utstillingen åpner i pinsa, men er heldigvis åpen helga etter pinse også, så vi fikk mulighet til å få den med oss. Selve utstillingen v ar ikke så veldig interessant (sett med mine øyne), men vi drakk kaffe og spise hjemmebakte kaker, og jeg fikk nok en gang sett dette fantastiske teppet som er laget av Anna Vik. Et barnebarn av kunstneren har forært det til kunstfaget i Aure, så nå henger det fast inne i den lille kafeen i Gammelkommunehuset. 

Du kan lese mer om Anna Vik her.

Fra utstillingen i Gammelkommunehuset drog vi videre opp til Klakkan, hvor vi var invitert på kaffe til gode venner som har hytte der oppe. Og det var her årets første bad gikk av stabelen.

Vi har planer om ny badetur i imorgen.......

 

Pensjonister trenger også ferie

@brittarnhild

Det har vært en krevende periode på hjemmebane, men far på sykehjem og mor på rehabilitering etter lårbeinsbrudd. Vi er pensjonister begge to og har tid til å stille opp, men da vi fikk avlastning i dag var det godt å kunne ta ferie og legge ut på reise. Reisen er i første omgang ganske kortreiste, nemlig noen dagen på hytta før vi avslutter med en litt lengre tur, og det er helt greit. Det et Midtnorge som er den store værvinneren denne våren, så da er det ingen steder det er bedre å være. Egentlig skulle jeg vært i Toscana denne uka, og ledet og undervist på strikkeretreat, men det ble avlyst på grunn av for få deltakere, og akkurat nå synes jeg slett ikke det er så dumt.

Bildet over er fra Brekka, på vei til hytta, akkurat på grensa mellom Trøndelag og Møre. Jeg hadde tenkt å stoppe på rasteplassen oppe på toppen, men der var det helt fullt, tydeligvis mange andre som hadde samme ideen, så jeg stoppet i svingen nedenfor og fikk tatt dette bildet før jeg overlot rattet til Terje.

Hytta, Rastarbo, ligger i en solvendt skråning, så her er det varmt. Skikkelig varmt. Både inne og ute. Vi har satt opp parasollen for å få litt skygge, og lufter så godt vi kan, og etter en lang, kald vinter er det selvfølgelig ikke lov til å klage. I stedet skrur jeg ned aktivitetsnivået mange hakk, setter meg på terrassen og nyter utsikten. 

Jeg hadde forresten gledet meg til å plukke liljekonvall i bakken nedenfor hytta. Da vi var her forrige gang var de såvidt kommet i knopp. Og nå var nesten alle avblomstret. Heldigvis fant jeg et skyggefullt område hvor det fortsatt stod igjen noen i blomst, nok til at jeg fikk plukket en liten bukett.

Det er ikke så mye som blomstrer i hyttehagen heller, det har nok vært altfor varmt og tørt de siste ukene, men en løytnantshjerte synger såvidt på siste verset. 

Klokka er 22, det er fortsatt mange og tjue grader, og jeg lurer på hvordan natta vil bli.

 

Sylkvasse sting

@brittarnhild

"Var det ikke det jeg visste, at vi hadde noe helt spesielt i vente på Nasjonalmuseet i dag, med utstillingen Sylkvasse sting, til svenske Britta Marakatt-Labba. Med nål og tråd, med stoff og farger, med sin samiske bakgrunn og politiske rettferdssans har hun i mange tiår skapt en kunst som er enkel, som er kompleks, som treffer midt i hjertet et sted. En historieforteller av rang som skaper tankevekkende bilder og får meg til å fundere (videre) på hvordan jeg kan (fortsette å) fortelle min historie."

Teksten over la jeg ut på Facebook etter å ha besøkt Britta Marekatt-Labba sin utstilling tidligere i dag. Utstillingen gjorde et sterkt inntrykk, det var vanskelig å løsrive seg etterpå. Vi prøvde å få med oss enda en utstilling, Kandinskijs "Inn i det ukjente", ei utstilling og en kunstner jeg svært gjerne skulle brukt mye mer tid på, mend et ble nesten umulig. Vi prøvde først, men ga opp, satte oss så i restauranten og spise en nydelig lunsj og prøvde igjen. Da gikk det litt bedre, nok til at jeg skjønner at han er en kunstner jeg gjerne vil sjekke ut nærmere, men det får bli en annen gang.

Litt spesielt er det at jeg ganske nylig har startet litt historiefortelling med nål og tråd på egen hånd. Ikke at jeg verken er eller har planer om å bli kunstner, men sy små historier, ja, det vil jeg gjerne.

Men nå skal jeg første lese boken Broderade Världar av Britta Marakatt-Labba, som jeg kjøpte før vi forlot museet.

 

 

En morgentur ut på Sørenga

@brittarnhild

I går reflekterte jeg litt rundt viktigheten av kultur i vår brennende verden. I dag har jeg tenkt mye på hvor viktig det er for meg med rusleturer på egen hånd, i stillhet, uten noe mål egentlig, men så absolutt med mening. Turer hvor jeg egentlig ikke tenker på noe, men lar tankene bare vandre hit og dit, gjerne i takt med skrittene mine.

Mens jeg var i jobb tok jeg ofte en sånn tur før eller etter jobb, eller noen ganger midt i arbeidsdagen, særlig i mørketiden, da ble midt på dagen vandringer i dagslys viktig. Jeg reiste mye i jobben min, i inn og utland og ikke minst til Oslo. Så sant jeg hadde mulighet la jeg inn litt ekstra tid sånn at jeg kunne gå en tur før det var tid for å rekke toget eller flyet hjem. Jeg er jo ikke på jobb denne gangen, men det føles nesten litt sånn likevel, jeg har nemlig tilbragt dagen på Kirkens Hus sammen med tidligere kollegaer. Helt frivillig, veldig koselig og fylt med masse faglig innhold. Men vi skulle ikke møtes før halv elleve, og jeg/vi spiser som vanlig frokost tidlig, så etter frokost rakk jeg en morgentur. Helt alene. Akkurat sånn jeg liker det.

Ekstra fint er det om jeg på disse rusleturene kan oppleve noe nytt, se nye steder, og det var akkurat det jeg gjorde i dag da jeg gikk helt ytterst ut på Sørenga, den nye bydelen i Oslo utenfor Bjørvika. Fant en liten café helt der ute som hadde fantastisk god cappuccino, og virkelig nøt de minuttene jeg hadde tid til å sitte ned.

Og nøt alt jeg opplevde på veien. Kirsebærblomster i full flor, et svanepar, ærfuglhanner med sine ea, hettemåker, et grågåspar med fem nydelige fjærballunger, morgenbadende, en kvinne hastende avgårde på vei til jobb mens hun sendte slengkyss opp til mannen som stod på terrassen og vinket til henne, ei lita jente med ansiktet fullt av nesten tørre meslingeutslett som spiste en is hun fikk av mammaen sin.......åh, livet er så fullt av opplevelser.

 

Du skal ikke tåle så inderlig vel.......

@brittarnhild

Vi er inne i en slags opplevelsesbølge for tiden. Det startet med at jeg ga Terje en bursdagsgave som innehold minst en ulik kulturell opplevelse pr måned i 2024. Så fant vi fort ut at dette kunne bli en felles bursdagsgave til oss begge to. Nå er vi i mai og vi har vært på pianokonsert i konserthuset på Tenerife, opera i Kristiansund, teater i Trondheim (flere ganger), pianokonsert med Leif Ove Andsnes, konsert med kor/orkester fra Ukraina, konsert og diverse utstillinger i Stockholm, og nå i dag konsert i Den norske Opera og Ballett i Oslo med Marianne Beate Kielland og "10 italienske elskere"

Det har vært vakker musikk, historier, krevende teater som treffer det dypeste og såreste i oss, lekende elskovmusikk fra 1600-tallet, Harriet Backers bilder og Agatha Backer Grøndals musikk i Stockholm, og en helt masse mer.

Og enda er vi bare i mai.

Jeg opplever sterkere og sterkere at kultur er noe som beriker livet, stadig oftere på en måte jeg ikke trodde var mulig. Det gir opplevelser som tar meg langt ut av hverdagen, inn i galakser jeg ikke visste om, inn i følelser gjemt dypt, dypt der inne et sted.

Vi er noen dager i Oslo nå. Gikk en tur i Slottsparken før konsert med de "ti elskerne", bilde av kronprinsesse Märta og kirsebærblomstene er derfra. Før vi drar hjem er planen å besøke det nye Nasjonalmuseet, og forhåpentligvis en vandretur i skulpturparken på Ekeberg. Vi glemmer ikke at verden brenner, at Russland fortsetter å angripe Ukraina med uforminsket styrke, at det dør tusenvis av uskyldig på Gaza, at sult fortsetter å ramme land og folkeslag i Afrika. At nør og lidelse og urettferdighet finnes. Men jeg tror at møter med kunsten og kulturen gir styrke. Den styrken vi trenger til å holde ut, til å kjempe, på denne sårede jord.

 

 

90 års forskjell

@brittarnhild

Eline har besøkt oldefar for første gang i dag. Eline ble født i 2023, oldefar i 1933. Det er 90 år mellom dem, og det var "kjærlighet ved første blikk". I alle fall fra oldefars side. Eline var nok litt mer skeptisk, men måtte bort å ta på fingrene og hendene hans. Tenk alt det de hendene har opplevd. Tenk alt det Elines hender skal oppleve. Verden er merkelig. Verden er vidunderlig. Vi forstår bare en liten brøkdel av den, men vi kan undres, glede oss, fryde oss.......vi kan åpne våre hender og ta imot.

 

Et reir formes

@brittarnhild

Neida, det skal ikke bli fuglekasseoppdateringer hver dag i flere uker framover.......men kanskje nesten, haha, og i alle fall i kveld. Det er nemlig altfor varmt å sitte oppe i atelieret mitt for tiden. Det er der jeg bruker å sitte og skrive (og tegne, og male og lage nye strikkemønster osv), men om sommeren når sola står på hele dagen og skinner rett inn, blir det rett og slett som et drivhus der oppe. Så jeg sitter i TV-stolen med Mac´en i fanget, og har TV-skjermen på fått at jeg kan "titte rett inn i fuglekassa". Fru kjøttmeis er i ferd med å ta kvelden. Hun overnatter i kassa nå, og kom inn mens vi så på Dagsrevyen. Det ser ut som om hun prøver å legge seg for å sove, men så må hun bare jobbe litt med reiret, og litt til, og litt til. Hun har jo bare nebbet og kroppen sin å hjelpe seg med, og det er ganske fascinerende å se på. Hun har holdt på et par timer nå, og det samme gjorde hun i går kveld. Ingen flere egg enda, mon tro når de kommer.

Kassen henger på husvaggen, rett over plantebordet mitt. I dag har vi vært ute i hagen i timesvis både Terje og jeg, og mye av hagearbeidet jeg gjør foregår nettopp ved plantebordet. Jeg har vært litt spent på om dette forstyrrer fuglene i reirbyggingen, men så langt ser det ut til å ha gått greit.

 

Spenning i fuglekassa

@brittarnhild

Ikke helt lett å skjønne hva bildet over viser kanskje, men nå skal jeg forklare:

I desember 2015 skulle jeg bli bestemor for aller første gang, og jeg ønsket meg en helt spesiell julegave - ei fuglekasse med innebygd kamera. Det må jo enhver ordentlig bestemor ha, tenkte jeg. Jeg fikk fuglekassa, den ble hengt opp og hver vår siden da har det vært spennende å følge med, blir det fugleunger i år mon tro? Og så har jeg blitt skuffet hver gang. Gjennom vinteren er det en kjøttmeis som bruker den tomme kassa som overnattingsplass, men når våren kommer ser vi ikke mer til den. Et år så det ut til å skje noe, et kjøttmeispar begynte å bygge rede. Vi drog til Italia midt i byggeprosessen, og da vi kom tilbake etter 2-3 uker, var kassa tom igjen. Helt tom.

Jeg har gjort det til en vane å sjekke kameraet med jevne mellomrom, og da vi kom hjem fra hytta for et par dager siden hadde det skjedd noe. Bunnen av kassa var dekket av mose.

Og se her! I dag tidlig lå det et egg midt oppe på mosen.

TV-skjermen har stått på nesten konstant i dag, dette er jo så spennende å følge med på. Ei humle ser ut til å trives godt nede i den varme mosen, og er nok veldig nysgjerrig på dette egget.

Jeg har lest at kjøttmeisen legger mellom 3 og 18 egg, ett om gangen. Enn så lenge er det bare det ene, så nå venter vi spent på flere.

 

I løpet av dagen har kjøttmeisparet hatt det travelt med å bygge videre. Etter hvert ble egget helt dekket av "varmende materialer".

Det har blitt kveld nå, og den ene kjøttmeisen, jeg antar det er hunnen, har gått til ro. Den andre, hannen (?) sto lenge på hagemuren utenfor kassen, som om den ville forsikre seg om at hunnen hadde det bra, men nå har den fløyet til sitt hvilested. Hunnen har "gravd fram" det ene egget og lagt seg godt over det. Nå er det natt.

 

............fortsettelse følger. Jeg kommer til å legge alle innleggene under kategorien "spenning i fuglekassa", som du finner et stykke nede i høyre marg.

 

 

Risotto med ramsløk, du verden så godt

@brittarnhild

Min venninne i Østerrike, Dagmar, kommenterte et bilde jeg la ut av ramsløken på instagram i går, hun fortalte at hun bruker å lage risotto med ramsløk.Spennende, tenkte jeg, det må jeg prøve. Dermed ble det ramsløkrisotto til middag i dag, og varm, hjemmebakt focaccia. Og det blir jammen ikke siste gang.