Britt-Arnhilds dagboksblader

Nyttårsforsett

@brittarnhild

1.nyttårsdag, den aller første dagen i et helt nytt år. Jeg tror nesten dette er favorittdagen min over alle dager, over alle favorittdagen. Det er så mye som ligger og venter, noe langt der framme, men det meste her og nå, klart til å åpnes, klart til å leve. Jeg elsker nyttårsforsetter også. Lager ikke noen egen liste med dem, men gjemmer dem langt inne i hjertet mitt et sted. Der trives de best. 

Jeg har allerede skrevet et innlegg i bloggen min Blåklokkeveien om et av nyttårsforsettene, å skrive naturdagbok gjennom hele 2021. 

For å kunne skrive naturdagbok må jeg ut i naturen, og den beste måten å gjøre det på, for meg, er å gå tur. 

Så det gjorde jeg i dag, sammen med Terje. Inn til Ormsetvatnet, i lav, strålende vintersol.

 

Kveldstur

@brittarnhild

Smitten raser oppover og i dag kom regjeringen med nye, strenge smittevernregler. Jeg ble sittende altfor lenge å se på nyheter på NRK, og kjenner at humøret synker. Det er så mye vi alltid har tatt for gitt som vi ikke kan gjøre lenger. Jada, jeg vet at det egentlig ikke er så synd på oss i Norge, mange andre land har det veldig mye verre og vi har et sikkerhetsnett som på mange måter fanger oss opp. Men likevel. En ting er at jeg og mor og far ikke drar på konsert med Trondheim Symfoniorkester som skal spille Beethoven i Olavshallen i morgen. Noe helt annet er at Torgeir sin hjemreise i desember, fra Stockholm henger i en veldig tynn tråd.

Det regner ute i kveld, men jeg måtte bare ut en tur for å lufte hode og hjerte.

 

Når starter egentlig hageåret?

@brittarnhild

Høstregnet har satt inn, kveldene har blitt mørke, det er liksom ingen mulighet lenger til å prøve å overbevise meg selv om at det fortsatt er sommer. Det var litt sol i formiddag og jeg fikk en flott tur i Bymarka, men resten av dagen har det regnet, og regnet og regnet, og nå regner det enda mer. Heldigvis ikke like mye hele tiden, så da det med ett bare var litt drypp her i ettermiddag var jeg rask til å komme meg ut i hagen for å nyte syn og lukt av det som blomstrer nå. Solhatten bruker alltid å være sein, men trofast er den og dukker hver høst litt forsiktig opp med sine solgule blomster og gjør det vakkert i det store blomsterbedet ut mot veien, bedet som i grunnen begynner å bli ganske slitent nå etter å ha flommet over med blomster i mange måneder.

Høsten kan lett oppleves som en vemodig tid. En sommer er over, men minnene om den består. En sommer er over, men vi skal sees igjen til neste år sang Kirsti Sparbo i min ungdom. Jeg tok meg selv i å nynne på den sangen da jeg gikk rundt i hagen i ettermiddag, sjekket veksten på gresskarene, plukket noen tomater, nøt synet av et bugnende epletre, lot fingrene "lukte" på myntene, smakte såvidt på ruccolaen som jeg sådde for et par uker siden, la planer for hvor jeg kan sette hvitløk når den kommer i posten om noen dager, knep døde roser, og ble våt på føttene. En sommer er over, men hagen holder stand.

De mørke kveldene gir god tid til lesing. Jeg har funnet fram en stabel med hagebøker jeg har lyst til å lese de kommende månedene. Svenske Göran Greider har skrevet ei nydelig, litt annerledes hagebok, I trädgården hers andra ekon. Den er jeg godt i gang med, og har allerede funnet mye fint. Greider starter boken, og hageåret, med vinteren. Frosten, den første snøen, hagen som sover. Litt rart syntes jeg da jeg begynte å lese. Vinteren er jo liksom slutten, i mitt hode er det våren som er starten. Våren, når alt våkner til liv, våren, med sin forventning om alt som ligger foran. Men kanskje er vinteren selve starten. Når løker, røtter og frø ligger dypt nede i den frosne jorden. Tilsynelatende er alt dødt, men livet er der jo. Vi har da levd nok vintre til å vite at livet vinner, også denne gangen. 

Jeg gruer for vinteren. Dette vil bli min første vinter som pensjonist. Hvordan blir dagene når jeg ikke lenger kan gå lange turer i skogen for å fotografere fugler og blomster, når jeg ikke lenger kan starte dagen med en hagevandring for hagen er jo bare full av snø og is, når jeg ikke lenger kan spise frokost i drivhuset? Kort sagt, når døgnet blir mye mørkere, veldig mye mørkere, og hverdagen blir mye mer innendørs? Den er jo så lang vinteren her hos oss, så mange og så lange måneder med mørke og kulde. 

Jaja, det er bare ganske tidlig i september enda, og det er mange flotte høstdager som ligger og venter før vinteren kommer. Jeg skal nyte dem, og jammen har jeg tenkt å fryde meg over vinteren også. Både som slutten på ett hageår, og som starten på et nytt.

 

Holstdammen, lengst nord i Bymarka

@brittarnhild

Samme strålende været, samme gode pensjonisttilværelse, så da måtte det jo bare bli et nytt vann da, eller hva? Denne gangen valgte jeg et av de vannene som ligger lengst vekk fra oss, Holstdammen. Kjørte opp Tømmerdalen, så langt bilveien går, parkerte på den lille parkeringsplassen der og gikk veien nedover.

Håper etter hvert å lete meg fram til informasjon om vannene jeg besøker, men enn så lenge vet jeg ikke mer om Holstdammen enn det som stod på denne oppslagstavla da jeg kom ned til vannet.

Gikk litt langs vannet og fant et nydelig sted å sitte, ei lita fjellhylle formet som en stol, som passet perfekt til kroppen min. Der fikk jeg besøk av både stokkender, kvinender, øyenstikkere og en enslig linerle.

 

Her er forresten boka som følger med meg i sekken, Agatha Christies egen biografi.

En blåknapp. Rødknapp ser nesten likedan ut, men har hårete stengel. Litt vanskelig å se, men stengelen på denne er glatt.

En ung stokkand som kom opp av vannet og ba om brødsmuler.

Krikkand, hunn.

 

Sølvskakkeltjønna og en utfordring

@brittarnhild

Sølvskakkeltjønna, et lite vann ikke så langt fra huset vårt, litt bortgjemt men egentlig ganske rett ved stien mellom Granåsen og Rønningen. Tjernet med det rare navnet, Sølvskakkeltjønna. Mens jeg satt der med matpakke, bok og strikketøy begynte jeg å fundere på navnet, googlet og fant en artikkel fra Trondheim Turistforening sin årbok fra 1965, skrevet av Sverre Lauglo. Historien, eller sagnet, sier at en gang kjørt det en konge over tjønna med hest og slede. Det var vinter men isen holdt ikke og både hest og konge druknet. Skjækene på sleden, eller skaklene om du vil, var av sølv, og mange skal opp gjennom historien ha prøvd å finne sølvskatten.

Mens jeg satt der og funderte på navnet og strikket på min "sølvskatt", #vintervannsokkene, bestemte jeg meg for å gi meg selv en utfordring - prøve å besøke alle vann, dammer og fjerne i Bymarka i løpet av høsten.

 

Først vintmervannet, så en nydelig hagesalat til middag

@brittarnhild

Turen rundt Haugvatnet i går ga mersmak, og i det utrolig vakre høstværet måtte jeg jo bare ut, ut, ut. Jeg pakket sekk og kjørte opp i Bymarka. Hadde tenkt å gå rundt Baklidammen, men både den og Theisendammen er totalt neddemmet pga noe nødvendig restaureringsarbeid. Jeg hadde hørt om dette arbeidet, men trodde at det bare gjeldt Theisendammen, så jeg prøvde meg på Baklidammen. Oppdaget fort at den også var neddemmet, og det å gå rundt et stort, brunt hull er liksom ikke noe særlig stas, så jeg gikk tilbake til bilen og kjørte opp til Henriksåsen. Vintervannet måtte det bli.

Jammen ikke noe dårlig valg det nei.

I sekken hadde jeg både mat, kaffe, dagbok, bok og strikketøy, og med et var et nytt strikkemønster skapt, #vintervannsokker

 

:::::::::::::::::::::::::::::::

Det bugner i hagen nå denne første dagen i september, så da jeg kom hjem plukket jeg inn ingredienser til en real akeleiehagesalet; brokkoli, epler, grønnkål, sitronmelisse, ringblomst og borago. Sammen med creme fraiche, rosie og litt sitronsaft ble det en knallgod salat.

 

Hvor mye koselig kan en putte inn i en dag :-)

@brittarnhild

Tidlig opp, veldig tidlig, for litt over halv sju måtte jeg være oppe hos Leander og Milian. Ingrid måtte kjøre til jobb seinest kvart på sju, Marius jobbet til kvart på åtte. Da er bestemor god å ha, og heldige bestemor som får  morgenstund med barnebarna.

Da Marius etter hvert kom hjem kjørte jeg både han og guttene ned i barnehagen, guttene ble levert og jeg kjørte Marius hjem igjen. Det var fortsatt tidlig morgen, været var nydelig og jeg bestemte meg for å gå en tur rundt Haukvatnet før jeg kjørte hjem. Absolutt ingen dum ide skulle det vise seg. Først og fremst fordi det ble en nydelig tur, men også fordi det ble staten på noe mer.......som jeg skal komme tilbake til senere.

Fikk så en times tid hjemme før jeg tok bussen til byen. Skulle øre mor og være med henne til audiograf. Men før jeg møtte henne rakk jeg et besøk på cafe. Mens jeg jobbet hendte det rett som det var at jeg avspaserte en time og drog på cafe, gjerne med dagbok eller et lite skriveprosjekt. Dette har jeg savnet det siste halve året. Vei ikke om jeg kommer til å fortsette med disse cafebesøkene nå når jeg er pensjonist, men dette var i alle fall koselig. Litt mer enn en cappuccino ble det forresten også.

Så møtte jeg mor, og etter timen med audiografen ble det enda et cafebesøk. Og like koselig det også.

Så skulle mor treffe far, Torodd og Kristin, mens jeg hadde en avtale med Terje, middag på Olivias, rett over Blomsterbrua. 

Tenk, så mye koselig gar det altså an å putte inn i en helt vanlig siste mandagen i august.

 

Nytt besøk i Galleriet og Hagen ved havet

@brittarnhild

Det har blitt søndag og dermed hjemreisedag. Terje er jo fortsatt bundet av arbeidslivet og dermed må han på jobb i morgen tidlig. Ikke som meg som har fri hver dag nå :-) Vi drar ganske tidlig hjem, for i ettermiddag kommer Øystein, Silje og Vida på besøk. Vidas aller første besøk hos bestemor og bestefar.

På veien hjem tar vi oss tid til nok et besøk hos Galleriet ved havet/Hagen ved havet. Jeg ble jo så fascinert sist vi var der, for fem uker siden. I dag var foresten aller siste åpningsdag denne sesongen.

Vi var de første gjestene denne søndagen, så både Per Kristian og Martin hadde god tid. Første ble det en runde i galleriet med Per Gunnar og så gikk vi ute i hagen og drivhuset. På bildet viser Martin oss de vakre blomstene på en av orkideene han har dyrket fram. Jeg kjøpte et barn av denne forrige gang. Da stod morplanten i knopp. Min avlegger vokser fint, så nå er jeg spent på om den noen gang vil få blomster.

Etterpå fikk vi en liten omvisning i hagen oppe rundt våningshuset, stauder, busker, rhododendron og sjeldne trær. Veldig spennende å se, og like spennende å snu seg og beundre utsikten.

 

 

Kantareller og tyttebær i rikt mon

@brittarnhild

Jeg hadde et håp om å finne kantareller i hytteskogen vår, og jammen gjorde jeg det. De lyste mot oss allerede da vi kom på torsdag ettermiddag, og etter frokost i dag var det tid for å ta med seg soppkurv og kniv for å plukke. Det har vært flere noen år, det har vært færre noen år, men jammen er jeg fornøyd med fangsten.

Terje drog etter hvert ut på Skardsøya med tre gamle soddbøtter, og kom hjem med bøttene fulle av tyttebær. Aldri før har vi sett så mye bær der ute som vi oppdaget på turen vår i går. Egentlig har vi aldri sett noe særlig tyttebær her på Aure i det hele tatt, så dette var jo bare helt fantastisk. Full rekeboks og brødpose i går da vi egentlig bare var på tur men måtte plukke med oss bær i det vi hadde i sekken, tre soddbøtter i dag. Nå er alt renset, vi har frosset ned det vi fikk plass til i den lille kjøleskapsfryseren, resten står tørt og kald og berger nok til vi kommer hjem i morgen.

Så måtte det bare bli kortreist og nesten gratis middag. Rester av loffen etter rekemåltidet kvelden vi kom ble skåret i skiver og stekt i olivenolje og ramsløk (som vi plukket oppe bak hytta i vår), restene av en squash vi grillet i går, og fantastiske kantareller stekt i olje, pepret og saltet og så kokt i fløte.

Og til dessert ble det trollkrem, men da var jeg så mett at jeg ikke fikk tatt noe bilde.

 

Vakrere sted å gå tur finnes knapt

@brittarnhild

Ytterst ute på Skardsøya, ved innløpet til Trondheimsleia. Det finnes knapt vakrere sted å gå tur, spør du meg.

Det er ingen krevende tur, blir knap svett der vi først går langs veien, så nedover svabergene. men det er jo så vakkert.

Og så akkurat nå da, i overgangen mellom sommer og høst. Åhhhhhhh.......