Britt-Arnhilds dagboksblader

In the stillness

@brittarnhild

I still remember the first time I visited my parents in law to be, almost 45 years ago. My bedroom was up in the attic, and I could not sleep because everything was so quiet. I was used to live close to a busy street, something I am today as well, and there you could here no cars, and very few sounds from nature as well. It was this same stillness I experienced last night in my bed in the small room where I have spent so many night before. Sharing one wall with the church, old stones, serene, and quiet. A good stillness, but how to sleep? Then I heard the well known sounds of the tawny owl, which we hear every night at our cabin, and with it, sleep came.

The knitting retreat has started. Everybody has arrived and I can feel it will be a good and blessed week.
Sofia and I had a quiet morning, spending some time together after breakfast for the last preparations, knitting together, talking together, laughing together, being still together.

 

Paola and her two helpers, Ann Karin from Germany and Anna from Italy (it is Anna you see in the picture above) were busy in the kitchen,

and just in time for lunch the first participants arrived.

It has been raining on and off most of the day. Good for the nature, and we manage anyway.

 

 

"Are you a writer?"

@brittarnhild

Hun kom mot meg da jeg kom ut fra den lille caféen. Jeg hadde vært inne for å betale og tok en tur på do med det samme. Alltid viktig med dobesøk når en har mulighet. Hun stod tydeligvis og ventet på meg, en flott kvinne, litt yngre enn meg kanskje, kastanjerødt hår sjarmerende oppsatt, svarte klær, et stort sjal drapert over ene skulderen, svart og kastanjerødt det også, helt i stil med hårfarge og antrekk eller..

"Are you a writer?", hun snakket engelsk med en liten antydning til fransk aksent. Jeg måtte tenke meg om. Er jeg en forfatter? Jeg hadde sittet v ed ett av bordene på caféen en gid stund etter at cappuccinokoppen var tom, først med bokmanuset jeg holder på med, så med dagboka, og hele tiden skrev jeg med en grønn tusj. "Ja" svarte jeg litt nølende, "I am a writer, I write a blog and I am working on a book manuscript, in Norwegian. The blog is in English though." Hun smilte varm og fortsatte "Oh, do you write about Venice?"

Ja, jeg gjør jo det, i alle fall når jeg er her. Hadde ingen bloggadresse å gi henne, men sa hun kunne søke på Britt og House in the Woods. Vet ikke om hun finner bloggen på den måten, men det var alt jeg hadde. Hun fortalte at hun opprinnelig var fransk men hadde bodd i Venezia i over 30 år, og har skrevet to bøker om byen, begge på fransk. "And I always write with a green felt pen" sa hun, før våre veier skiltes.

 

Mortadella og pane pizza

@brittarnhild

I nabohuset til leiligheten vi bor i i Terracina ligger den bittelille lokale matvarebutikken, eid og drevet av Franca. Jeg har alltid visst at butikken er der, og har vært inne der noen ganger for å kjøpe vann og liknende. Men det har alltid vært Terje som har gått ned og handlet brød og pålegg ovn morgenen. Så var Ingrid og jeg på St.Patricks og spiste en kveld. Til forrett delte vi et fat med en blanding lokale oster og pølser. Det som ble liggende igjen helt til slutt var servelaten, jeg gikk egentlig lei av servelat i barndommen, den litt smaksløse, fargeløse pølsa som fantes da. Så kunne Massimo fortelle at dette var en mortadella, og en svært eksklusiv sådant. Han hadde en lang fortelling om lokale svin med "ull" blant annet og jeg kunne selvsagt ikke annet en prøve. Og var solgt! Massimo kunne videre fortelle at pane pizza, en lokal focaccia, delt i to med mortadella i mellom lagene, var en populær frokost i dette området.

Jada, neste morgen var det min tur til å besøke Franca før frokost, for å handle pane pizza og mortadella.

Og heretter vet jeg hva frokosten min i Terracina kommer til å bestå av. Med blodappelsinjuice i tillegg ble det et rent festmåltid :-)

 

Hjemreisedag

@brittarnhild

Taxi til flyplassen, frokost i loungen, isvogn, venting på forsinkede fly, tre flyturer, hentet av Marta på Værnes, og så var vi endelig hjemme. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur :-)

 

La Traviata

@brittarnhild

Siste kvelden kom regnet. Vi satt ute på Campo Marzio og spiste, i ly for regnet under en diger parasoll, og satt inne i All Saints Anglican Church og hørte det trommet på taket mens musikere og sangere på mesterlig og sjarmerende vis framførte Verdis La Traviata. Fant ingen ledig taxi da vi kom ut og løp hjem gjennom våte gater.

Arrivederci Roma.

Noen glimt fra hagen på Il Rosario

@brittarnhild

Når vi bor på et så vakkert og stille sted som Il Rosario, egentlig midt i storbyens evige uro, må jeg jo bare dele noen bilder fra klosterhagen, hvor jeg gjennom flere besøk har nydt mange stille timer.

ikke sid et til noen, men jeg knep av et par avleggere av denne, som nå står i vann her hjemme :-)

 

Siste dag og endelig tids for matmarked

@brittarnhild

Så har siste dag kommet. Vi har ingen store planer, nei, det er jo bare tull, det er jo nettopp store planer vi har, i dag skal de jo bli både matmarked og opera. Startet med matmarkedet, Nuovo Merkato Esquilino, ikke så veldig langt fra Termini men i motsatt retning i forhold til Il Rosario. Dermed ble det vandring igjen, noe ingen av oss har noe i mot. det er jo så mye spennende å se på over alt. Arkitektur for eksempel. Er ikke dette huset sjarmerende :-)

Prasedekirken som jeg skrev om i forrige innlegg var også på veien til markedet, men nå er vi altså kommet fram. Terje er med og kan bære, og siden vi reiser hjem i morgen er det så absolutt mulig å handle både det ene og det andre. Det var forresten Sheri som tok meg med hit første gang for mange år siden. Etter det har jeg vært tilbake flere ganger, og nyter det hver gang.

Se på disse flotte hvitløkene da. Ja, jeg måtte selvsagt ha en pose, både til umiddelbar bruk, og et par stykker som setteløk. tenk om jeg kan få dyrket fram sånne i hagen på Huseby.

Jeg klarer aldri å motstå å ta bilder av sitrusfrukter, gjerne masse bilder av dem, men kjøpte ingen. Det vi handlet, i tillegg til hvitløken, var pepper, muskatnøtt, berlottibønner, parmesan, parmaskinke, salami og sikkert litt til som jeg ikke kommer på i farten.

Måtte ha en is etter "strevet" på markedet,

og så avsluttet vi formiddagen med lunsj på en av restaurantene bak Colosseum, rett ved leiligheten til Anna Maria, hvor jeg har bodd mange ganger.

 

 

Basilica di S. Prassede

@brittarnhild

Hver gang jeg har vært i Roma er det gjerne en spesiell kirke jeg har med ekstra gode minner hjem fra.

Jeg besøkte denne første gang for to år siden, sammen med mine kolleger og med pilegrimsprest Einar som omviser.

Hadde egentlig ingen planer om å dra tilbake denne gang, men så var det en av bloggleserne mine som nevnte den i en kommentar til et inn legg jeg la ut på facebook, og husket at den lå i det området vi hadde tenkt oss til i dag, og dermed kom den med på listen.

Det står lite om kirken på wikipedia, annet enn at Santa Prassede er en basilika fra førkristen tid, og at nåværende kirke er bygget av pave Paschalis og at det vakkert mosaikksmykkede Zenos-kapellet ble oppført som et gravkapell til Paschalis som mot Teodora.

Det som er med og gjør kirken spesiell er at de første kristne, deriblant Peter og Paulus, skal ha holdt til akkurat i dette området.

En kantor satt og spilte på et orgel helt framme i kirka da vi var der. Det var selvsagt også med på å sette stemning.

 

Endelig tid for å besøke min mamma India

@brittarnhild

Metroen ut til Sheri og hennes familie, hvor Carolyn, min mamma India, nå har flyttet, starter fra Pyramide, og derfra bruker den 17 minutter til Casal Bernocchi som er stasjonen hvor vi skal gå av. Kartleser Terje fant ut at det slett ikke var veldig langt å gå til Pyramida fra Trastevere, så da gjorde vi det. Tok oss en halv times tid, over Tiber igjen, en annen bro denne gang, og så et stykke til. Vi hadde spist lunsj på en uterestaurant i en av de smale gatene i Trastevere, og en halv times rask gang etter lunsj betyr gjerne behov for en tissepause. Fant heldigvis en café langs veien hvor vi fikk bruke doen mot å betale noen mynter.

Det ble litt fram og tilbake for å finne ut hvilken billett vi trengte da vi kom fram til metrostasjonen, hvor vi skulle kjøpe den og hvilket tog vi skulle ta, og så satt v i med ett på toget. Jawed, mannen til Sheri, kom og møtte oss på stasjonen, og så gikk vi sammen opp til huset deres.

Godt å møte Carolyn igjen, men rart også. Hun var blitt en god del eldre siden sist jeg var og besøkte henne og mannen Hossy i India i november 2012, og virket nok enda eldre siden hun var sengeliggende.

Sheri og Jawed har egentlig ordnet i stand et eget rom til henne i 2.etg, og hadde installert trappeheis. Men nå hadde de fått låne en spesialseng som stod midt i stua og som blir Carolyns hjem de kommende ukene, til hun blir litt mer mobil igjen. 

Jeg satte meg på en stol ved senga, Terje i en sofa litt bak meg. Vi kom litt over tre og var til nærmere ni, så det ble god tid til å prate. dessverre ble Carolyn veldig sliten etter hvert. Jeg kjente også at forkjølelsen som hadde ligget og ulmet helt siden vi reiste fra Norge var i ferd med å slå ut, men jeg samlet det jeg hadde av krefter og holdt ut.

Kamal, yngste sønn av Sheri og Jawed var hjemme. Han var bare en liten gutt første gang jeg traff han, nå er han blitt en svært sjarmerende ung mann som er i viktig prosess med å finne ut av hva han skal bruke livet sitt til.

Nesten hele kjelleren består av ett eneste rom, kjøkken og spisestue i ett.

Der nede regjerer Sheri, og da klokka ble halv åtte hadde hun en deilig indisk middag klar.

Dessverre var formen min da blitt så dårlig at jeg nærmest måtte tvinge maten i dag. Synd, for maten var kjempegod.

I tillegg til at 88 år gamle Carolyn nå har flyttet inn, har Jawed en handikappet bror som delvis bor hos dem, delvis hos Jaweds søster. Han var sammen med oss denne ettermiddagen. Han er døv og mangler muntlig språk, men har laget sitt helt eget tegnspråk, som var ganske logisk og egentlig lett å forstå. Han lagde dessuten en god del ubestemmelige lyder, noe Carolyn ble sliten av, og sa tydelig fra om.

Vi ble kjørt hjem på kvelden av Sheri og Jawed. Vemodig å dra. Det er vel mye som tyder på at dette er siste gang jeg møtte Carolyn. Men vi har de heldigvis tett kontakt på epost da.

 

 

Den botaniske hagen i Roma

@brittarnhild

Det har blitt torsdag, og i dag skal vi endelig ut til Carolyn og Sheri og hennes familie. Men det er ikke før klokka tre, så vi har en lang formiddag som vi skal fylle med opplevelser.

Vi går ned til Colosseum og videre ned forbi Piazza Venezia og ned til Tiber. Målet er Trastevere. det er flere veier å gå dit, men jeg foretrekker alltid veien som tar oss over elva til den lille øya midt i. På vei til broen går vi forbi en liten dame som sitter i rullestol. HUn selger julekrybber fra Peru, og jeg må selvsagt kjøpe en. Ute på selve øya ligger det et apotek. Jeg går inn for å kjøpe plaster, ser at de har blodappelsinsåpe og kjøper fem stykker :-)

I Trastevere stopper vi for å drikke cappuccino i appelsinbaren rett utenfor kirken, og sp fortsetter vi bort til den botaniske hagen.

Jeg har vært i den botaniske hagen et par ganger før, men da uten Terje.

Det v iste seg å være veldig lurt å ha med han, ikke minst fordi han både er glad i og dyktig til å lese kart. Vi fikk et kart over området da vi kjøpte inngangsbillett, terje begynte med en gang å lese, og dermed havnet vi på helt andre steder i hagen enn jeg hnar vært før.

Først og fremst i et område med flere ulike drivhus, og det er jo drivhusene som ofte er mine favorittsteder i botaniske hager.

Selv om det begynner å bli sent på året var det fortsatt mye å se på ute i hagene også, ikke bare inne i drivhusene.

Spennende blomster og frukter, en nydelig sommerfugl, papegøyer, og massevis av nøtter på bakken under et digert tre. ja da, jeg plukket med meg noen hjem.

Vi valgte denne gang å ikke gå opp i bakkene som hører med til den botaniske hagen, der jeg har vært før. Kunne sikkert vært en fin tur det også, men tiden gikk fort, og det begynt å bli tid for å finne metroen ut til Carolyn.

Fortsatte å ta bilder og samle inntrykk på veien ut :-)

og rett utenfor porten fant vi et lite kunstnerverksted som jeg bare MÅTTE innom. Der ble det forresten en liten handel også, noe jeg har skrevet om i Britt-Arnhild´s House in the Woods.