Britt-Arnhilds dagboksblader

I dag kom det nye hagebordet

@brittarnhild

   

   

Bursdagsgave fra Frode, Børge og Torodd. Fransk cafébord med marmorplate og støpejernsfot. Innkjøpt på Island, fraktet hit via to flyreiser :-)

 

Men det nytter ikke bare å mimre, gjør det :-)

@brittarnhild

Jeg tok en pause i ryddingen i dag og gikk en tur opp i skogen. Det er endel snø, men jeg skulle holde meg på stiene, og da går det fint å gå uten verken ski eller truger. Det er nydelig der oppe nå. Det har snødd i natt og siden det er mandag og det var enda tidlig på dagen, hadde det nesten ikke vært et menneske der ute før meg. Dermed var det stort sett jomfruelig, hvit snø, bare tegnet i med dyrepoter. Og de var det mange av. Jeg prøvde flere ganger å "gjemme meg" bak ei gran og stå helt stille, i håp om å få se et rådyr eller en hare. Men ikke stod jeg nok stille lenge nok, og det er klart at dyrene kan jo mer enn å se bevegelser, så de luktet meg nok lang vei. Så jeg så ingen dyr, men jeg nøt stillheten. Og lyset.  Og alle de vakre trærne.

Det var da jeg kom tilbake til huset, og til hagen, og så de ferske rådyrsporene at jeg bestemte meg for at det nå er tid for en egen YouTube-kanal. Har nok tenkt på det lenge og opprettet egen kanal med brukernavn for mange år siden. men klarte ikke den gang å lase opp noen video, så det ble bare med tanket. Men nå var altså tiden der :-) Jeg tok mange kofte videoer med mobilen og gikk inn for å se hva jeg kunne gjøre.

Første hindring var at jeg ikke kunne finne noen video-app på Macen. Melding til Marta på Messenger. Jada, hun kunne hjelpe, så etter endel om og men fikk jeg lastet ned iMovies fra AppStore. Så var det å få overført videoene fra mobilen til Macen da. Kunne ikke sende de på epost, de var for store. La dem over på drobbox, men det tok endel prøving og feiling før jeg klarte å få tak i de når jeg var inne på iMovies. Hadde heldigvis litt tid før jeg skulle starte på middagen, så jeg trykket og lette og spurte Marta og lette igjen. Og til slutt var de der, alle sammen. Slettet de som ikke skulle brukes, satte sammen fire snutter og fant faktisk ganske raskt utav hvordan jeg kunne publisere direkte fra iMovies til YouTube.

 

Her er den. Ganske så amatørmessig foreløpig, men det er da en start. Og om du trykker nede på videoen slik at du ser den ikke bare i bloggen men på YouTube, kan du også abonnere på videoene mine. For det kommer flere nemlig, og de vil du vel ikke gå glipp av :-)

 

 

Snart 60, og da kan jeg jo ikke bare mimre. Klart jeg må prøve noe nytt også. Som min egen YouTube-kanal!

 

Ekstra drahjelp i mimringen

@brittarnhild

Vi har satt igang med noen prosjekter i kjelleren, som blant annet fører med seg at jeg er helt nødt til å rydde i massevis av permer og gamle papirer som har stått i ei bokhylle der nede helt siden vi flyttet inn her. Jeg gjør ryddingen grundig denne gang, ikke som da vi pakket oss ut av Moltmyra og inn her på Huseby høsten 2001. Da ble alt lagt i kasser. Rydde kan vi jo gjøre når vi pakker ut, tenkte vi. Som om vi fikk tid til det liksom.

Det har gått snart 17 år siden den gang. Vi var en familie på seks som flyttet inn her, nå er vi bare to som bor her, resten har forlatt redet. Og av en eller annen grunn er det fullt i alle rom og i alle skap. Hvordan går det an?

Nåja, nå skal det bli ordning og reda, både her og både der. Skjønt, det kommer nok til å ta tid. Mye tid. Veldig mye tid. For jeg finner jo så utrolig mye spennende underveis. Minner fra 60 år jo :-)

Som disse tre bidene:
på vei til skolelagsweekend på Hindrumsetra
nachspiel etter nyttårsfest i KFUK/KFUM
Språkskole i England med bestevenninne Randi

 

Nå må jeg bare finne ut hvordan jeg skal lage denne mimredagboka mi
"Britt Arnhild i 60"
Hadde jo vært veldig gøy med en fysisk bok også, i tillegg til blogging her og i Britt-Arnhild´s House in the Woods.

 

Britt Arnhild i 60

@brittarnhild

Jeg fyller 60 i april.
En milepæl i et helt vanlig liv et sted på denne kloden vår.

Forleden dag satt Terje og jeg og laget invitasjoner til feiring av jubileet. Invitasjonene er sendt ut og svar har allerede begynt å komme inn. 

Det er mye som kan sies om det å fylle 60, eller 50, eller 70 eller hva det nå er. Jeg kjenner at det opptar tankene mine. 60 år, ei ekstra ferieuke, inne i det tiåret jeg blir pensjonist, enten det blir om to år eller åtte år eller et sted midt i mellom. 60 år og godt over middagshøyden i livet. Ble det som jeg hadde tenkt? Er det som jeg hadde tenkt? Har jeg fått gjort det jeg hadde planer og drømmer om? Angrer jeg på noe? Hva skulle jeg ønsket at jeg hadde gjort annerledes?

 

Nei, vent nå litt. Disse spørsmålene ble da i grunnen ganske negative. Jeg tror jammen jeg snur det hele på hodet og ser på hva jeg faktisk har fått leve disse 60 årene. Fra jeg var ei lita hårløs tulle med store blå øyne og en nydelig gul håndstrikket kjole med hvit angorakant. "Skrokjlet" som far kalte meg, han ville gi meg et babykjælenavn som han var sikker på ikke ville følge meg videre i livet. 60 år fulle av liv. Av gleder og sorger. Av latter og gråt. Av drømmer det ikke ble noe av og drømmer som har gått i oppfyllelse. Av helt vanlige hverdager på godt og ondt. Og massevis av festdager.

Jeg tror jammen jeg lager meg ei spesiell mimredagbok jeg - Britt Arnhild i 60.