@brittarnhild
Tenk å sitte på Areopagoshøyden og lese høyt for meg og Terje hele Paulus sin tale i Athen slik den står skrevet i Apostlenes gjerninger 17. Historien blir så levende, og vi mennesker blir så små. Nei, forresten, så si at vi blir små er helt feil. Vi blir store, viktige, en del av det uendelige skaperverket, han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss som Paulus sier, og det er i ham vi lever, beveger oss og er til, og i dette perspektivet er vi langt fra små, men en del av det uendelige.
::::::::::::::::::::::::
Vi startet dagen på Akropolis, og siden nettet her på hotel Jason Inn er temmelig tregt, og det tar en "evighet" å laste opp bilder til bloggen, kopierer jeg rett og slett innlegget i Britt Arnhild´s House in the Woods, som jeg la ut før middag:
Workers, then and now
Acropolis, where men (and women) have been walking and talking for thousands of years.
All the Athenians and the foreigners who lived there spent their time doing nothing but talking about and listening to the latest ideas. Acts 17
Doing nothing but talking and listening?
Well, talking and listening is not enough to make a place like Acropolis.
Work had to be done then,
work has to be done now.
Can you imagine doing this heavy work for millenniums?
Holding up a whole roof.
:::::::::::::::::::::::::::
Paul said more than the quote above when he visited Athens and helde his Areopagos speech. A lot more. We sat down on the Areopagos Hill and read the whole Act 17.
Recent Comments