Britt-Arnhilds dagboksblader

Bernina Express i sol, og to togturer til

@brittarnhild

Allerede da vi kikket ut gjennom hotellromsvinduet med det samme vi våknet skjønte vi at dette kom til å bli en strålende dag. Sol fra klar himmel, og snøen fra i går hadde lagt seg.

I dag tok vi toget andre veien, fra St. Moritz ned til Tirano,

bare det var en annen opplevelse enn i går.

Og så dette fantastiske været da.

Enda en ting var annerledes også. mens vi i går hadde vogna nesten for oss selv, var det i dag helt fullt. men det var god plass likevel.

Jeg har laget denne filmen fra togturen:

 

 

En times stopp i Tirano ble brukt til å dele en pizza marghuerita ute i en restauranthage rett ved stasjonen. Så 2 1/2 time med tog til Milano. Der hadde vi bare en halv time før toget til Roma gikk. Sporet kom opp på skjermen i god tid, og vi fikk plassert oss behagelig på første klasse, et tilbud Terje tilfeldigvis hadde kommet over på internet.

Tok en taxi fra Roma Termini til Il Rosario, klosteret vi skal bi i fire netter framover. Rakk akkurat å sette oss inn i drosjen, så kom det melding på WhatsApp fra Sheri:" Dear Britt, we have bad news. Mummy slipped and fell this evening and fractured her tibia. She needs an operation and we are in hospital." Å nei, det er jo for å besøke Carolyn at vi har kommet til Roma. (Nå ser det ut til at det ordner seg, men det kommer jeg tilbake til)

Vi betalte drosjen, den kjøfrte og Terje utbrøt - å nei! Mobilen og brillehuset har falt ut av lomma mi og ligger igjen i taxien!!! Panikk et par minutter, såm kom jeg på noe lurt. "Terje, har du lyd på mobilen?" "Ja". Dermed ringte jeg, og etter 10 minutter kom taxien tilbake, med mobil og brillehus. Stor lettelse.

Avsluttet dagen med lasagne på en pizzeria nede i veien.

 

 

Ettermiddag og kveld i St. Moritz

@brittarnhild

Det er mye oppoverbakker i St. Moritz, jernbanen ligger nesten nede ved innsjøen og hotellet vårt et godt stykke opp i bakken, så selv om det var under en kilometer å gå, i følge google maps, valgte vi å ta en taxi. Vi fikk et koselig, lite rom i 3.etg, satte fra oss koffertene og gikk rett ut i byen. Ville jo få mest mulig ut av besøket.

Det er mye stilig arkitektur i St. Moritz, og tydelig at dette er et sted med mye penger, store penger i omløp.

Vi var innom en kiosk og kjøpte en kalender og en eske sveitsisk sjokolade. Den unge mannen bak disken snakket godt engelsk, så jeg spurte om han kunne anbefale et lunsjsted for oss, ikke et pizzeria, men et sted med tradisjonell sveitsisk mat.

Vi ble da sendt ned gata, heldigvis ikke bare oppoverbakker her, vi fant en god del nedoverbakker også, til tradisjonelle Hauser, restaurant og hotell. Et svært godt valg viste det seg. Vi spiste Sennenrösti, röstipoteter med purre, bacon og gratinert med ost. 22.00 sveitsiske franc.

Da vi kom ut etter lunsjen hadde det begynt å snø. Men vi var godt kledd og bestemte oss for å ta en tur ned til innsjøen. Og da fikk vi virkelig merke at det gikk nedover. Først gikk vi ned en laaang bakke, så tok vi tre lange rulletrapper, den ene av dem veldig lang, og til sist kunne vi velge mellom en trapp eller en heis. Vi valgte trappen.

Med en gang vi kom ned til vannet skjønte jeg at her var det spennende fugler å se.Kikkert og kamera ble flittig brukt.

   
   

   

Vi så både rødstjert, sothøne, gulerle, dvergdykkere, nøttekråke, ravn, linerle, bokfink, gråspurv og stokkender og enda noen fler som jeg ikke vet navnet på. Skulle gjerne gått rundt hele innsjøen, men det var altfor kaldt og surt til det, så i stedet gikk vi tilbake til hotellrommet og fikk varmen i oss.

   

Gikk forresten ikke rett tilbake. Hadde først en kaffe og sachertorte stopp på Hanselmanns Konditorei.

Sjeket tripadviser før vi gikk ut og spiste middag, og hadde ei liste med flere restauranter. Den første var stengt, den andre var altfor dyr, den tredje hadde vi gått forbi langt oppe i bakken og orket ikke gå tilbake til, så da ble det Hauser igjen, noe vi slett ikke angret på. Terje bestilte fish&chips, ikke akkurat typisk sveitsisk. Jeg spiste ørret med kokte grønnsaker og kokte poteter. Høres kanskje ikke så sveitsisk ut det heller, men det var det. Forellen, ferskvannsørret, hvit i kjøttet og smakte nydelig.

 

 

Bernina Express fra Tirano til St. Moritz

@brittarnhild

Det ble ei rolig og god natt på hotellet i Tirano, og en god frokost nede i spisesalen hvor det ikke var mange gjester. Vi spiste godt, og snek oss til å pakke med et par rundstykker hver til nistemat på toget.

Hadde god tid etter frokost, så vi rakk en liten rusletur i byen, en by som så ut til å være riktig så koselig. Kommer gjerne tilbake hit en gang for å bli bedre kjent.

Det begynte etter hvert å regne ganske kraftig, så etter å ha gått noen hundre meter nedover gata fra hotellet mot kirka, snudde vi og gikk tilbake igjen.

Hadde heldigvis både regnjakke og paraply, og fikk da tatt noen bilder.

På toget hadde vi billetter på første klasse. Det viste seg å være god plass i vognen, bare 8 andre i tillegg til oss.Veldig greit det, for da kunne vi bre oss ut, og vandre rundt når vi skulle ta bilder og video, noe vi gjorde nesten hele tiden. nei, det er forresten ikke helt sant. Vi satt jo ned og kikket ut på den fantastiske utsikten stort sett hele tiden. På bildet sitter jeg med ei bok, men det bildet er tatt før reisen begynte. Da vi var i gang var det slett ikke tid til mer lesing.

 

Været var ikke helt på vår side denne dagen,

regn, som etter hvert gikk over til snø, og lave tåkeskyer, der vi sakte men sikkert jobbet oss oppover mot Berninapasset. Eller kanskje var det på vår side? Det var i alle fall utrolig vakkert både med regnet og skyene,

og etter hvert som vi nærmet oss toppen klarnet det litt opp og vi kunne begynne å ane at vi faktisk var i alpene.

I morgen skal vi forresten tilbake samme veien, og da er det meldt sol,

og det er jo en god grunn til å nyte regnet og snøen.

 

 

To flyturer, tre togturer og litt til

@brittarnhild

Som vanlig er det krevende å komme seg avgårde når vi skal ut og reise.......

.......Vi fløy SAS til Oslo, og deretter videre til Milano. Oppdaget forresten på Værnes at vi hadde bestilt SAS go light, og ble krevd kr 1200,- for to kofferter. Og så vi som har gullkort begge to og egentlig kan ta med to kofferter hver helt gratis. Ikke det at vi har bruk for to kofferter hver, men likevel da! Dama i skranken var grei og reduserte beløpet til 600,- , og heldigvis har vi ikke gjort den samme tabben på hjemturen.

I Milano kom koffertene våre blant de første, vi plukket dem opp og tok tog inn til Milano Centrale. En nydelig stasjon, likner litt på Gare D´Orsay i Paris som er gjort om til museum. Men her i Milano var det utrolig mye folk og utrolig bråkete.

Vi drog mes oss koffertene et par kvartaler ned til en Osteria, satte oss ved et bord ute på fortauet og spiste safranrisotto. Ååååå, så godt! Og delte en flaske hvitvin. 

Dessert ville vi også ha. Spurte etter dessertmenyen, og da kom kelneren med et brett med alle de ulike dessertene de hadde. Det ble hver vår creme brûlée.

Så gikk vi en liten runde, fortsatt med koffertene på slep, før vi havnet i parken foran jernbanestasjonen. Ble sittende å nyte varmen og se på noen voksne som drev på med scateboard. Hadde ikke hatt kaffe på restauranten, kaffetørsten meldte seg og vi gikk inn på jernbanestasjonen på jakt etter en cafe. Fant en på en slags balkong der inne, kjøpte hver vår cappuccino, som vi fikk i store pappbeger. Støyen fra alt folket var nesten overdøvende, noe som førte til at pulsen min bare steg og steg, og dessuten måtte jeg på do!

Opp en rulletrapp, leting etter doen, fant den, betalte en euro for å tisse på en utslitt do hvor den ikke gikk an å lukke døren. Men du verden for en lettelse.

 

På vei tilbake til sporene gikk vi forbi et kapell, og gikk inn der.

Kapellet var som ei lita, gammel kirke, noen andre var der allerede, i stillhet og bønn, blant annet ei nonne som satt rett ved døra. Godt å sitte ned litt, langt vekk fra bråket ute på perrongene, godt å være stille, godt å be for reisen, for Ingrid og den lille ufødte som sliter med kraftig influensa, for Stig Frode og Solveig........

 

 

 

På italienske jernbanestasjoner er det, som ellers i verden, store tavler som viser togavgangene, og så kommer etter hvert sporet toget skal gå fra opp. Det som er annerledes i Italua er at det som oftest tar så utrolig lang tid før sporvalget kommer opp. Vi stod med øynene klistret til skjermen, men ikke noe spor kom opp for toget til Tirano. Vi stod ved spor 18, sammen med tett i tett med andre, og 6 minutter flør avgang kom det endelig beskjed, spor 6.

Da ble vi effektive. Jeg la meg "på hjul" bak Terje, vi brøytet oss fram og jammen kom vi oss inn på toget og fikk til og med hver vår sitteplass, ved siden av hverandre, i kjøreretning og plass til koffertene på hattehylla. Toget ble smekkfullt, tett med folk som måtte stå, og det tok 35 minutter etter oppsatt avgangstid før toget endelig kjørte ut av stasjonen. Så der satt vi, inne i varmen, med sammenkrøkte knær.

Togturen opp til Tirano tok rundt tre timer, og gikk i grunnen veldig greit. Det ble etter hvert mye bedre plass på toget, vi fikk lest masse begge to, og jeg gikk strikket.

Fra jernbanestasjonen i Tirano var det bare 10 minutter å gå til Hotel Corona, som jeg hadde funnet på booking.com, og der stor rommet klart og ventet på oss. Kr 550,- for et dobbeltrom inkludert frokost, ikke noe å si på det.