@brittarnhild
I dag tok jeg toget fra Venezia og ned til Firenze. Tok knapt et eneste bilde i løpet av hele dagen, men her er det et jeg tok på toget av at jeg strikket på bunadstrømpene til Leander.
Jane og Lanny møtte meg på stasjonen, og i kveld tok de meg med til stamrestauranten sin, Nelli.
@brittarnhild
Siden jeg ikke fkk jobbet så veldig mye med studieprosjektet mitt i går fant jeg ut at jeg fikk ta det igjen i fullt mon i dag. Startet dagen med en liten vandring rundt på Murano, den delen turistene gjerne ikke finner, og endte opp i en liten, kommunal park hvor det var både benker og bord og sol og varme.
Selve studieprosjektet og det som skjer knyttet til det, skriver jeg om i Pilegrimens diakonale forspor, så det skriver jeg ikke noe om her, nevner bare at det ble en veldig god arbeisøkt i dag som satte meg på sporet av noe som jeg gleder meg til å jobbe videre med. I første omgang på retreatet i neste uke, og så får vi se hvor den veien går.
Måtte ut og gå litt igjen etter hvert jeg også, med både Jesusbønnen og Birgittabønnen:
Jesus Kristus, Guds Sønn, ha barmhjertighet med meg, en synder.
Herre, vis meg din vei, og gjør meg villig til å gå den.
Har melodi til de to bønnene, og synger inni meg mens jeg vandrer.
Satte meg forresten ned med en kaffe etter hvert. Kunne jo ikke ta fri fra studiene, så jeg leste Kristin Floods bok og Frans av Assisi og noterte stikkord både i den og i notatboka mi. Det satt tre nordmenn på bordet ved siden av meg, en mann og to damer. Jeg tok et bilde av dem med et av kameraene deres, og dermed fikk de vite at jeg var norsk. Mannen var nok ganske nysgjerrig på hva jeg holdt på med, og til slutt kunne han ikke dy seg men lente seg mot bordet mitt:
"Skriver du selv, eller?"
"Nei, jeg skriver vel ikke akkurat, ikke nå i alle fall. Jeg forbereder et retreat jeg skal ha i neste uke."
"Retreat? Hva er det?"
Så måtte vi prate litt om det da. Men han kunne tydeligvis ikke legge helt fra seg det at jeg noterte i boka jeg leste, og før han gikk kom han over til bordet mitt en gang til:
"Jeg var en gang på en utstilling med Olav H. Hauges bøker. Det var fascinerende med den enorme mengden bøker han hadde, men det som fascinerte meg enda mer var å se inni bøkene, alt han hadde streket under og skrevet i dem!"
Tja, tidligere har jeg blitt sammenliknet med Sigrid Undset (skal fortelle den historien en annen gang), og nå altså med Olav H. Hauge. Hva blir det neste :-)
Spiste en aldeles nydelig sjømatlunsj nede ved Museo, og tok etter hvert vaporettaen over til Venezia.
Men nå glemmer jeg jo helt å fortelle om glassblåseren jeg fant rett bak hotellet, og det vakre oransje armbåndet jeg kjøpte av han. Andrea Giubelli, www.andreagiubelli.com Armbåndet kostet 30 Euro, men dessverre tok han ikke kort, og jeg hadde ikke nok kontanter. "Bare ta på deg armbåndet du" sa han, og tredde det på hånden min, "så kan du komme tilbake og betale en annen gang."
Jeg ser nok utrolig ærlig ut, og er det også :-) Armbåndet er betalt nå.
Gikk uten kart i Venezia som vanlig. Går meg bort stadig vekk, men øya er jo ikke stor, så jeg finner alltid tilbake igjen. Blir bare utrolig mange skritt noen ganger. Gikk over Marcusplassen, og måtte mimre litt fra familieturen i 1972 da jeg passerte Café Florien. Her er hva jeg skrev på facebook da jeg la ut bildet:
Sommeren 1972 var familien Wigum på campingtur til Italia. Dette var før bankkortenes tid og da vi ankom Venezia, Marta Wigum Odd Inge Wigum og 4 unger, storesøster meg, Frode Wigum, Børge Johannes Wigum og lille Torodd Wigum, hadde vi null italienske lire, bare reisesjekker, og alle banker var stengt. Krise. Etter mye leting fant far et reisebyrå som godtok å veksle inn et par reisesjekker. Vi feiret med gondoltur og kaffe og cola på Cafe Florian. Det var de pengene!!! Men familien fikk et minne for livet.
Kunne ha fortsatt dette blogginlegget lenge, det er jo så mye som skjer i løpet av en dag. Men nøyer meg med å vise at jeg kunne ikke dy meg da jeg satt på en restaurant ute på Campo San Stefano, men bare måtte ta fram strikketøyet for å ta et bilde. Garnet passer jo perfekt til farhen på husene!
@brittarnhild
Det startet med en vandring bak turistfasadene på Murano mens jeg ventet på at billettkiosken hvor jeg kunne få kjøpt flerdagerskort for vaporettaen skulle åpne. Havnet bak mange av glassfabrikkene, og kunne gjennom de åpne vinduene høre glassmestrene som både sang og plystret til arbeidet.
Da jeg endelig kom meg over til Venezia fant jeg butikken der Barbara jobber. Hun var ikke i butikken, men i et lager like i nærheten. En av de ansatte ringte etter henne, og snart hørte jeg et gledesstrålende "Britt!!!!!", og fikk varme kyss og klemmer på italiensk vis. Barbara spanderte kaffe, og vi fikk oppdatert oss på hveranders liv.
Så var det tid for å vandre. Jeg har heldigvis veldig gode sko, så her er det bare å gå og gå og gå....... Det er aspargestid i Venezia, så jeg tok massevis av bilder av frisk asparges som var til salgs både ute på fortauene utenfor små butikker, og på markedene.
Jeg gikk til området der jeg skal bo i en leilighet siste uka i april, for å prøve å gjøre meg litt kjent med veien. Men dette er en "innviklet" del av Venezia, og jeg kjenner jeg gruer meg litt til å skulle finne fram med en stor, tung koffert. Fristende å ta vanntaxi, men det er utrolig dyrt har jeg hørt.
På veien til Mauros butikk og verksted gikk jeg gjennom fiskemarkedet.
Det åpner kjempetidlig om morgenen, og var allerede i ferd med å stenge da jeg kom. Jeg har alltid drømt om å kunne være der tidlig, ikke lenge etter åpning. Kanskje får jeg til det den siste uka når jeg skal bo ikke så veldig langt unna :-)
Når markedet stenger har tydeligvis måkene fest.
Hos Mauro var alt som før. Fargerikt, kaotisk og herlig sjarmerende.
Det var blitt lunsjtid, og vi gikk ganske raskt ut for å spise pizza, hos Claudio så klart, hvor vi har vært så mange ganger før.
Mauro kjenner Venezia ut og inn, og vet alt om alle hellemige smug og små gårdsplasser jeg aldri ville ha funnet på egen hånd. Når vi er ute og går har han alltid noe nytt å vise meg, og denne gangen ar det en merkelig kasse som hang høyt oppe på et gammelt hus. OM jeg visste hjva det var? Nei, jeg hadde selvsagt ikke peiling! Så kunne han fortelle at det er et flere hundre år gammelt kjøleskap. En marmorkasse med noen hull som gir lufting. Stadig utskifting av kaldt vann gjør marmorsteinen iskald og kan holde maten avkjølt lenge. Genialt.
Etter lunsjen sa jeg adjø til Mauro og gikk opp til jernbanestasjonen for å kjøpe togbillett til Firenze. Drar dit på lørdag. Var også innom kirken som ligger rett ved jernbanestasjonen. Der var det en påskeutstilling av glasskunstnere fra Murano. Denne har jeg såvidt nevnt i Pilegrim ens diakonale fotspor, og kommer sikkert til å blogge om den i Vandring gjennom året etter hvert.
Gikk så ut til ytterste spissen av Cannaregio hvor jeg satt på en benk i sola et par timer (det er utrolig få benker å finne i Venezia, men disse visste jeg om fra før), og tok etter hvert vaporetta 4.1 ut til Giudecca hvor jeg traff Ingeborg Dybvik. Hun og mannen har en leilighet der ute. Vi vandret litt rundt, tok en spritz og spiste etter hvert middag sammen.
Bildet over viser utsikten fra kjøkkenvinduet deres.
Jeg var heldig og rakk akkurat siste direktebår "hjem" til Murano.
@brittarnhild
Tre uker studiepermiskjon har jeg fått (søkte om tre måneder og skulle gjerne hatt mer enn de tre korte ukene, men det er en annen sak.......) og når jeg legger til påskeferien blir det nesten hele april. Det er så jeg må klype meg i armen for å virkelig tro at nå er jeg endelig her. Jada, jeg skal studere masse, og er faktisk godt i gang allerede. Jeg noterer ned hver en time jeg studerer, og når jeg teller de sammen til slutt er jeg sikker på at det i alle fall blir tre arbeidsuker x 60% jobb, og helt sikkert mer enn det. Men disse arbeidsukene går av stabelen i Italia, og det jeg skal studere/jobbe med, er noe jeg har hatt lyst til å se nærmere på lenge.
Våknet 04.27 i dag tidlig, akkurat tre minutter før både mobil og vekkeklokke var satt til å ringe. Terje kjørte meg ut til Værnes, og så var det tre flyturer før jeg endelig landet på flyplassen utenfor Venezia. Tok båten til Murano og gikk til Hotel Conterie, som etter hvert har blitt stamhotellet vårt. Stoppet forresten på veien for å spise en sein lunsj, spaghetti vongole så klart.
Sjekket inn på hotellet, pakket ut litt og fikk vasket av meg den verste svetten før jeg tok med meg et par "arbeidsbøker" og gikk ut igjen. Fant en nu cafe hvor jeg kjøpte en cappuccino og fikk så ei god arbeidsøkt. Jobber mest med de siste forberedelsene til retreatet på Santa Maria nå, blant annet en innledning jeg skal ha om Frans av Assisis. Og i den forbindelse vil jeg gjerne se på hvordan jeg kan bruke den hellige Frans i studieprosjektet mitt, Pilegrimens diakonale fotspor. Spennende.
Gikk etter hvert tilbake til hotellet for å lade opp mobil og hente ei jakke før middag, men hadde knapt kommet tilbake før det tikket inn en melding fra Mauro på WhatApp - om vi skulle møtes for en spritz aperol. Og det kunne jeg selvsagt ikke si nei til. Han tok meg med til en liten, lokal bar, som jeg nok ikke hadde funnet på egen hånd, og fortalte at de andre gjestene stort sett var glassblåsere. "Han der er glassblåser, og han der er glassblåser, og han er en og......." Snart hadde han pekt på alle de 10-20 gjestene som var der :-)
Jeg avsluttet kvelden med hjemmelaget tagliatelle med asparges og kamskjell på Osteria al Duomo før jeg vandret i mørket tilbake til hotellet og alle bloggene mine.
Recent Comments