@brittarnhild
jeg må slutte å lengte sånn etter våren
jeg må slutte å lengte sånn etter våren
jeg må slutte å lengte sånn etter våren
jeg må slutte.......
Jeg hadde aldri en lærer som fikk oss til å komme fram og skrive på tavle 100 ganger et eller annet når det det var noe ekstra vi skulle lære, eller når vi hadde gjort noe galt. Men om jeg hadde gått på skole i dag og om jeg hadde hatt en sånn lærer er det nettopp denne setningen jeg hadde fått beskjed om å skrive.......jeg må slutte å lenge sånn etter våren.......
Det har vært et par varmegrader i dag, og lyset har minnet meg om vår, mon tro om det er derfor jeg lengter så veldig akkurat i dag (vel, jeg lengter nok like mye hver dag for tiden). Nå er det ikke noe galt i å lengte etter vår da, det er vel svært mange av oss som gjør det gjennom vinteren. Galt blir det først når det tar oppmerksomhet fra alt annet, når jeg glemmer å glede meg over det som er her og nå.
Løsningen min i dag ble å ta en tur på hagesenteret for å handle såjord og frøposer. Jeg var heldig, jeg kunne plukke med meg 10 frøposer og kun betale for de 5 dyreste, og attpåtil fikk jeg en ekstra gratis frøpose med mangold da jeg betalte. Alt av såutstyr ellers har jeg, så mens svineknoken kokte sådde jeg de første frøene. To små brett med kjempeverbeng, et brett med klokkeranke. I frøposen med klokkerankefrø var det kun fem (!) frø, det stod utenpå posen så jeg kan ikke klage, så nå gjelder det virkelig at frøene spirer. For sikkerhets skyld kjøpte jeg to poser med kjempeverbenafrø, og har så langt kun sådd frøene i den ene. De frøene trenger å stratifiseres, altså, de trenger en kuldeperiode for å spise, så de to brettene står nå i kjøleskapet i kjelleren. Det fungerte i fjor, så nå krysser jeg fingrene for at det går i år også.
::::::::::::::::::::
Dagens bok, Birds Art Life Death av Kyo Maclear leste jeg første gang for flere år siden. Nå har jeg tatt den fram igjen og kjenner allerede etter bare noen få kapitler at den kommer til å bety minst like mye for meg denne gangen som den gjorde da. Maclear, en forfatter av både barnebøker, essays og romaner opplever at hun ikke lenger finner ordene. Hun reflekterer selv at dette kommer av at hennes far, som var den som opprinnelige ga henne ordene, er livstruende syk. Etter hvert møter hun en kunstner som vandrer rundt i byen på jakt etter fugler. hun følger ham og gjennom et helt år vandrer de rundt i Toronto på jakt sammen. Gjennom dette får Maclear bearbeidet sin sorg. Jeg har også en far som er syk, jeg vandrer også rundt i byen på jakt etter fugler, og jeg suger til meg Maclears refleksjoner og fortellinger som en tørr svamp.
::::::::::::::::::::::::::::::::
100 skrivedager. Dag 4
Recent Comments