Britt-Arnhilds dagboksblader

Planleggingsdag

@brittarnhild

Det er planleggingsdag i barnehagen, og de to yngste barnebarna, Vida 4 1/2 og Eline 1 1/2 tilbringer dagen hos oss. Vida kom allerede i går hun, Terje hentet henne i barnehagen, hun spiste middag her og så drog hun og jeg på korøvelse i kirka. Dette er fast hver torsdag. Jeg bruker å kjøre henne hjem etter øvelsen, men siden hun likevel skulle være her i dag fikk hun tilbud om å overnatte, og det svarte hun smilende ja til. Det er første gang Eline er her uten en eller begge foreldrene. Mamma og pappa har nok vært litt spente, men Eline takler dette helt uten problemer, fant seg til rette med en gang. Akkurat nå ligger hun ute i vogna og sover, mens Vida leker med de gamle dukkene våre inne på stua (og jeg sniker meg til litt bloggetid mens jeg venter på at lunsjpausen til hjemmesykepleien er over, har noen spørsmål til de knyttet til mor)

Etter frokost og litt lek her hjemme kledde vi på oss og gikk ut. Målet var biblioteket på Saupstad. Vi kom ganske rett etter åpningstid og hadde lenge hele biblioteket for oss selv, rakk å lese mange bøker før en SFO-gruppe kom inn for å låne. Nå var ikke de særlig bråkete, så vi kunne fint fortsette lesingen ei stund til.

Det er en spennende undergang å gå gjennom på vei til og fra biblioteket. Flere drager, som Vida synes er ganske skumle, da er det godt å ha ei hånd å holde i, men også fine bilder av dyr og blomster. Det er ei god stund siden undergangen ble "pusset opp", og utrolig nok har alle disse veggmaleriene fått stå i fred.

 

::::::::::::::::::::::::

100 skrivedager. Dag 6

 

Før og etter tannlegen

@brittarnhild

 

Forrige uke mista jeg en gammel fylling i ei tann, i en seksårsjeksel kunne tannlegen fortelle meg i dag. Heldigvis har det ikke vært verken smerter eller ising, men jammen har tungespissen hatt det travelt med å undersøke hullet etter fyllinga. I dag har jeg endelig hatt time hos tannlegen og fått lagt i ny fylling. Null smerter det også, men et stort innhugg i lommeboka. 

 

Jeg la inn en byvandring både før og etter tannlegetimen. Da jeg jobbet gikk jeg ofte tur i midtbyen før eller etter jobb, og i mange år brukte jeg dessuten å ta med meg fotoapparatet og dra ned til byen lørdag eller søndag morgen. Jeg savner disse rusleturene, er ikke flink nok til å å komme meg ned til byen nå når jeg er pensjonist. Så da blir det ekstra fint når jeg endelig kommer meg ned. Ikke minst når været er så bra som det er i dag.

Jeg trives best når jeg vandrer langs vannet, Nidelva, kanalen eller fjorden. Det er godt å gå der, gjerne langs smale "stier" det sjelden er andre folk. Godt å se vannet, mye fint å ta bilde av. 

 

:::::::::::::::::::

Dagens bok:

Jeg avsluttet dagens bytur med et besøk på Transit i Fjordgata. Caffe Latte, eplekake med is, litt skriving, litt tegning, og tilslutt litt tid til å lese. Henry David Thoreaus Walden ligger i veska mi for tiden. Ei bok som "alle" har lest, ei bok jeg har hatt lenge, prøvd å lese mange ganger, men aldri kommet særlig langt (den er jo så utrolig kjedelig, i alle fall starten). Men nå har jeg bestemt meg for at jeg SKAL komme meg gjennom den.......

 

::::::::::::::::::::::::::::::::

100 skrivedager. Dag 5

 

De første frøene er i jorda

@brittarnhild

jeg må slutte å lengte sånn etter våren
jeg må slutte å lengte sånn etter våren
jeg må slutte å lengte sånn etter våren
jeg må slutte.......

 

Jeg hadde aldri en lærer som fikk oss til å komme fram og skrive på tavle 100 ganger et eller annet når det det var noe ekstra vi skulle lære, eller når vi hadde gjort noe galt. Men om jeg hadde gått på skole i dag og om jeg hadde hatt en sånn lærer er det nettopp denne setningen jeg hadde fått beskjed om å skrive.......jeg må slutte å lenge sånn etter våren.......

Det har vært et par varmegrader i dag, og lyset har minnet meg om vår, mon tro om det er derfor jeg lengter så veldig akkurat i dag (vel, jeg lengter nok like mye hver dag for tiden). Nå er det ikke noe galt i å lengte etter vår da, det er vel svært mange av oss som gjør det gjennom vinteren. Galt blir det først når det tar oppmerksomhet fra alt annet, når jeg glemmer å glede meg over det som er her og nå.

Løsningen min i dag ble å ta en tur på hagesenteret for å handle såjord og frøposer. Jeg var heldig, jeg kunne plukke med meg 10 frøposer og kun betale for de 5 dyreste, og attpåtil fikk jeg en ekstra gratis frøpose med mangold da jeg betalte. Alt av såutstyr ellers har jeg, så mens svineknoken kokte sådde jeg de første frøene. To små brett med kjempeverbeng, et brett med klokkeranke. I frøposen med klokkerankefrø var det kun fem (!) frø, det stod utenpå posen så jeg kan ikke klage, så nå gjelder det virkelig at frøene spirer. For sikkerhets skyld kjøpte jeg to poser med kjempeverbenafrø, og har så langt kun sådd frøene i den ene. De frøene trenger å stratifiseres, altså, de trenger en kuldeperiode for å spise, så de to brettene står nå i kjøleskapet i kjelleren. Det fungerte i fjor, så nå krysser jeg fingrene for at det går i år også.

 

::::::::::::::::::::

Dagens bok, Birds Art Life Death av Kyo Maclear leste jeg første gang for flere år siden. Nå har jeg tatt den fram igjen og kjenner allerede etter bare noen få kapitler at den kommer til å bety minst like mye for meg denne gangen som den gjorde da. Maclear, en forfatter av både barnebøker, essays og romaner opplever at hun ikke lenger finner ordene. Hun reflekterer selv at dette kommer av at hennes far, som var den som opprinnelige ga henne ordene, er livstruende syk. Etter hvert møter hun en kunstner som vandrer rundt i byen på jakt etter fugler. hun følger ham og gjennom et helt år vandrer de rundt i Toronto på jakt sammen. Gjennom dette får Maclear bearbeidet sin sorg. Jeg har også en far som er syk, jeg vandrer også rundt i byen på jakt etter fugler, og jeg suger til meg Maclears refleksjoner og fortellinger som en tørr svamp.

::::::::::::::::::::::::::::::::

100 skrivedager. Dag 4

 

På fuglejakt, igjen

@brittarnhild

Jeg har ikke helt klart å slå meg til ro med at jeg ikke "fant" stjertendene da vi var ute på Grilstad på søndag. Dermed ble det ny tur i dag, og i dag var jeg heldigere. Fikk ikke sett dem på nært hold, men hadde med speilreflekskamera med god zoom, så et bilde ble det da. Det var et par andre fuglefotografer der ute også, og det var en av dem som pekte ut fuglene for meg, det de lå og sov ganske langt ute på Strindfjorden.

Det var litt overskyet i dag, men fortsatt et par varmegrader, og nydelig ute ved fjorden. Jeg plukket med meg lerkekvister fulle av kongler, jeg lyttet til skvaldringen til massevis av stokkender og jeg nøt fjorden. I mitt neste liv vil jeg bo ved vannet.

Jeg spiste lunsj på Flipper Kafe, nydelig rekesmørbrød, og på veien dit ble det flere fugler. En krikkand, og de to vakre du ser på bilde over. Jeg måtte ha hjelp av artsorakelet for å finne ut hvilke fugler de var, og måtte le da jeg så svaret. Ærfugl så klart, fru ærfugl, også kalt ea :-) Hannen er jo veldig lett gjenkjennelig, men jeg tror aldri jeg har sett to hunner alene før, det var nok det som forvisset meg litt.

Jeg har lagt ut bilder av 28 ulike fugler på @fløy_en_liten_blåfugl nå, og flere blir det.

 

:::::::::::::::::

Dagens bok:

 

Erika Fatlands Sjøfareren, som "alle" leser nå. Her til og med avbildet med prislapp :-) Vi kjøpte boka i julegave til Torgeir i Stockholm, etter ønske, og valgte å ikke sende den i posten, Torgeir feiret jo uansett både jul og nyttår i Japan. Nå er en av sjefene hans i Trondheim, vi har fått gitt boka til han, og den blir bragt til Torgeir i morgen.

Dermed rakk jeg heldigvis å lese den først.
Her er hva jeg skrev på @brittarnhilds_bokhylle:

Sjøfareren av Erika Fatland.

📚

For en forfatter. For ei bok. Gjennom mange hundre sider følger vi forfatteren sjøveien til alle Portugals gamle kolonier. Et lettlest språk, med dyp innsikt.

📚📚

 

::::::::::::::::::::::::::::::::

100 skrivedager. Dag 3

 

 

Blomster i januar

@brittarnhild

Vel, ikke akkurat blomster kanskje, men i alle fall planter.
Det er mildvær ute, jeg lengter alltid etter vår heeele vinteren og i dag har jeg kost meg med å lage noen små dekorasjoner med takløk/sempervivum. Jeg har flere krukker med takløk som overvintrer nede i blomsterverkstedet og de er svært voksevillig om plantes gjerne om.

 

Da jeg først var i gang var det vanskelig å slutte, og med ett hadde jeg både en og to og tre og fire små dekorasjoner. Den på bildet over, med basis i en blikkboks, står nå oppe på arbeidsbordet mitt i atelieret, og mens jeg skriver dette skinner sola rett inn på den. Vi har lite direkte sol i desember og januar, men nå har det krøpet opp over både åskam og hustak og smiler til meg og plantene.

 

Den der skriveutfordringen jeg ga meg selv i går ser virkelig ut til å hjelpe. Etter at jeg var ferdig med dagbokskrivinga hadde jeg mer på hjertet, fant fram hagedagbok og fikk skrevet årets første innlegg der. 

 

:::::::::::::::::::::::.

Dagens bok:

 

Ung mann vil ut, av Edvard Hoem.

📚

Jeg fikk Hoems selvbiografi i julegave, og er glad jeg har klart å vente helt til nå med å lese den. Glad fordi jeg nå har tid til å ta inn over meg Hoems vandring gjennom ungdom og modning, glad fordi jeg har tid til å la boka ligge i fanget og vandre tilbake til min egen ungdomstid. Mye sårhet når jeg nå ser tilbake, samtidig mye glede og takknemlighet.

📚📚

Takk Edvard Hoem for denne ærlige, tynnhudede boka.

📚📚📚

 

 

:::::::::::::::::::::::::.

100 skrivedager. Dag 2

 

Tanker om kreativitet og skriving

@brittarnhild

 

Jula er over, 2025 er her, vi er hjemme etter to uker på Tenerife og vi er godt plassert i hverdagen igjen. Og dermed forhåpentligvis tilbake til daglig skriving og blogging. Til kreative dager.

Bildet over tok jeg i dag tidlig, da hadde jeg et par kreative timer oppe i atelieret. Jeg jobber med det som skal bli årets store prosjekt, et "Flora Norvegica"- teppe. Planen er å strikke lapper og brodere på norske villblomster. Har det så veldig klart i hodet, men kommer liksom ikke i gang. Våger ikke å starte, er kanskje riktigere å si. Det er så flott i tankene mine, jeg er redd for at det ikke kommer ut like fint på pinnene. Så mens jeg utsetter å starte, strikker jeg små prøvelapper og broderer på dem. Akkurat nå en mørk blå lapp som får en påbrodert sommerfugl. Så håper jeg at jeg snart skal klare å gi meg selv et spark, kraftig nok til at jeg kommer i gang med selve "flora-norvegicaen".

Og når jeg først er i gang med å sparke, det er enda et spark jeg trenger også, et skrivespark. De siste månedene har jeg mer eller mindre hatt total skrivesperre. Ikke har jeg blogget, ikke skrev jeg reisedagbok på Tenerife, ikke har jeg skrevet i den vanlige dagboka mi. Savner skrivingen. Savner den veldig. Men når jeg setter meg ned har ikke ordene vært der. "Au!" se der ja, der kom det jammen et spark. Vel, egentlig kom det for en liten time siden. Jeg satt her oppe i atelieret, akkurat har hvor jeg fortsatt sitter, fant fram dagboka mi, den med grønn skinninnbinding og bestemte meg for at nå skal jeg skrive! Rett og slett skrive. Satte meg et mål gjorde jeg også: Legge ut et blogginnlegg hver dag, minst, skrive ei side i dagboka mi, minst. Dermed ble det med ett nesten to håndskrevne sider i dagboka, og snart er dette blogginnlegget lagt ut. Ikke dårlig det :-) Og mens jeg sitter her og blogginnlegg-skriver har jeg utvidet målet, satt en tidsramme for det. Jeg skal gjennomføre dette i 100 dager, minst!

 

Etter den kreative morgenen oppe i atelieret drog vi en tur til Grilstadfjæra, på fuglejakt. Jeg hadde lest på Facebook at det er sjeldne stjertender i området, og tok med meg kamera med telelinse. Vi drakk først kaffe på Flipper, og spiste eplekake med softis, før vi startet jakten etter fugl. Det så litt mørkt ut først, men etter hvert så jeg noen fugler ute mellom båtene, og fikk noen fine bilder.

Fikk ikke fuglene til å stemme helt med bildene av stjertand jeg så på mobilen, og det var vel ikke så rart. Dette er nemlig en havelle. Nå er den med på lista over fugler sett i 2025, og behørig lagt ut på @fløy_en_liten_blåfugl på instagram. Nå har jeg sjekket med Facebook igjen, og vet litt mer nøyaktig hvor stjertendene befinner seg. Kanskje blir det en ny tur til uka.

 

::::::::::::::::::::::::::::::.

Dagens bok:

 

 

 

Den dagen Nils Vik døde av Frode Grytten.

I denne boka får vi være med fergemannen Nils Vik gjennom hans siste dag, "denne dagen skal han trekke en tråd gjennom tida" en dag hvor han ser tilbake på livet, mennesker han har møtt, gleder og sorger, kona Marta som han savner dypt.

Fergemannen er en klassisk figur i gresk mytologi, en som tar folk over til den andre siden. Denne dagen er det seg selv han har, som passasjer.

Ei poetisk, sterk bok, og samtidig med en varhet som setter seg fast. Jeg klarte ikke å legge den fra meg da jeg ført hadde begynt, og leste den ut på en dag. Den kommer til å følge meg lenge.

 

:::::::::::::::::::::::::.

100 skrivedager. Dag 1.

 

Sjekk all den snøen da.......

@brittarnhild

Det er vakkert med snø, men det får da være måte på liksom.
I dag våknet vi til nyheten om at all busstrafikk i Trøndelag var stanset, all søppeltømming i Trondheim var innstilt. Busser og søppelbiler kom seg rett og slett ikke fram. Politiet ba folk holde seg inne, i alle fall prøve å unngå å kjøre bil. Terje var ute allerede før frokost for å starte snømåkingen. Det tar noen timer når det er så mye snø.

Men "vi står han av"!. Klokka rot hadde mor en time på St. Olav for å ta noen røntgenbilder. Vi kjørte opp og hentet henne, med spade i bilen, og jammen fikk Terje god bruk for spaden. Men det gikk bra. Vi kom oss ned til St. Olav, vi fikk mor ut av bilen, inn til timen, inn i bilen igjen, og da vi kom hjem til henne var veien endelig brøytet, og alt gikk bedre.

I natt og i morgen er det meldt mer snø.
Mye mer.

Men fortsatt er det langt igjen til vi matcher 28.februar 1958, 2 1/2 mnd før jeg ble født.

Da kom det snø da!

::::::::::::::

Mens jeg sitter og skriver følger jeg med på to rådyr ute på veien utenfor huset vårt. De strever nok fælt med å finne mat nå. 

 

 

Dagens bok:

I desember så vi en serie på NRK om Selma Lagerlöf. Jeg har "alltid" vært glad i hennes bøker, ikke minst legendene, men har egentlig aldri visst så mye om livet hennes, så her var det mye spennende å lære.

Vi fikk blant annet høre om hennes reise til Jerusalem og der hennes møte med en gruppe svenske utvandrere som reiste fra et lite sokn i Dalarne i Sverige og slo seg ned i Det hellige land. Dette møtet ga inspirasjon til boken "Jerusalem" som ble utgitt i 1901-1902.

Den Norske Bokklubben ga ut Jerusalem for mange år siden, og den har siden da stått uåpnet i bokhylla mi. Fram til i dag! Nå er den åpnet og jeg er i full gang.

 

En åpen kirke

@brittarnhild

Noen ganger trenger jeg å tenne et lys, be en bønn, finne stillheten som et kirkerom kan gi. I dag er en sånn dag, og da jeg var i byen var det godt å vite at Vår Frue kirke er åpen, at lyset er tent ved steinalteret.

Jeg satt lenge og pratet med Gud. En samtale som mest av alt bestod av stillhet, og en flom av bønner opp til Skaperen for et lite menneske jeg er så utrolig glad i.

Jeg var nesten alene i den store kirka.
Nede ved inngangsdøra satt det en håndfull frivillige ved et bord, fire slitne menn ved et annet. Da jeg på vei ut passerte bordet med mennene, så en av dem opp, kikket meg rett inn i øynene og smilte varmt. Det var som å se inn i evigheten. Som å få en klem fra Gud.

Det blikket.
Den klemmen.

Jeg gikk ut i byen med lette skritt.

 

Dagens bok:

 

 

I dag tidlig leste vi ut Vårofferet av Lars Mytting. Vi har høytlesing hver dag etter frokost, og denne har fulgt oss de siste ukene. Rått språk, jeg har bannet mere under høytlesing av denne enn hva jeg har gjort i hele mitt liv, og en historie vi strevde med å sette oss inn i. Det ble for mye tøffe karer i Forsvaret, dop, mødre og fedre som ikke stiller opp, slossing og jeg vet ikke hva.

Nå ser vi fram til å starte ny bok.

 

Så er det her da, det nye året.

@brittarnhild

 

Nyttårsdagen er min favorittdag. Jeg sier farvel til det gamle året, åpner det nye året, den nye skisseblokka og helt blanke ark ligger foran meg. Jeg har ofte lange lister med nyttårsforsetter, men i år gjør jeg det annerledes. Ingen forsetter, i år skal jeg være i det som er, ta imot livet og gleden og takknemligheten og smerten og sorgen midt i alt som kommer. Og så skal jeg fortsette å leke, og le, og gråte, og elske. Jeg starter denne dagen med å lage en skisse, nei kopiere en skisse, av en jakke som jeg har lyst til å strikke. Originalen er tegnet av Gudrun Sjöden, hun delte den på @gudrunsjodendesigner i romjula. Da jeg så den visste jeg at denne kofta, den er min den, og den passer rett inn sammen med de andre koftene jeg har strikket de siste årene.

Jeg vet ikke om jeg noen gang får strikket denne kofta (men har veldig lyst altså), men om det blir noe av eller ikke, det kjentes så godt å sitte der med ei helt ny notatbok foran meg, det som skal bli min kreative dagbok i 2025, og tegne, fargelegge, skrive og drømme.

Senere på dagen kjørte jeg ned til Ringvebukta. Gikk litt langs fjorden, men stod mest bare helt stille og lot lyset og fargene og lukta og lyden av bølgene fylle meg. Så gikk jeg inn på Sponhuset og kjøpte varm sjokolade med krem og en vaffel, og møtte tilfeldigvis ei venninne og fikk en lang, god prat med henne, og gikk ut igjen og tok bilder av fugler og frøs på kinnene og kjente at jeg lever.

Foran meg ligger 365 dager (Deo Volente) med gleder og sorger, latter og gråt, og jeg håper å klare å stå oppreist i det som er.

 

:::::::::::::::::::::::

 

På slutten av året florerer det med lister over årets beste bøker. Jeg har lagret ei av dem, og har et lite mål om å lese de 10 som er listet opp. Tok med meg lista på biblioteket, og der var alt unntatt den som stod som nr 10, utlånt. Dermed starter jeg året med Mette Karlsviks Året her tretten netter. Boka er i genren "kan dette være selvbiografisk?" Vi møter den fraskilte alenemoren Mette som sjekker opp M på Tinder, hun går inn i forholdet med hele seg, sårbarhet, usikkerhet, spiseforstyrrelser.......

Ikke ei bok jeg ville valgt på egen hånd, men å bevege meg litt ut fra min vante, behagelige komfortsone har jeg bare godt av.