Britt-Arnhilds dagboksblader

Årets tur nummer 100! Yes!

@brittarnhild

Vi klarte det! 
100 turer i 2024, sammen, hver tur på minst 5km.

Turens mål var Rønningen, ei markahytte som ikke ligger så langt fra oss. Det går fint an å gå helt hjemmefra, men i dag kjørte vi til parkeringsplassen og derfra er det 2.7km til hytta (og samme distanse tilbake igjen så klart)

På Rønningen feiret vi med varm sjokolade med krem.

::::::::::::::::::::

Dagens bok:

 

Nyttårsaften, årets siste dag, og jeg sitter her med en stabel dagbøker og notatbøker. Det å skrive dagbok, det å notere ned likt å ulikt i forskjellige notatbøker, det å lage lister - jeg tror nesten jeg vil kalle det min viktigste hobby. Og jammen har det blitt mange av dem etter hvert, både dagbøker og notatbøker. Og flere blir det, hele tiden. På bildet ser du blant annet min aller første dagbok, som jeg fikk til jul da jeg var 6 år, og min aller nyeste, som jeg fikk i år. Her er en stabel dagbøker kjøpt i Italia, og over 100 år gamle minnebøker. Og så er det "dagens" bok da, The Notebook. A History of Thinking on Paper, av Rolland Allen.

Og hvilken skatt. Her får vi høre om notatbøker nesten helt fra "tidenes morgen", og fram til i dag. Fra middelalderens Italia, sjøfarere , kunstnere, vitenskapsmenn, forfattere og hvermannsen og jeg vet ikke hva.

Jeg sakser fra bokas omslag:
"This powerful connection with our notebooks matters. In an age of AI and digital overload, the simple act of moving a pen across a blank page can boost your breativity and mood - and continues to transformers our ideas."

Jeg gleder meg til et nytt år med dagbøker og notatbøker.

 

Det snør og det snør og det snør

@brittarnhild

Det begynte å snø i går kveld, og det bare fortsetter og fortsetter og fortsetter. Riktig så koselig å betrakte, men det blir noen timer med hardt arbeid for Terje som skal måke (mens jeg sitter inne foran peisen med bøkene mine).

Terje kom seg fint opp den ubrøytede veien vår da han drog på trening etter frokost. Men ikke alle klarer det, i alle fall ikke på første forsøk.

Det er mye fugler ute i hagen. Jeg har vært ute og fylt på foringsautomatene en gang, det spørs om jeg ikke må ta en run de til etter hvert.

Ekstra koselig er det med gulspurvene. De kommer så fort vi henger opp fugleneket i desember, og kommer innom rett som det er så lenge det er met i det.

En flokk duer har gått for et fellesskapsmåltid i snøværet.

 

::::::::::::::::::

Dagens bok

Vi har alle perioder som er mer krevende enn andre. Mine "winterings" kommer som regel nettopp om vinteren, i mørketida.
Katherine May har skrevet boka Winterings. The power of rest and retreat in difficult times.

Jeg klipper fra boka:
"A sharp wintering, sometimes, would do us good. We must stop believing that these times in our lives are somehow silly, a failure of nerve, a lack of willpower. We must stop trying to ignorer them, or dispose of them. They are real, and they are asking something of us. We must learn to invite the winter in....... Plants and animals don't fight the winter, they don't pretend it's not happening and attempt to carry on living the same lives that they lived in the summer. They prepare. They adapt. They perform extraordinary acts of metamorphosis to get them through"

Jeg leser, streker under, stopper opp, nikker, leser videre og kjenner at det både finnes solstråler og varme mellom disse sidene.

 

Den lille larven Aldrimett

@brittarnhild

Jeg måtte bare legge ut dette bildet på snap i dag, med følgende tekst:
"Ryddetid, eller som svigermor sa hver gang vi reiste: Nå er det bare lukta og lengten igjen."

Siste julegjester har reist, og vi har noen, ikke rolige, men mindre travle dager foran oss. 

Vi har hver vår måte å slappe av på. Vel, vi har jo flere måter begge to, men i dag drog Terje ut på ski, mens jeg satte meg ned med te, strikketøy og bøker. Og for bildets skyld måtte jeg ha med en liten julekrybbe fra Krakow.

 

Det har snødd i dag, og jeg har vært en tur ut i hagen for å ta bilder.

:::::::::::::::::

Dagens bok:

Eric Carle sin Den lille larven Aldrimett, så klart. Bilde av boken i øverste bilde, her er vi i full gang med å spille brettspillet, som jeg kom over på Kirkens Bymisjon gjenbruksbutikk rett før jul.

 

 

På oppløpssiden

@brittarnhild

I dag har vi gått tur nr 99 av den 100 turene a 5km+ som vi planlegger i 2024. Det må da virkelig kalles å være på oppløpssiden. En tur igjen, tre dager igjen av året. Det skal vi rett og slett klare.

Vi kjørte til Ringve botaniske hage og vandret litt rundt der først. Hadde med oss piggsko for sikkerhets skyld, men klarte oss fint med vintersko med gode såler. Det er jo den aller mørkeste tiden nå, og det meste i den botaniske hagen sover. Likevel er det fint å gå rundt på stiene der, og fuglene går slett ikke i hi. Glemte å ta med kikkert og fuglelyder er jeg ikke så veldig god på, men fint å se og høre likevel.

Gikk etter hvert ned til Sponhuset, hvor det er juleferie, og videre ned til sjøen, hvor den vakre vinterhimmelen speilet seg i fjorden.

 

:::::::::::::::::::

Dagens bok:

 

Vi har stadig barnebarn på besøk nå i jula, og da hører høytlesing med. Særlig en av mine absolutte favorittbarnebøker, Den vesle filledokka av Michael Ende, med tegninger av Roswitha Quadflieg.

Boka handler om den lille gutten som har en favorittdukke, en fillete klovn. En dag blir den vesle gutten lei av klovnen, han vil heller ha mer moderne leker, så han kaster den vesle filledokka ut av vinduet. Der blir den plukket opp av en hund som tar den med hjem til valpene sine, han som eier hundene vil ikke ha "de gamle fillene", de havner i søpla og blir plukket opp av en skraphandler.

I mens har den vesle gutten oppdaget hvor mye han savner den vesle filledokka. Han sitter hjemme og gråter og kan nok aldri bli glad mer.

Heldigvis er det en gammel bestemor i historien. Hun oppdager filledokka på toppen av kjerra til skraphandleren, bytter den til seg mot en sekk gamle filler, reparerer den og sender den i posten til den vesle gutten, og historien ender med at den vesle gutten ler.

Språket i boka er gjentakende, skapt av en ekte ordkunstner, og kan absolutt ikke leses for ofte.

 

Storfamilietradisjoner

@brittarnhild

Her er bestemor Ragna Josefine, bestefar Johannes og deres sju barn. Far står med matrosdress og hodet fullt av lyse krøller midt i bildet. Hans lillebror nede til høyre og fem søstre rundt omkring. Da bildet ble tatt bodde familien på Frei, ved Kristiansund, hvor bestefar var lærar og kyrkjesongar. Et tiår eller så seinere flyttet de til Bratsberg, sør for Trondheim, og enda mange år seinere, med en omvei via Persaunet, havnet bestemor og bestefar på Nidarvoll skole i Trondheim. Da hadde ungeflokken flyttet hjemmefra, bestefar  var blitt overlærer (rektor) og en bolig på skoleområdet fulgte med. Bestemor, som var utdannet lærer fra Volda lærerskole, det var der hun og bestefar møttes, jobbet som håndarbeidslærer.

De bodde på Nidarvoll da jeg ble født, så mange av mine barndomsminner er derfra.

Fire av bestemor og bestefars barn flyttet etter hvert sørover, tre ble igjen i Trondheimsområdet. I tillegg hadde mor tre søsken med familie i Trondheim, så da jula kom og alle skulle møtes i diverse juleselskap ble det ganske krevende å få puttet inn alle i kalenderen. Da fant min far på noe lurt. Av bestefar fikk han låne en festsal på Nidarvoll skole, og så inviterte han like godt hele slekta på begge sider, både sin og mors, samt en vennefamilie til felles juletrefest. Mor sørget for mat til hele gjengen, og det var slett ikke bare en boks pepperkaker altså, mens far kjøpte brus og kaffe og laget poser med noe godt til alle ungene.Vi var vel nærmere 40 stykker på disse juletrefestene og du verden så moro vi hadde det. Mat og prat og leker og juletregang og nissebesøk.

Dette fortsatte de med i mange år.

 

::::::::::::::::::::::::

Årene har gått, og disse festene er forlengst historie. Men vi etterkommere etter Ragna Josefine og Johannes som bor i Trondheimsområdet, eller oppholder oss her i jula, møtes fortsatt hver jul. I kveld var det tid for årets samling, hos kusine Hege på Melhus. Vi ble ikke så mange denne gang, kun 12 stykker, tre generasjoner. Men utrolig koselig, og jammen går timene fort i godt lag.

 

 

Stefanusdagen

@brittarnhild

En veldig god fridag etter en travel periode. Terje drog på trening etter frokost, mens jeg koste meg oppe i atelieret et par timer. Leste, og broderte på det siste av fire par pulsvarmere jeg har strikket i adventstiden. På dette paret skal det være den hellige familie på den ene, de hellige tre konger på den andre. (Når jeg skriver dette er første pulsvarmere ferdig, jeg har tegnet mønster til kongene og er i full gang med å brodere)

Etter lunsj drog vi ut på tur, vår tur nr 98 av de 100 vi håper å få til i år. Denne gangen ned til Nedre Leirfoss og nedover langs elva.

Heldigvis har vi veldig gode piggsko, for det var tykk stålis langs mesteparten av stien.

 

:::::::::::::::::::::.

Dagens bok:

 

Jeg har laget meg ei kanne te, funnet fram ei krumkake og satt meg til rette i godstolen oppe i atelieret mitt med ei av bøkene jeg koser meg med hver romjul, Lanterns Across the Snow av britiske Dame Susann Hill.

En eldre kvinne sitter alene i sitt lille rom og kikker ut vinduet. Det har begynt å snø, og hun minnes tilbake til jula da hun var 9 år. I en gammel prestegård ved sjøen, mor, far, storebror Will og to brødre på kirkegården. Historien finner sted ved forrige årtusenskiftet, og gir et bittersøtt blikk inn i en helt annen tid. "From a century ago comes the memory of a childhood Christmas in Wessex, seen through the eyes of one enchanted little girl. Joy, hope, fear and sadness, the beauty of the lands ape and the bitter cold of winter......."

På arbeidsbordet mitt ligger ei ny dagbok jeg fikk i julestrømpa i går. Mon tro om jeg skal skrive litt om egne juleminner i den?

 

Tradisjonell første juledag

@brittarnhild

Så er jeg ferdig med 24 dager med adventskalenderblogging. Advent er over, jula er her, og jeg er tilbake til den daglige bloggingen her på Britt-Arnhilds dagboksblader. Det er første juledag og vi feirer tradisjonelt. Først gudstjeneste fra Nidarosdomen (som vi i dag overvar fra godstolene i stua) Så kom mor, Ingrid, Marta og Leander på kveitemiddag. (Milian var syk, og Marius var hjemme med han, Øystein m fam feirer jul på Fosen, og Torgeir er i Japan)

Mor har hatt et par svært krevende uker, med timer på Legevakta, to besøk på St Olav og noen dager på Øya Helsehus. Men hun kom hjem på lillejulaften, og i dag kjente hun seg frisk nok til å komme på middagen. Og alle hjerter gledet seg.

 

::::::::::::::::::::::

Dagens bok:

I dag har jeg funnet fram ei nydelig bok som beretter juleevangeliet slik det blir fortalt i Jesaja 9, Matteus 2 og Lukas 1-2(fra 1978-1985 utgaven) Boka er opprinnelig gitt ut av National Gallery i London, og er gjennomillustrert med kunst fra deres samlinger. Her er bilder av Fra Angelico, Filippi Lippi, Giorgiobe, Sandro Botticelli, Jan Gosdaert og en hel masse andre, så her er det bare å nyte.

Den norske utgaven er gitt ut av Gyldendal Norsk Forlag.

 

 

Bjørn Tomren. På konsert

@brittarnhild

Barnebarnfestivalen er over. Vi feiret en på alle måter vellykket festival med middag og konsert i Olavshallen. Middag på Olavstorget. Konsert med Bjørn Tomren. Skikkelig grand finale.

Tomren startet konserten med å synge Det hev ei rose sprunge. Og dermed var stemningen satt for min del.

No er det fødd ein frelser
og natta vart til dag.

Resten av konserten var sprudlende, vill, hysterisk morsom.......ja, jeg kan ramse opp adjektiver i fleng, og jeg smilte og lo meg gjennom hele konserten. Men første sangen sitter i meg, ga meg noe å tenke på.......

 

Jeg tror forresten det må bli en ny tradisjon dette, å feire med middag og konsert etter bestebarnfestival.