Britt-Arnhilds dagboksblader

Fire krukker på rad og rekke

@brittarnhild

Så står de her og skinner, fire leirkrukker med hver sin svibel, pyntet med mose, kogler og bær, klare til å overleveres foreldre i morgen. Årets bestebarnfestival er i full gang, og den første aktiviteten var å plante svibler og pynte krukkene. En og en fikk de være med ned i blomsterverkstedet, legge litt more i bunnen av potta, plante svibelen, pynte med hver sin dompap i keramikk og så lete fram pynt fra bestemors gjemmer. Lille Eline på 1 år har ikke fått pyntet sin krukke enda, hun kommer i morgen og skal gjøre det. De andre tre er ferdige. Og de har rukket litt av hvert annet også. Men advent er full av hemmeligheter.

 

Så er advent her, nesten.......

@brittarnhild

Nå er det meste klart! I morgen starter årets bestebarnfestival. Tre av barnebarna kommer for å overnatte, den yngste kommer bare innom en tur for å lage en gave til mamma og pappa.

Dette er tredje året vi inviterer barnebarna til bestebarnfestival. Ei helg, ikke hele helga, men fra lørdag til søndag, hvor foreldrene får fri og barnebarna kommer hit for å lage julegaver, leke, spille spill, bake, spise god mat og alt vi ellers finner på. I år skal vi dessuten en tur bort på Saupstadsenteret hvor julegrana skal tennes. Kombaja-koret, hvor Vida er med, skal synge, så det blir stor stas.

 

I tillegg til å forberede bestebarnfestivalen har jeg spilt inn en episode til YouTube-kanalen min i dag. Det er jo fredag, og klokken 18.00 presis ble videoen lagt ut. En adventsvideo denne gang. Litt tidlig kanskje, det er jo ikke før på søndag vi tenner det første adventslyset, men nå er det jo engang sånn at det er fredag kl. 18.00 jeg slipper videoene mine, så da ble det sånn.

Her er den:

 

 

En dag, et liv

@brittarnhild

Livet er aldri en rett, grå strek. Livet består av farger, hele spekteret. "Koss farge like du bæst bæstemor?" spør et av barnebarna rett som det er. Svaret er litt avhengig av dagsform, men som oftest blir jeg svar skyldig. Gult når sola skinner kanskje, den vakre rosa ettermiddagshimmelen som er så typisk november, svart når jeg lukker øynene om kvelden og venter på søvnen, 50 shades of green når jeg er ute i skogen, blått, alltid blått, rødt når jeg er sint. Jeg liker jo alle, det er umulig å velge ut en favoritt. 

Dagen i dag har bestått av hele regnbuen. Først en formiddag sammen med mor og far. Far som snart har bodd tre år på lukket demensavdeling på et av byens sykehjem. Mor som snart fyller 95, som aldri hadde bodd alene da far i januar 2022 havnet på St.Olavs hospital, ble flyttet derfra til Øya Helsehus og etter noen uker der til sykehjemmet hvor han fortsatt bor. Mor som brakk lårhalsen 16.mai i år. Som ble sendt hjem for tidlig fra et presset helsevesen og som brakk lårhalsen igjen bare noen netter etter at hun kom hjem, som har trent seg godt opp men er avhengig av en hel rekke hjelpemidler, både i form av mennesker og teknikk. Ut og inn av bil med mor og rullator i dag, glattis, ytterdør på sykehjemmet som igjen er defekt sånn at vi må gå en omvei på mer glattis for å komme oss inn, en maxitaxi som har parkert sånn at vi ikke kommer forbi men må ut på enda mer glattis. Far som er sliten og ikke helt sikker på om han kjenner oss igjen i dag. Den dype rynken han da får mellom øynene forteller oss det. Likevel, gode møter, med både mor og far.

Så hjem for å ta imot et av barnebarna. Som kommer etter barnehagen hver torsdag for å spise middag før hun og jeg drar på korøvelse i kirka. Hun er en gledesspreder det ikke finnes maken til. Som danser og synger og prater uavbrutt og hikster av latter når bestefar kiler henne. Ei korøvelse med en stor bukett barn og to ledere som stråler, som fyller kirkerommet med et lys og en varme som for et øyeblikk får oss til å glemme alt annet enn at livet er godt, frydefullt. Jeg som bestemor sammen med korforeldre kan ikke annet enn smile hele den timen øvelsen varer. All trøtthet og slitenhet fra formiddagen forsvinner. Jeg sitter i kirkebenken og ser på barna etter tur, det ene barnet vakrere enn det andre.......nei, det er jo slett ikke sant, alle er de vakrest der de står i kortrappene og synger av full hals.

Det har blitt kveld.Jeg tenker tilbake på dagen og kjenner på en dyp takknemlighet.

En dag, et liv!

 

Så var det denne teknikken igjen da

@brittarnhild

Jeg sliter fortsatt med noe teknisk knyttet til bloggingen min, og synes det tar altfor lang tid før jeg får svar på "helpdesk". Nå har jeg purret flere ganger og endelig i dag kom det et svar, som kun sier at de jobber med saken. Jeg har funnet noen omveier, etter 20 år med blogging har jeg da lært litt, men det å lase opp bilder tar flere gang så lang tid som det egentlig skal ta, og da tærer det på tålmodigheten min. Og det kreves mer å sette seg ned for å blogge. Men nå i kveld har jeg tatt et skikkelig skippertak, og så fort dette innlegget er lagt ut, er jeg rett og slett ajour! Og det trengs, for snart er advent her, og da har jeg som vanlig flere publiseringsplaner.

Terje drog på ski etter frokost, etter hva han sier er det flott skiføre i marka nå. Mens jeg holdt meg hjemme blant mine kreative sysler. Var nede i blomsterrommet og danderte som vanlig, og flyttet meg etter hvert opp i atelieret hvor jeg leker meg med adventsforberedelser. Hva dette blir skal jeg nok røpe, men ikke i dag. At det har med de tradisjonelle flettede julekurvene å gjøre aner du kanskje, men ikke akkurat hva :-)

Etter lunsj gikk vi tur, vinterens første tur med piggsko. Sola er lav nå, og langs deler av turen hadde vi skygge. Men så fort vi kom bort til Leirbrua og gikk et lite stykke opp langs Leirbekken, kunne vi gå i sola, i lav vintersol. Jeg hadde håpet å se fossekallen ved Leirbrua, men nei, ingen fugler i sikte. I ettermiddag har forresten både flaggspetten og flere sidensvanser vært på besøk i fuglerestauranten. Og en hel flokk med grønnfink. Og kjøttmeis, blåmeis, gråspurv og pilfink er daglige gjester. Ja, og så kom det en enslig svartmeis i dag. Jeg noterer. Har gjort det i mange år.

:::::::::::::::::::::::

 

I kveld har jeg bakt lussekatter, og så har jeg lest ut ei gammel bokklubb-bok, Nektar i et såld av Kamala Markandaya. Ei sterk og aldeles nydelig skrevet bok om livet på den indiske landsbygda sett gjennom øynene til en fattig risdyrkerfamilie. 

 

 

Bytur, igjen

@brittarnhild

Klippet fra Facebook

93/100 Nok en bytur, med ekstra skritt. Spesielt koselig i dag, underveis hadde vi lunsj med vår italienske "datter" som er i byen/landet noen dager, jeg hadde en svært hyggelig prat med en sveitsisk turist som reiste på cruise langs norskekysten, vi drakk kaffe og hadde en interessant prat med en av våre følgere, vi møtte niese Kamilla og vi handlet inn til helgas Bestebarnfestival.

 

:::::::::::::::::

Dagens bok:

I 2012 bestemte Ann Morgan seg for, i løpet av et år å lese ei bok fra hvert av verdens land, 196 ifølge FNs liste. Hun klarte det, + enda et manuskript fra et av landene utenfor lista. Jeg fulgte henne den gang, og prøvde å lese bøker fra ulike land jeg også (kom til 20 -30, men har planer om å fortsette). Hun har en blogg hvor hun i løpet av året skrev omfattende om hver bok. Bloggen eksisterer fortsatt, nå med ett innlegg pr mnd, om en bok langt fra "bestselgerlistene" (anbefales absolutt).
Etter 2012 skrev hun Reading the World, Confessions of a Literary Explorer. Ikke en lettlest bok akkurat, for her settes de små grå i aktivitet, men du verden så interessant.

Reading the World av Ann Morgan

 

Natteliv

@brittarnhild

Noen ganger får jeg ikke sove om natta.......

 

 

 

:::::::::::::::::::::::

Dagens bok:

Når jeg reiser til andre land liker jeg å lære mer om landets tro, skikker og folklore. Da vi var på Island i høst ble jeg anbefalt denne i en av byens bokhandler, The Troll in the Knolls. Mens vi i Norge hadde Asbjørnsen og Moe, hadde Island Jon Arnason (1819-1888), som reiste rundt og samlet eventyr, legender og fortellinger. Samlingen hans består av 6 bind, og er den største og viktigste islandske samlingen som er trykt.
Denne boka inneholder naturlig nok bare et lite utdrag, 35 fortellinger i alt. Og her finner vi en herlig blanding av alver, underjordiske, gjenferd, helgener og jomfru Maria.

 

Det bygges på dyrkamark

@brittarnhild

Vi har vært postbud i dag, delt ut brev til barnebarna med invitasjon til bestebarnfestivalen som går av stabelen neste helg. De to eldste bor bare en kilometer fra oss, så vi bestemte oss for å kombinere postombæringen med en 5 kilometers tur. 

     

Vi gikk over Flatåsen bort til jorden hvor det så langt har vært rik dyrkamark. Nå bygges det hele ned. De som etter hvert flytter inn her vil få en fantastisk utsikt, men hvorfor, hvorfor må så mye dyrka mark forsvinne? Vi lever i et samfunn som på mange måter er veldig korttenkt.

I kveld har vi vært hos yngstedatter Marta og spist en forsinket farsdagsmiddag. Marta serverte en aldeles nydelig pastarett med torsk og choriszo. Jeg fikk oppskriften, og gleder meg til å servere den til venner.

Og så desserten da. Du klarer aldri å gjerne hva dette faktisk er, og jeg sier et ikke heller, for dette skal jeg også servere til venner :-)

 

:::::::::::::::::::::

 

Dagens bok:

Jeg har alltid en stabel bøker på nattbordet. For øyeblikket er det denne som ligger øverst, og som jeg leser noen sider fra hver kveld før vi slukker lyset. Rosemary and Bitter Oranges av Patrizia Chen. Om forfatterens oppvekst i et stort flergenerasjonshus i Toscana rett etter krigen. Med massevis av oppskrifter i tillegg til barndomsminnene. Jeg drømmer riktig så søtt for tiden.

 

 

 

Dobesøk

@brittarnhild

Har du noen gang vært i Roma? Hvis du svarer ja har du sikkert som jeg besøkt både et og mange do i kjellere under cafeer og restauranter. Smale trapper, tykke murer og en stadig undring hvordan du skal få skylt ned. Trykke på knapp, tråkke på pedal, trekke i snor.......

Hver gang jeg er i Roma tenker jeg at jeg noen egentlig burde skrevet en bok og byens toaletter. Det er så utrolig mange forskjellige, og nesten alltid må du gå ned i "det underjordiske", og mon tro hva som skjuler seg der, av historier, av levd liv, av sorger og gleder. Hvis murene kunne tale, du vet.......

Jeg tok en bytur sånn litt på impuls i dag, og havnet etter hvert på en cafe jeg aldri har vært på før. En svært sjarmerende sådan, så dit skal jeg tilbake, men da skal jeg IKKE bestille lakriskaken deres, for den likte jeg ikke. Cappuccinoen var ok, og kanskje litt mer enn det, omgivelsene fikk det høyeste terningkastet. 

Nei, det er da slett ikke sant. Terningkast seks var det doen som fikk. Og siden jeg var alene på kafeen tok jeg med både lommebok og mobil inn på doen, kunne jo ikke legge igjen verdisaker, så dermed ble det bilder av doen.

Er det byens mest sjarmerende, mon tro?

 

::::::::::::::::::::::::::::

 

Jeg var selvsagt innom en bokhandel i løpet av byturen. Nordli på Nordre, det er den som er favoritten. Og gikk ut igjen med denne boka i veska, All the Light We Cannot See, av Anthony Doerr. Jeg har lest den før, jeg har sett NetFlix-serien, og jeg fryder meg over å lese den igjen. Fra krigen. Om et møte mellom en ung, blind fransk jente og en ung tysk soldat under krigens siste dager i Frankrike. Jeg ser på nettet at NetFlix-serien får dårlige kritikker. Jeg husker jeg likte den, og liker nok boka enda bedre.

 

 

Den gode dagsrytmen

@brittarnhild

Da jeg jobbet kom jo dagsrytmen gjerne av seg selv, det var bare å henge i stroppen liksom. Så ble jeg pensjonist og det var ene og alene mitt ansvar å fylle dagene. Vel ikke helt, vi har jo visse forpliktelser som bare kommer og som vi må følge opp. Men likevel, dagene ligger der på mange måter som et hvitt ark jeg selv kan male. Og maling, det liker jeg. Og farger.

I går skrev jeg om at vi etter frokost har høytlesning. Så blir vi jo ferdig med det, frokostbordet skal ryddes, senga skal res opp, tenner skal pusses.......og så kan "malingen" begynne. Å ha mulighet til å være kreativ betyr mye for meg. Å skape noe. Ikke kunstverk. Ikke noe som skal selges. Men små ting som gir meg glede. Og tilfredsstillelse.For meg gir det seg utslag på mange måter. Blant annet har jeg en instagramkonto jeg har kalt @brittarnhildsblomsterrom hvor jeg hver dag legger ut et bilde; fra hagen, fra drivhuset og nå på vinteren aller mest fra blomsterverkstedet jeg har innrettet i kjelleren. Formiddagen er gjerne tida jeg "danderer", leker meg med blomster og dikkedarer, stiller opp, flytter om. Og tar bilder. Tar fjerne en filmsnutt også (til podcasten min, til TikTok, til historien på facebook) I dag ble fotoserien fra blomsterrommet, en helleborus, noen svibler, et par telys, og så rødstrupene da.

I dag er det dessuten fredag, og dermed dagen for ukas innspilling til videopodcasten Britt Arnhilds verden.
I dag har jeg blant annet fortalt en historie om bestemor som var håndarbeidslærerinne på Nidarvoll skole på slutten av 1950-tallet og endel år framover. Bestefar var overlærer (rektor) på samme skole. Jeg forteller historien i podcasten, den handler blant annet om små strikkede lapper som ble til nåleputer, og da måtte selvsagt jeg lage en liten "bestemors nålepute" av en strikket prøvelapp jeg har hatt liggende en stund. 

Lenke til podcastepisoden finner du litt lenger nede.

Innspillingen tar slett ikke hele formiddagen, så jeg har da rukket litt annet også. Legebesøk og apotekbesøk med mor. Cafe med mor. besøke far på sykehjemmet med mor. Meningsfulle "oppgaver"

 

:::::::::::::::::::::::

 

 

Snøfri tur

@brittarnhild

Med vakker vinter her på Huseby valgte vi likevel å dra ned til det snøfrie området ved fjorden i dag. Dermed ble det en tur langs Ladestien. På piggfrie vintersko. Vi var tidlig ute, og hadde stien stort sett for oss selv denne vakre formiddagen.

Tenk, gangavstand inn til Midtbyen, og så er naturen så vakker, og så stille. 

En selfie ble det selvsagt underveis, vi dokumenterer jo disse 100 i året-turene våre. Har gjort det i tre år nå, det betyr 300 selfies det! Vi planlegger å fortsette turene i 2025, men da uten å legge ut på Facebook. Men hvem vet, kanskje kan det bli en blogg i stedet.

Etter turen spiste vi lunsj på Franske Nytelser. Mmm, det har de utrolig mye godt, og fristelsene blir jo slett ikke mindre av at vi kan se rett inn i bakeriet, all diktene fra bakingen sprer seg i lokalet, og i dag gikk en av baskerne rundt og delte ut små julekaker til oss som var der. Jammen ble det handlet litt ja!

Og så kom vi hjem til den vakre vinteren.

::::::::::::::::::::

Dagens bok:

Vi har en tradisjon som vi har blitt veldig glad i, Terje og jeg. Etter frokost tar vi med oss te-koppene og setter oss bort i hver vår ørelappstol, og så har vi høytlesning. Har kommet oss gjennom mange bøker etter hvert, blant annet triologien om Søsterklokkene av Lars Mytting. De likte vi veldig godt, så vi så begge fram til Vårofferet av den samme forfatteren. Har snart kommet halvveis nå, og er nok ikke like begeistret som vi var for triologien. Men jammen kan han å skrive denne mannen, og han skaper en spenning som gjør at vi slett ikke kan legge vekk boken uten å ha lest den helt ferdig, til slutt.