@brittarnhild
Vi har ryddet i hagen i dag. Og gjorde det samme i går. Og er slett ikke ferdig. Det må jo bare gjøres når høsten kommer, og jeg liker det like lite hvert år. Det er greit når vi kommer i gang, men det er så trist at sommeren definitivt er over, nå visner plantene, nå blir dagene kortere, nå står vinter og kulde og is utenfor døra og banker på. Jeg har opp gjennom årene laget meg endel knep for å "like" vinteren. Det hjelper litt, men likevel er det trist å vite at denne buketten med vakre solsikker antagelig er den siste jeg plukker fra hagen i år, de nydelige bønnene vi hadde som forrett før fredagskveldens pizza var årets siste. Bondebønner, kokt noen minutter, spiste med salt og en liten smørklatt. Mmmmmm, minst 2 Michelin-stjerner spør du meg.
Kveldens pizza var ekstra god den også. Den siste paprikaen i drivhuset, de to siste squashene, temmelig små, strandaskinke, mozarellost og oregano på en enkel pizzabunn, stekt pøå pizzasteiner på gassgrillen ute på kjøkkenveranda. Fredagspizza, akkurat som vi har hatt fredagspizza hver eneste hjemmefredag i massevis av år.
Og nå sitter jeg her og leser mens jeg egentlig skulle ha pakket kofferten. Vi reiser nemlig til Island i morgen. Jeg har funnet fram badetøy. Det er prioritet nr 1 når man skal til Island, og strikking, prioritet nr 2, og lesestoff, prioritet nr 3. Og så kom jeg ikke lenger, for jeg begynt å lese den ene boka, og da var det vanskelig å stoppe. Jeg er Freyja av Kristín Marja Baldursdóttir. Den første boka hun skrev, og som hun ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for.
Så Jeg er Freyja får rett og slett bli dagens bok, og nå må jeg begynne å pakke.
MÅ bare legge inn en lenke til ukas video på YouTube først, den MÅ du bare se så klart:
Comments
You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.