@brittarnhild
"Var det ikke det jeg visste, at vi hadde noe helt spesielt i vente på Nasjonalmuseet i dag, med utstillingen Sylkvasse sting, til svenske Britta Marakatt-Labba. Med nål og tråd, med stoff og farger, med sin samiske bakgrunn og politiske rettferdssans har hun i mange tiår skapt en kunst som er enkel, som er kompleks, som treffer midt i hjertet et sted. En historieforteller av rang som skaper tankevekkende bilder og får meg til å fundere (videre) på hvordan jeg kan (fortsette å) fortelle min historie."
Teksten over la jeg ut på Facebook etter å ha besøkt Britta Marekatt-Labba sin utstilling tidligere i dag. Utstillingen gjorde et sterkt inntrykk, det var vanskelig å løsrive seg etterpå. Vi prøvde å få med oss enda en utstilling, Kandinskijs "Inn i det ukjente", ei utstilling og en kunstner jeg svært gjerne skulle brukt mye mer tid på, mend et ble nesten umulig. Vi prøvde først, men ga opp, satte oss så i restauranten og spise en nydelig lunsj og prøvde igjen. Da gikk det litt bedre, nok til at jeg skjønner at han er en kunstner jeg gjerne vil sjekke ut nærmere, men det får bli en annen gang.
Litt spesielt er det at jeg ganske nylig har startet litt historiefortelling med nål og tråd på egen hånd. Ikke at jeg verken er eller har planer om å bli kunstner, men sy små historier, ja, det vil jeg gjerne.
Men nå skal jeg første lese boken Broderade Världar av Britta Marakatt-Labba, som jeg kjøpte før vi forlot museet.
Comments
You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.