@brittarnhild
I går reflekterte jeg litt rundt viktigheten av kultur i vår brennende verden. I dag har jeg tenkt mye på hvor viktig det er for meg med rusleturer på egen hånd, i stillhet, uten noe mål egentlig, men så absolutt med mening. Turer hvor jeg egentlig ikke tenker på noe, men lar tankene bare vandre hit og dit, gjerne i takt med skrittene mine.
Mens jeg var i jobb tok jeg ofte en sånn tur før eller etter jobb, eller noen ganger midt i arbeidsdagen, særlig i mørketiden, da ble midt på dagen vandringer i dagslys viktig. Jeg reiste mye i jobben min, i inn og utland og ikke minst til Oslo. Så sant jeg hadde mulighet la jeg inn litt ekstra tid sånn at jeg kunne gå en tur før det var tid for å rekke toget eller flyet hjem. Jeg er jo ikke på jobb denne gangen, men det føles nesten litt sånn likevel, jeg har nemlig tilbragt dagen på Kirkens Hus sammen med tidligere kollegaer. Helt frivillig, veldig koselig og fylt med masse faglig innhold. Men vi skulle ikke møtes før halv elleve, og jeg/vi spiser som vanlig frokost tidlig, så etter frokost rakk jeg en morgentur. Helt alene. Akkurat sånn jeg liker det.
Ekstra fint er det om jeg på disse rusleturene kan oppleve noe nytt, se nye steder, og det var akkurat det jeg gjorde i dag da jeg gikk helt ytterst ut på Sørenga, den nye bydelen i Oslo utenfor Bjørvika. Fant en liten café helt der ute som hadde fantastisk god cappuccino, og virkelig nøt de minuttene jeg hadde tid til å sitte ned.
Og nøt alt jeg opplevde på veien. Kirsebærblomster i full flor, et svanepar, ærfuglhanner med sine ea, hettemåker, et grågåspar med fem nydelige fjærballunger, morgenbadende, en kvinne hastende avgårde på vei til jobb mens hun sendte slengkyss opp til mannen som stod på terrassen og vinket til henne, ei lita jente med ansiktet fullt av nesten tørre meslingeutslett som spiste en is hun fikk av mammaen sin.......åh, livet er så fullt av opplevelser.
Comments