Britt-Arnhilds dagboksblader

Vi måtte jo bare stoppe der.......

@brittarnhild

Da vi kjørte fra hytta og ned til Ulsteinvik for to dager siden ble vi "plutselig" så kaffetørste da vi kom til Sjøholt. Stoppet på første kafeen vi fant, koste oss med cappuccino og varm eplekake med is og fikk oss en god latter da vi oppdaget at hun som laget kaffen hadde strødd den med chilli i stedet for kanel, "å nei, he eg tatt feil, ja, dei to boksane er så like atte" Da vi kom ut oppdaget Terje at det var billig diesel på bensinstasjonen rett ved, så han stoppet der og fylte tanken, mens jeg ville strekke litt på beina. 

På andre siden av gata lå det en bygning jeg gjerne ville se nærmere på, opprinnelig et gammelt historisk trehotell, tenkte jeg, og oppdaget samtidig at foran hotellet lå det en kafe jeg gjerne skulle besøkt, men vi hadde jo akkurat drukket kaffe.......

Så da ble det ikke innen råd enn at vi MÅTTE stoppe der i dag. Vi ankom 10.17 og oppdaget at kafeen åpnet 10.30. Å nei! Har vi tid til å vente? Men ikke før hadde vi tenkt tanken så kom en mann ut og åpnet døra og ønsket oss velkommen inn. Jada, her kunne vi få både kaffe og hjemmebakt kake, og vindusplass med utsyn rett ut til gamle Sjøholt hotell.

"Døråpneren" fikk tak i kona si, Janet, som tydeligvis var den som drev stedet. Ei pratsom og entusiastisk dame som vi etter 10 minutter følte vi hadde kjent lenge.

Jeg hadde nesten ikke tid til å drikke kaffen min, her skulle jeg jo både prate med Janet og se meg rundt i de spennende rommet, og attpåtil handle lokalmat fra butikkutsalget.

Denne søte puta skulle jeg gjerne hatt maken til altså.

Det banker varmt i samlerhjertet mitt når jeg ser en vegg som denne :-)

Janet er nederlandsk, noe et av rommene i kafeen bærer tydelig preg av.

 

::::::::::::::::::::::

Det vet jeg i alle fall, at hit skal jeg tilbake.

 

Fugler, eller blomster, eller.....

@brittarnhild

Vi har vært på fugleøya Runde, og egentlig burde dette vært et innlegg med bilder av mange spennende fugler. Men alle fuglebildene ligger på minnebrikken til fotoapparatet mitt, og jeg har glemt å ta med utstyret jeg trenger for å føre bildene over til Mac´en, så da blir det blomster i stedet. Eller nærmere bestemt drivhus. (Og et gammelt værbitt hus og en vakker gul blomstereng)

Vi er på campingplassen rett ved der stien opp til toppen av Runde ligger. Vi er inne i kiosken for å handle med oss litt niste, campingplasseieren, eller hva han nå er, som står bak disken og skal ekspedere både de som vil leie campingplass, de som har diverse spørsmål og de, som oss, som skal handle litt småting, bruker tid, lang tid. Så jeg lar Terje stå i køen mens jeg går ut for å se på drivhusene som ligger borte i veien. Drivhus kan jeg rett og slett aldri motstå.

Disse drivhusene, gamle og nye, vet jeg ingen ting om, annet enn at i alle fall det ene nye var fullt av blomster og at det drives et gartneri her ute. Jeg rakk å gå litt rundt å titte og ta noen bilder, før Terje kom, og fuglefjellturen vår begynte.

Mens jeg stod i køen sammen med Terje ble to tyske turister ekspedert. De hadde noen spørsmål, og det var da campingplass-eieren sa disse fantastiske ordene: "I was born here. I know everything about everything!" Tenk så fantastisk heldig å ha en sånn selvforståelse :-)

 

::::::::::::::::::::::

Litt egenreklame før jeg avslutter.
Les reisedagbloggen min Caffe Avec da vel.......

 

En god, gammeldags verden, eller.......

@brittarnhild

Det gode, gammeldagse, romantiske, trygge hyttelivet.

Vi spiser frokost, vi leser høyt for hverandre, vi drikker kaffe, vi gjør litt ulike småting hver for oss, vi går tur, vi følger kjøttmeisene som mater fuglene i kassa rett utenfor hytta.......og kjenner oss litt triste når flaggspetten klarer å smette hodet inn gjennom det lille hullet i kassa og ta med seg en fugleunge ut (the survival of the fittest, kjøttmeisen tar jo også levende larver og gir ungene sine, hva er forskjellen liksom), vi nyter godværet og glemmer nesten å bekymre oss for at det er sååå varmt og sååå lite regn i mai (er det de menneskeskapte klimaforandringene.......), vi går tur i vakkert landskap. Tilbake på hytta henter vi vann i brønnen, dusjer i den primitive dusjen vår, griller pølser til middag, hviler litt.......

Så slår vi på nyhetene og hører nye helvetsfortellinger fra Gaza. Vi fortsetter med Debatten, som i kveld handler om Kunstig Intelligens  og framtidsscenarier. Hvor det blant annet spørres - vil menneskeheten slik vi kjenner den i dag overleve dette?

Jeg har ingen svar.
Jeg er bekymret.

Jeg vet jeg MÅ gjøre noe. Jeg MÅ handle.
Men.......

 

 

Jeg ønsker meg en god, gammeldags verden, hvor mennesker er glade i hverandre, gode mot hverandre...... Men hva er en god gammeldags verden, har det noen gang vært en god, gammeldags verden.......

.

Mens tankene svirrer går jeg ut og ser på løvetennene som blomstrer så fint akkurat nå. I en natur skapt av Skaperen. En Skaper som har gitt oss et løfte om ikke å forlate oss.

 

Jeg kan ikke annet enn å tro på det.

Gjørmebad og hageinspirasjon

@brittarnhild

Badingen i Krokvatnet i går var så positivt at vi rett og slett drog på ny badetur i dag vi. Jeg hadde sett for meg saltvann, men Terje var litt skeptisk til temperaturen i havet nå i mai, så det ble Grimsvikvatnet ute på Ertvågsøya. Vi gikk en tur rundt det i vinter en gang og oppdaget da en gapahuk hvor det så ut til å være en fin badeplass. Joda, badeplassen var fin den, men da vi skulle gå ut i vannet viste det seg at det var masse, masse gjørme. Føttene våre sankt dypt ned og vannet ble utrolig grumsete. Så det holdt med en rask dukkert, sånn at vi kan si at vi har badet liksom :-)

Resten av dagen har vi tilbragt i og ved hytta.
Terje jobber med å skifte ut den gamle jørulovnen som har fått en stor sprekk. Det blir en ny Jøtul, nesten lik den gamle.
Jeg koser meg med strikking og broderi på strikk, inspirert av natur og hage og blomster.

"hvem er varmest i landet her"

@brittarnhild

Det finnes kanskje flere lister over "hvem er varmest i landet her", men i en jeg så nå i kveld troner Aure kommune på topp. Det er nettopp i Aure kommune vi befinner oss, og i dag har det vært varmt. Veldig varmt. Godt over 30 grader. Hytta vår ligger i en sørvendt skråning, og har sola rett på seg store deler av dagen. Heldigvis har vi en stor, god parasoll, men likevel. Over 30 grader er i varmeste laget for meg. Godt var det å kunne ta årets første bad i ettermiddag da, men det skjedde mye gjennom dagen før vi kom så langt.

Etter frokost og høytlesning på terrassen (vi holder på med Olav Audunssøn i Hestviken av Sigrid Undset) gikk vi ut på dagens tur. Hadde håpet at det ikke skulle være altfor varm så tidlig på formiddagen, og det holdt nesten stikk. I sola var det varmt, i skyggen gikk det greit.

Det har de siste 2-3 årene vært jobbet med en fruktgård bare et par kilometer fra hytta, innover langs Aursundveien, og vi var nysgjerrige på utviklingen, så vi la turen dit. Der var vi heldige og traff på eieren og fikk høre litt både om hva som har skjedd så langt, og om planer de har framover. Han kunne blant annet fortelle at i Aureveka vil det være åpent i restaurantpaviljongen der, med blant annet servering av fruktgårdens egen cider, FjordSider. Det må vi prøve å få med oss.

Der virker som om de fleste modtsommerblomnstene er i full blomst allerede, og enda skriver vi bare mai. Min tro hvordan dette skal gå framover. Det er veldig tørt i jorda, og varmen ser ut til å fortsette. Heldigvis kom det ei tordenskur i ettermiddag, som kanskje hjalp litt, men likevel....... Jeg tok bilder av ulike blomster. Har jo hatt som mål og tegne/male villblomstene etter hvert som de dukket opp denne våren, men når elle kommer på en gang er det ganske umulig.

Etter lunsj og litt rolig tid på hytteterrassen kjørte vi inn til sentrum og Pinseutstillingen i Gammelkommunehuset. Utstillingen åpner i pinsa, men er heldigvis åpen helga etter pinse også, så vi fikk mulighet til å få den med oss. Selve utstillingen v ar ikke så veldig interessant (sett med mine øyne), men vi drakk kaffe og spise hjemmebakte kaker, og jeg fikk nok en gang sett dette fantastiske teppet som er laget av Anna Vik. Et barnebarn av kunstneren har forært det til kunstfaget i Aure, så nå henger det fast inne i den lille kafeen i Gammelkommunehuset. 

Du kan lese mer om Anna Vik her.

Fra utstillingen i Gammelkommunehuset drog vi videre opp til Klakkan, hvor vi var invitert på kaffe til gode venner som har hytte der oppe. Og det var her årets første bad gikk av stabelen.

Vi har planer om ny badetur i imorgen.......

 

Pensjonister trenger også ferie

@brittarnhild

Det har vært en krevende periode på hjemmebane, men far på sykehjem og mor på rehabilitering etter lårbeinsbrudd. Vi er pensjonister begge to og har tid til å stille opp, men da vi fikk avlastning i dag var det godt å kunne ta ferie og legge ut på reise. Reisen er i første omgang ganske kortreiste, nemlig noen dagen på hytta før vi avslutter med en litt lengre tur, og det er helt greit. Det et Midtnorge som er den store værvinneren denne våren, så da er det ingen steder det er bedre å være. Egentlig skulle jeg vært i Toscana denne uka, og ledet og undervist på strikkeretreat, men det ble avlyst på grunn av for få deltakere, og akkurat nå synes jeg slett ikke det er så dumt.

Bildet over er fra Brekka, på vei til hytta, akkurat på grensa mellom Trøndelag og Møre. Jeg hadde tenkt å stoppe på rasteplassen oppe på toppen, men der var det helt fullt, tydeligvis mange andre som hadde samme ideen, så jeg stoppet i svingen nedenfor og fikk tatt dette bildet før jeg overlot rattet til Terje.

Hytta, Rastarbo, ligger i en solvendt skråning, så her er det varmt. Skikkelig varmt. Både inne og ute. Vi har satt opp parasollen for å få litt skygge, og lufter så godt vi kan, og etter en lang, kald vinter er det selvfølgelig ikke lov til å klage. I stedet skrur jeg ned aktivitetsnivået mange hakk, setter meg på terrassen og nyter utsikten. 

Jeg hadde forresten gledet meg til å plukke liljekonvall i bakken nedenfor hytta. Da vi var her forrige gang var de såvidt kommet i knopp. Og nå var nesten alle avblomstret. Heldigvis fant jeg et skyggefullt område hvor det fortsatt stod igjen noen i blomst, nok til at jeg fikk plukket en liten bukett.

Det er ikke så mye som blomstrer i hyttehagen heller, det har nok vært altfor varmt og tørt de siste ukene, men en løytnantshjerte synger såvidt på siste verset. 

Klokka er 22, det er fortsatt mange og tjue grader, og jeg lurer på hvordan natta vil bli.

 

Sylkvasse sting

@brittarnhild

"Var det ikke det jeg visste, at vi hadde noe helt spesielt i vente på Nasjonalmuseet i dag, med utstillingen Sylkvasse sting, til svenske Britta Marakatt-Labba. Med nål og tråd, med stoff og farger, med sin samiske bakgrunn og politiske rettferdssans har hun i mange tiår skapt en kunst som er enkel, som er kompleks, som treffer midt i hjertet et sted. En historieforteller av rang som skaper tankevekkende bilder og får meg til å fundere (videre) på hvordan jeg kan (fortsette å) fortelle min historie."

Teksten over la jeg ut på Facebook etter å ha besøkt Britta Marekatt-Labba sin utstilling tidligere i dag. Utstillingen gjorde et sterkt inntrykk, det var vanskelig å løsrive seg etterpå. Vi prøvde å få med oss enda en utstilling, Kandinskijs "Inn i det ukjente", ei utstilling og en kunstner jeg svært gjerne skulle brukt mye mer tid på, mend et ble nesten umulig. Vi prøvde først, men ga opp, satte oss så i restauranten og spise en nydelig lunsj og prøvde igjen. Da gikk det litt bedre, nok til at jeg skjønner at han er en kunstner jeg gjerne vil sjekke ut nærmere, men det får bli en annen gang.

Litt spesielt er det at jeg ganske nylig har startet litt historiefortelling med nål og tråd på egen hånd. Ikke at jeg verken er eller har planer om å bli kunstner, men sy små historier, ja, det vil jeg gjerne.

Men nå skal jeg første lese boken Broderade Världar av Britta Marakatt-Labba, som jeg kjøpte før vi forlot museet.

 

 

En morgentur ut på Sørenga

@brittarnhild

I går reflekterte jeg litt rundt viktigheten av kultur i vår brennende verden. I dag har jeg tenkt mye på hvor viktig det er for meg med rusleturer på egen hånd, i stillhet, uten noe mål egentlig, men så absolutt med mening. Turer hvor jeg egentlig ikke tenker på noe, men lar tankene bare vandre hit og dit, gjerne i takt med skrittene mine.

Mens jeg var i jobb tok jeg ofte en sånn tur før eller etter jobb, eller noen ganger midt i arbeidsdagen, særlig i mørketiden, da ble midt på dagen vandringer i dagslys viktig. Jeg reiste mye i jobben min, i inn og utland og ikke minst til Oslo. Så sant jeg hadde mulighet la jeg inn litt ekstra tid sånn at jeg kunne gå en tur før det var tid for å rekke toget eller flyet hjem. Jeg er jo ikke på jobb denne gangen, men det føles nesten litt sånn likevel, jeg har nemlig tilbragt dagen på Kirkens Hus sammen med tidligere kollegaer. Helt frivillig, veldig koselig og fylt med masse faglig innhold. Men vi skulle ikke møtes før halv elleve, og jeg/vi spiser som vanlig frokost tidlig, så etter frokost rakk jeg en morgentur. Helt alene. Akkurat sånn jeg liker det.

Ekstra fint er det om jeg på disse rusleturene kan oppleve noe nytt, se nye steder, og det var akkurat det jeg gjorde i dag da jeg gikk helt ytterst ut på Sørenga, den nye bydelen i Oslo utenfor Bjørvika. Fant en liten café helt der ute som hadde fantastisk god cappuccino, og virkelig nøt de minuttene jeg hadde tid til å sitte ned.

Og nøt alt jeg opplevde på veien. Kirsebærblomster i full flor, et svanepar, ærfuglhanner med sine ea, hettemåker, et grågåspar med fem nydelige fjærballunger, morgenbadende, en kvinne hastende avgårde på vei til jobb mens hun sendte slengkyss opp til mannen som stod på terrassen og vinket til henne, ei lita jente med ansiktet fullt av nesten tørre meslingeutslett som spiste en is hun fikk av mammaen sin.......åh, livet er så fullt av opplevelser.

 

Du skal ikke tåle så inderlig vel.......

@brittarnhild

Vi er inne i en slags opplevelsesbølge for tiden. Det startet med at jeg ga Terje en bursdagsgave som innehold minst en ulik kulturell opplevelse pr måned i 2024. Så fant vi fort ut at dette kunne bli en felles bursdagsgave til oss begge to. Nå er vi i mai og vi har vært på pianokonsert i konserthuset på Tenerife, opera i Kristiansund, teater i Trondheim (flere ganger), pianokonsert med Leif Ove Andsnes, konsert med kor/orkester fra Ukraina, konsert og diverse utstillinger i Stockholm, og nå i dag konsert i Den norske Opera og Ballett i Oslo med Marianne Beate Kielland og "10 italienske elskere"

Det har vært vakker musikk, historier, krevende teater som treffer det dypeste og såreste i oss, lekende elskovmusikk fra 1600-tallet, Harriet Backers bilder og Agatha Backer Grøndals musikk i Stockholm, og en helt masse mer.

Og enda er vi bare i mai.

Jeg opplever sterkere og sterkere at kultur er noe som beriker livet, stadig oftere på en måte jeg ikke trodde var mulig. Det gir opplevelser som tar meg langt ut av hverdagen, inn i galakser jeg ikke visste om, inn i følelser gjemt dypt, dypt der inne et sted.

Vi er noen dager i Oslo nå. Gikk en tur i Slottsparken før konsert med de "ti elskerne", bilde av kronprinsesse Märta og kirsebærblomstene er derfra. Før vi drar hjem er planen å besøke det nye Nasjonalmuseet, og forhåpentligvis en vandretur i skulpturparken på Ekeberg. Vi glemmer ikke at verden brenner, at Russland fortsetter å angripe Ukraina med uforminsket styrke, at det dør tusenvis av uskyldig på Gaza, at sult fortsetter å ramme land og folkeslag i Afrika. At nør og lidelse og urettferdighet finnes. Men jeg tror at møter med kunsten og kulturen gir styrke. Den styrken vi trenger til å holde ut, til å kjempe, på denne sårede jord.

 

 

90 års forskjell

@brittarnhild

Eline har besøkt oldefar for første gang i dag. Eline ble født i 2023, oldefar i 1933. Det er 90 år mellom dem, og det var "kjærlighet ved første blikk". I alle fall fra oldefars side. Eline var nok litt mer skeptisk, men måtte bort å ta på fingrene og hendene hans. Tenk alt det de hendene har opplevd. Tenk alt det Elines hender skal oppleve. Verden er merkelig. Verden er vidunderlig. Vi forstår bare en liten brøkdel av den, men vi kan undres, glede oss, fryde oss.......vi kan åpne våre hender og ta imot.