@brittarnhild
Det er ikke mye tid til strikking disse dagene, vi er jo på farten nesten hele tiden. Og stortrives med det. Men et par strikkeprosjekt ble med i kofferten, blant annet en pose bittesmå nøster med gult garn, sokkegarnrester jeg har "arvet" av Brit. Dette må bli et par solsnusokker, tenkte jeg rett før jul da jeg sorterte garnet jeg hadde fått, og samlet alt det gule i en egen pose. Første sokk ble nesten ferdig på flyturen nedover, og nå er sokk to ferdig også.
Så fikk jeg en ide om å kjøre opp i området ved mandeltredalen og ta bilde av sokkene der, med svart lavastein og vakre aeoniumer som bakgrunn. Terje var med, vi kjørte opp og jeg gikk ut for å fotografere. Au! De svarte lavastainene er jo som kniver å gå på jo. Det ble foret slutt på fotograferingen.
Men turen var slett ikke bortkastet. Vi kjørte videre opp til Erjos, og gikk en tur i det frodige landskapet der, som er helt annerledes enn de golde områdene sør på øya.
Da vi begynte å gå kom tåka rullende opp dalen. Den ble tettere og tettere, ei stund kunne vi bare se et par meter rundt oss. Men så lettet den, og vi var midt i det vakre landskapet igjen.
Vi er bare noen kilometer unna det golde landskapet rundt Mandeltredalen og landsbyen Santiago del Teide, men naturen her er helt annerledes. Vi har passert det høyeste punktet lands veien og er over på nordsiden av øya, og både tåke og regn er nok mye vanligere her en på sørsiden.
Området vi vandrer gjennom er gammel laurbærtreskog.
Vi avslutter med å gå litt gjennom landsbyen Erjos. Jeg fascineres over ulikhetene mellom velholdt og absolutt ikke velholdte hus.
Comments