Britt-Arnhilds dagboksblader

Flyttesjau

@brittarnhild

I mer enn 25 år nå har jeg samlet på julekrybber, og samlingen begynner etter hvert å bli ganske står. Et sted mellom 150 og 200 vil jeg tro, men jeg er ikke helt i mål med å telle enda, og samlingen vokser jo stadig. Bildet over viser en av de aller nyeste, kjøpt på Tenerife nå i januar. 

I flere år har jeg oppbevart samlingen nede i et gjesterom i kjelleren, i to skap med glassdører. Men der er det jo ingen som ser alle de vakre krybbene jeg har, så nå har jeg bestemt meg for å foreta en liten ommøblering. De to skapene på bildet står mellom entreen og stua, og der har jeg reiselitteratur-biblioteket mitt. Nå skal de bøkene få flytte ned i kjelleren, og så skal julekrybbene få komme opp.

Det tar tid, faktisk kommer det til å ta mange dager, for underveis må jeg jo passe på å få tatt bilder av alle de krybbene jeg enda ikke har fotografert og katalogisert. Her er de hellige tre konger fra en krybbe fra Nepal.

Denne enkle tiffany-krybba er også helt nå, fra vinterens tur til Tenerife.

Og denne kjøpte jeg i India i 2008, da jeg første gang besøkte min "mamma India". 

 

Jul enda ei stund

@brittarnhild

Vi lot jula stå framme da vi på nyttårsaften fløy sørover. Og nå får den stå et par dager til mens vi bruker tiden på gamle foreldre som trenger omsorg og hjelp.

 

Hjemme igjen

@brittarnhild

Jammen ble det litt av en overgang, å komme hjem til iskaldt hus og iskaldt vintervær etter å ha vært to uker i sol og sommer. Flyet var forsinket og det var litt krøll med flytaxien på Værnes, så det var langt på natt da vi kom hjem, og bare å krype til køys. Og da vi våknet var det hverdag! Terje hadde en avtale og drog av gårde etter frokost, mens jeg pakket ut og holdt liv i peisen.

Etter hvert drog vi til mor og tok henne med ned på sykehjemmet til far. Vi drog hjem og spiste middag, og da ettermiddagen kom klarte jeg ikke å vente lenger. Jeg bare måtte ta i bruk den nye hagedagbok jeg hadde kjøpt på Tenerife,

og jeg måtte så de aller første frøene.
På bildet ser dere to frøposer med hibiscusfrø som jeg kjøpte på Tenerife. Jeg venter litt enda med å så de, så først ute ble en type cherrytomater.

 

Før hjemreisen

@brittarnhild

Noen dager må jeg bare kopiere fra den engelske bloggen min for å prøve å komme ajour her:

 

The last day has arrived. In the afternoon a plane will take us away from our two weeks in the sun, back to winter in Norway.
We don't have to check out until noon, so we go for a walk in the morning and stop for a cup of coffee along thew way. It is Sunday and many cafés are closed, but finally we find an open one.

Back at the hotel we pack, fill up the dar with our suitcases and drive to Los Abrigos, a finish village on the way to the airport. It is much more quiet here than in Los Cristianos. We aften go here for coffee and a stroll, but today lunch in one of the many small restaurants on the way down to the harbour is our goal.

We are lucky and get a table just before the restaurant fills up, and we feel even more lucky when the paella arrives. Wow, what a feast. Now we are prepared and ready for the long travel home.

 

Mandeltredalen

@brittarnhild

Noen ganger må jeg bare kopiere fra den engelske bloggen min for å prøve å komme ajour her:

 

 

If you travel up in the mountains northwest on Tenerife you might be lucky and find the valley of the almond trees. With even more luck you find the trees in bloom.

The legend tells about a farmer falling in love with a Nordic girl. They married and she moved to his remote farm high up among the volcano stones. The air was filled with love, but after a few years the farmer knew that something was not quite right. "I am missing the snow of my homelands winter" the woman cried. The man thought long and hard and one day he came up with the perfect solution. He filled the black valley with almond trees. They bloomed in January and when his wife danced under them the petals fell, covering her just like snowflakes.

   

We go up there every January when we are in Tenerife.
The lovely blooming inspires me, to photograph, to write, to paint, to live.....

 

Pianokonsert med Evgeny Kissin

@brittarnhild

Noen dager må jeg bare kopiere fra den engelske bloggen min for å prøve å komme ajour her:

 

Terje had his birthday last week, and part of my birthday gift (actually it is also part of his gift to me) is a concert in the great concert hall in Santa Crus, on Tenerife. We have been in Santa Cruz several times and always been almost kind of star struck when we pass the concert hall. It is so beautiful. One year we even went inside and had coffee in the little coffee shop, but this year it was time for the final step, a concert.

     

We came early and found a parking spot close by. Somebody had told us to make sure to look at the stones down by the sea. We did and this is what we saw. Quite a few portraits of world known musicians.

     

Then we did a walk in the city. We had coffee, we had dinner, we strolled around and we even did some exercise, in our "best clothes". And had a lot of fun of course.

And finally the time for the concert had come.
A piano concert with Evgeny Kissin!

We had not heard of him, but I sent a message to my youngest brother, the musician/conducter and he could tell me - he is world known.

He played for two hours, Chopin, Beethoven, Mozart, Brahms, Shumann, Tchaikovsky
 and more.......and it was mesmerising. Absolutely mesmerising. The applause would never end and we were given three extra pieces.

Kissin is now on my list of favourites on Spotify and if I ever get the chance, I will go to more of his concerts.

 

Velkommen til Maipas del Güímar

@brittarnhild

Welcome to Maipas del Güímar, a volcanic territory of extraordinary beauty!

Vi oppdaget dette området, med utsikt direkte over til Gran Canaria, for noen år siden, og skjønte fort at dette flate området var et perfekt sted for oss (les: meg) å gå tur. 

Rett etter at vi har parkert, før vi kommer ut på selve turstiene, må vi gjennom et lite område med hus bygd inn i lavasteinene. Vi ser hver gang tegn til liv, men har egentlig aldri sett folk her. Mon tro hvordan livet i disse hjemmene arter seg? 

Men snart er vi ute i ensomheten.

     

Det blir ekstra spennende og interessant å vandre når vi finner informasjon om planter dyr og hvordan folk levde her I tidligere tider. 

 

     

Med ett dukker det opp en julekrybbe. Kan den være satt opp som et slags minnesmerke? Jeg må fram med kameraet så klart.

 

Kaffe under julestjernetrærne

@brittarnhild

 

Vi har på nytt tatt turen opp til den frodige nordsiden av øya. Vi starter oppe i åsene, i La Orotava, hvor vi spiser lunsj oppe på taket av en liten restaurant, omgitt av store julestjernetrær.

 Jeg leste først om både denne byen og Puerta de la Cruz, som ligger nede ved havet, i en av Marianne North sine bøker. Marianne North reiste verden rundt og malte de fantastiske blomsterbilder. Hun har et eget hus hvor bildene hennes henger tett i tett i Kew Gardens i London.

Hun skrev om en liten botanisk hage som vi har besøkt flere ganger. Men her i La Orotava finner vi stadig nye hager, minst en ny en hver gang vi besøker byen ser det ut til.

 

Jeg faller for fristelsen og kjøper to frøposer, en med gule og en med røde hibiscus.

På ettermiddagen kjører vi ned til Puerta De la Cruz. Der er det også flere, vakre botaniske hager, men de rekker vi ikke å besøke i dag. Det får bli en annen gang.

 

Solsnusokker på lavastein og vandring i laurbærskog

@brittarnhild

Det er ikke mye tid til strikking disse dagene, vi er jo på farten nesten hele tiden. Og stortrives med det. Men et par strikkeprosjekt ble med i kofferten, blant annet en pose bittesmå nøster med gult garn, sokkegarnrester jeg har "arvet" av Brit. Dette må bli et par solsnusokker, tenkte jeg rett før jul da jeg sorterte garnet jeg hadde fått, og samlet alt det gule i en egen pose. Første sokk ble nesten ferdig på flyturen nedover, og nå er sokk to ferdig også.

Så fikk jeg en ide om å kjøre opp i området ved mandeltredalen og ta bilde av sokkene der, med svart lavastein og vakre aeoniumer som bakgrunn. Terje var med, vi kjørte opp og jeg gikk ut for å fotografere. Au! De svarte lavastainene er jo som kniver å gå på jo. Det ble foret slutt på fotograferingen. 

Men turen var slett ikke bortkastet. Vi kjørte videre opp til Erjos, og gikk en tur i det frodige landskapet der, som er helt annerledes enn de golde områdene sør på øya.

     

Da vi begynte å gå kom tåka rullende opp dalen. Den ble tettere og tettere, ei stund kunne vi bare se et par meter rundt oss. Men så lettet den, og vi var midt i det vakre landskapet igjen.

Vi er bare noen kilometer unna det golde landskapet rundt Mandeltredalen og landsbyen Santiago del Teide, men naturen her er helt annerledes. Vi har passert det høyeste punktet lands veien og er over på nordsiden av øya, og både tåke og regn er nok mye vanligere her en på sørsiden.

Området vi vandrer gjennom er gammel laurbærtreskog.

Vi avslutter med å gå litt gjennom landsbyen Erjos. Jeg fascineres over ulikhetene mellom velholdt og absolutt ikke velholdte hus.

 

Utseende kan lett bedra

@brittarnhild

Siden vi har leiebil mens vi er på Tenerife har det nesten blitt som en liten hobby det å finne nye små og store fiskelandsbyer, og spise lunsj der, eller ta en kopp kaffe hvis det er midt mellom måltidene. I dag har vi hatt en veldig interresant formiddag oppe i Vilaflor, som jeg har skrevet om på Britt Arnhild´s House in the Woods, og nå vil vi ned til haven og spise sjømatlunsj. I første landsbyen vi kommer til finner vi ingen restaurant, det lå en bar eller to der, og for alt vi vet serverte de lunsj, men vi drog videre og kom til San Miguel de Tajao. Vi fant et sted som så sjarmerende ut, helt nede ved havnen, men der var det fullt. Så oppdaget vi at det var fullt av folk inne på Delicias del Mar, vi begynte å bli veldig sultne og bestemte oss for å prøve, og så ble det blant feriens beste matopplevelser.

Vi fikk et lite bord akkurat i inngangen, satte oss ned og spurte etter menyen. "There it is" sa kelneren og pekte på disken som bugnet av dagsfersk sjømat. Her var det bare å komme fram og peke, noe vi gladelig gjorde.

     

Nå er vi kanskje ikke så veldig modige i matveien, men jeg elsker både reker og blekksprutringer, så da ble det det. Med små grønne paprika med havsalt som forrett.

Og gjett om det smakte.

 

Etter maten gikk vi en tur rundt i landsbyen.

Og jammen fant vi en julekrybbe her også. Enhver landsby og by har sin egen ser det ut til, og det samme har enhver kirke. Det blir mange julekrybber å nyte for en julekrybbesamler.