@brittarnhild
Vet du hvordan man spiser ene elefant?
Jo, man tar et tygg om gangen!
Og det er nettopp det jeg gjør for tiden, jeg tar et tygg om gangen, og får på den måten spist mer og mer av elefanten.
Hva er elefanten da? spør du. Og det skal jeg fortelle deg. Det er alt restegarnet jeg har samlet opp gjennom et 60 år langt strikkeliv. Ikke at jeg har sånne enorme mengder som jeg hører andre strikkede snakke om. Kilovis med garn. ja, titalls kilo og noen har sågar over 100 kilo garn liggende. Å nei, så langt der i fra. Men jeg, som aldri klarer å kaste noen ting, jeg kan jo alltids få bruk for det, har store, små og mest av alt bittesmå garnnøster liggende. Nå er det meste sortert, jeg kjøper ikke noe nytt og jeg har som mål å skape vakre og gjerne praktiske ting av alle disse restene.
Som jeg skrev i går så er det begrenset hva jeg får til å strikke/hekle, men litt blir det hver dag. Noen dager bare noen få masker, andre dager mer. Og utrolig nok får jeg laget både det ene og det andre og det tredje og det fjerne på denne måten. Det utfordrer kreativiteten, ikke minst, og elefanten krymper.
Jeg jobber med restegarnet mitt, lager noe utav det, så det ikke blir så mye å rydde for dere den dagen dere skal rydde etter meg op pappa, sa jeg til en av døtrene. Hun så på meg, himlet med øynene og utbrøt - men mamma, restegarn hadde vi jo helt sikkert bare kastet uansett.
Nå ja, nå slipper de det. Nå skaper jeg noe utav det. Som det du ser på bildene i dag. Et teppe til Lykke, en av dukkene til barnebarn Vida. Og Vida elsker gult og rosa. Så da så.
Comments
You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.