@brittarnhild
En bursdag, hva er nå egentlig det da?
Ens egen dag. En markering. En feiring.
Det er min bursdag i dag. 65 år. Like gammel som mormor var da jeg ble født. Mormor fikk sitt tredje barnebarn (meg) et par måneder etter sin bursdag. Jeg får mitt fjerde barnebarn om noen måneder. Mormor ble enke 4 med etter sin 65års dag, morfar hadde kreft i spiserøret og døde på Rikshospitalet. Min Terje lever i beste velgående og det håper jeg da virkelig han fortsetter med veldig lenge enda. Mormor feiret sin dag den 28.februar, storfamilien var invitert men mange kunne ikke komme pga altfor mye snø. Jeg feiret med barn og barnebarn på hytta på langfredag, og skal ha ny feiring med venninner i morgen. Med våren i anmarsj.
Jeg har tenkt mye på mormor de siste dagene. Antagelig på grunn av dette med "felles" 65års dag. Jeg har også tenkt mye på hva en bursdag egentlig er, hvilke forventninger har jeg til den, hva gleder jeg meg til, hva betyr det egentlig å bli "et år eldre"?
For å ta det siste først. Alder har jeg et veldig avslappet forhold til. Jeg synes egentlig det er mest stas jeg å bli et år eldre, og akkurat nå er 65 en helt perfekt alder. Forventninger synes jeg er vanskeligere. Jeg har opp gjennom livet hatt veldig store forventninger til "dagen min", men et sted på veien har de forsvunnet. De ligger nok igjen som snublesteiner (les skuffelser) på veien tror jeg. Altfor store forventninger fører gjerne til det. Så da jeg la meg i går kjente jeg at jeg rett og slett ikke hadde noen forventninger til dagen i dag. Lå lenge og grunnet på det før jeg sovnet. Er det sånn at jeg har mistet evnen til å ha forventninger, til å glede meg til noe, glede meg sånn at det kiler i magen? Blir rett og slett den evnen svakere med årene? Jeg håper ikke det, for det vil gjøre livet mye mer grått og trist enn hva det kan være?
Jeg roter meg inn i filosofiske betraktninger her kjenner jeg. Men altså, det jeg bestemte meg for før jeg sovnet var at jeg (i mangel av forventninger kanskje?) ville satse på å leve denne dagen i nuet, fryde meg over øyeblikkene, små eller store, rett og slett leve, være.
Det kjenner jeg at jeg har klart i dag.
Og det føles godt.
Comments