@brittarnhild
Når starter ting egentlig?
Jammen ikke godt å vite.
Jeg kunne gått helt tilbake til tidlig barndom, da gleden over bøker ble vakt i meg. Bestefar som leste på sengekanten, bøker til jul og bursdag, skolebibliotek, det gamle biblioteket nede i byen med vegger fulle av bokhyller, men ikke fra gulv til tak, over hyllene var det nemlig fantastiske malerier malt rett på veggen og før jeg konsentrerte meg om innholdet i hyllene måtte jeg alltid ta en runde rundt og se på maleriene. Etter hvert fikk jeg mitt eget bibliotek, som nå, 60 år og flere tusen bøker senere, stadig vokser. Biblioteket ble på en måte litt glemt, jeg vil gjerne eie boka, bøkene jeg leser, bøker som som regel leses med blyant og som alle får eselører og gjerne hele sider som brettes inn.
Så var vi i Oslo for i forrige måned. Det nye Deichman i Bjørvika stod på planen (pluss flere andre ting) Kom dit bare noen dager etter at det hadde vært brann og vannskader, men til min lettelse var skadene mindre enn fryktet og biblioteket var åpnet igjen. O, åpenbaring. Hadde jeg bodd i Oslo hadde jeg dratt hit hver dag, minst.......jeg var iallfall innom hver dag mens vi var i hovedstaden. Siste dagen, før vi satte oss på toget nordover, var vi innom Eldorado i Torggata. Skulle bare se, ikke kjøpe, men så fant jeg The Library Book av Susan Orlean, måtte bare kjøpe den, begynte å lese på toget og ble helt oppslukt.
Har ikke tenkt å gi noen utfyllende bokanmeldelse, men boka handler om den tragiske brannen i Los Angeles Public Library i 1986, hvor mer enn 400.000 bøker ble ødelagt. Boka har 300 sider og i tillegg til å fortelle om brannen er den en kjærlighetserklæring både til biblioteket i Los Angeles og til alle bibliotek i verden. Jeg skjønte plutselig at jeg i flere tiår, uten å vite om det, har savnet Biblioteket. Da jeg forrige uke ryddet atelieret mitt og det gamle bibliotekkortet mitt dukket opp, skjønte jeg at det var på tide å oppsøke biblioteket igjen, og da datteren og to barnebarn kom innom oss i formiddag på vei til vårt lokale bibliotek på Saupstad var jeg ikke i tvil - jeg ville være med dem.
Tok med meg det gamle bibliotekkortet, greit å sjekke om det fortsatt er gyldig, tenke jeg, men jeg tok ikke med meg noen veske, hadde ikke planer om å låne noe, ikke denne gang i hvert fall.
Nå har det blitt kveld og jeg sitter her med tre bibliotekbøker foran meg som jeg gleder meg som en unge til å lese;
Den ville hagen av Dave Goulson, Årets ritualer av Helene K Næss og Halvmorderen av Håkan Nesser. Dessuten står jeg på venteliste for å få låne Tatovøren i Auschwich av Hetaher Morris. den skal vi samtale om på neste møte i litteraturgruppe mi og jeg trenger jo ikke kjøpe den selv når jeg kan låne den på biblioteket :-)
Og datter og barnebarn (6 og 3 år) hadde heldigvis vogna til minstemann med seg, det var en stor pose bøker som ble med hjem.
::::::::::::::::::::::::::::::
Stadig både bøker og opplesing i Britt Arnhilds verden.
Her er den ferskeste episoden:
Comments