Britt-Arnhilds dagboksblader

Snart klar for hyttetur

@brittarnhild

Vi skal på hytta i dag.......snart. Vet ikke helt når, for bilden er på service. Noe programvare som skal oppdateres.

Vi trodde services skulle grå fort. Så ringte Terje bort i går for å høre, og fikk vite at det sikkert kom til å ta halve dagen.......

Nå har halve dagen gått og vi har ikke hørt noe, så da kan jeg jo like godt legge ut noen bilder fra hagen som jeg tok i går. Her er en mangold som fikk bli med inn og ble til hovedingrediens i en omelett vi hadde til middag i går.

Jeg har pakket ferdig, jeg har vannet planter inne, matet fugler ute og er klar til å dra, men.......

.......mon tro hvor lang tid det vil ta med bilen?

Terje ringer bortover, og vi får vite at en del mangler så bilen blir dessverre ikke ferdig i dag. 
???????

Så drar Terje bort og henter den uferdige bilen, og vi kommer oss endelig avgårde.

 

Med Bjørn i Olavshallen

@brittarnhild

Litt av ei kulturell uke dette. På mandag var det Litteraturhuset med Thorvald Steen, i går kveld var det Olavshallen med Bjørn Eidsvåg, i kveld er det litteraturgruppe hos Ruth, hvor vi skal samtale om boka Der det finns fuglar av Maren Uthaug.

Kunne ha skrevet masse om konserten med Bjørn Eidsvåg, men lar det være for ikke å fornærme noen.......jeg reagerte svært negativt på måten han nedsnakket sine besteforeldre....... men altså.......

 

Innspillingsdag

@brittarnhild

I

Innspillingsdager er dager jeg gleder meg til. Står opp om morgenen og vet at dette blir en god dag.
.
Ekstra spennende ble det etter at jeg begynte å lage annenhver episode på engelsk. Finner jeg noe enteressant å snakke om i dag mon tro? Og hvilke videosnutter har jeg tatt i løpet av de siste to ukene? Hva skal jeg vise i den norske episoden, og hva i den engelske?

En ny utfordring er det dessuten blitt fordi jeg i grunnen strikker mindre og mindre, lar håndledd og fingre hvile mer. Dermed er episodene mindre typisk "strikkepodcast" og hva vil jeg at de skal være da?
.
Noen ganger har jeg det klart for meg flere uker i forveien hva episoden skal handle om, andre ganger skjer det på impuls.......nesten. Som i dag da jeg satt og spiste frokost, kikket ut gjennom vinduet og så alle nypene på et par av rosene.

 

På Litteraturhuset med Thorvald Steen

@brittarnhild

Jeg var på Litteraturhuset i går kveld, med Beate og Ingjerd. Et sterkt og interessant møte med forfatteren Thorvald Steen under tittelen "Om å gi slipp men ikke gi opp."

Han tok oss med inn i tankerekker knyttet til det å leve med kronisk, uhelbredelig sykdom, sorteringssamfunnet, psykiatriens utfordringer, transhumanisme, depresjon kontra melankoli og en hel masse andre ting.

Jada, jeg ble stiv og vond i kroppen av å sitte på de harde, ukomfortable som biblioteket tilbød, men jeg holdt ut, for det Steen hadde å by på var svært interessant og ga næring til egne tanker.

Jeg "møtte" Thorvald Steen første gang under et foredrag han holdt om Istanbul på Olavsfestdagene 2013. Ikke lenge etterpå skulle jeg til Istanbul med Nidaros biskop og proster og ledergruppa i bispedømmet. Jeg hadde ansvaret for å legge opp turen, i samarbeid med et reisebyrå, så jeg tok kontakt med Steen og fikk flere gode tips som var nyttige i planleggingen.

Det første jeg gjorde var å kjøpe, og lese, boken hans Historien om Istanbul. Og som en kan se av bildet over, det har blitt flere bøker etter hver. Det hvite badehuset fikk jeg forresten litteraturgruppe til å lese også.

 

Mange slags dagbøker og et kreativt sted

@brittarnhild

Noen skriver dagbok, andre gjør det ikke. 
Jeg har skrevet dagbok helt fra jeg lærte meg å skrive bokstaver. Ikke hver dag, ofte ikke hver uke heller, men gjennom snart 60 år må det ha blitt titusener av ulike dagboksindlegg. Om ikke hundre tusener.

En dag har jeg lyst til å skrive litt mer om de ulike dagbøkene jeg har, men i dag vil jeg klare meg med å minne meg selv om at denne bloggen, Britt Arnhilds dagboksblader, var tenkt å være et sted hvor jeg jevnlig kunne legge ut bilder og litt tekst fra hverdager og andre dager. Så har det ikke akkurat blitt sånn, men jeg trenger jo ikke av den grunn stoppe helt med å legge ut, så her er jeg :-)

Jeg valgte å ta lunsjen ved Lauglovatnet i dag. Terje er jo også pensjonist nå, men i dag var han opptatt, først sammen med et par naboer med dugnad på friområdet borte ved barnehagen, og så skulle han etter hvert ned på uammeljobben sin for å hilse på tidligere kollegaer.

Det er ikke lange biten å gå fra parkeringsplassen og bort til Lauglovatnet, men så går det fint an å gå litt rundt omkring i området om det er skrittelling som er målet. Jeg gikk litt ekstra i dag, men satt stort sett på favorittstedet mitt nede ved vannet. Spise to skiver brunost og noen sjokoladebiter, drakk kaffe, strikket litt på vintervannsokkene, leste noen sider fra Agatha Christies selvbiografi (bade strikketøy og bok ligger fast i sekken) og tok litt film og bilder.

Vannene i Bymarka, og kanskje særlig dette stedet nede ved Lauglovatnet har blitt et sånt sted hvor jeg finner kreativitet. I fjor på denne tiden skrev jeg en legende mens jeg satt akkurat her (den ble vel egentlig ikke ferdigskrevet og ligger i dan forrige papirdagboka mi, må ta den fram igjen.......), i dag ble jeg sittende å se på det stille vannet hvor trær og skyer speilet seg. Som om vatnet malte akvareller.